GSI Helmholtzzentrum für Schwerionenforschung
GSI Helmholtzzentrum für Schwerionenforschung | |||
![]() | |||
Type | Gesellschaft mit beschränkter Haftung | ||
---|---|---|---|
Skipa | 1969 | ||
Hovudkontor | Wixhausen, Darmstadt | ||
Tilsette | 2 000 ![]() | ||
Nettstad | https://www.gsi.de/ ![]() |
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/0/0e/Model_of_GSI_Helmholtzzentrum_f%C3%BCr_Schwerionenforschung.jpg/220px-Model_of_GSI_Helmholtzzentrum_f%C3%BCr_Schwerionenforschung.jpg)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/4/41/ESR01.jpg/220px-ESR01.jpg)
GSI Helmholtzzentrum für Schwerionenforschung (Helmholtz-senter for forsking på tunge ion) i Wixhausen i Darmstadt er eit forskingsinstitutt grunnlagt i 1969 som Gesellschaft für Schwerionenforschung (GSI).
Instituttet er mellom anna kjent for å ha oppdaga seks grunnstoff: meitnerium (1982), hassium (1984), darmstadtium (1994), roentgenium (1994), bohrium (1996), og copernicium (1996). I tillegg til grunnforsking driv insituttet praktisk medisinsk forsking.
Det eldste og viktigaste verktøyet på instituttet er den lineære partikkelakseleratoren Universal linear accelerator (UNILAC) som kan akselerere ion til 20 % av lysfarten. I 1990 fekk instituttet tilført synkrotronen SIS18, som kan akselerere ion til 90 % av lysfarten og lagringsringen ESR.
Kjelder
- Denne artikkelen bygger på «GSI Helmholtzzentrum für Schwerionenforschung» frå Wikipedia på bokmål, den 16. april 2013.