Kongeriket Kypros
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/7/7f/Coat_of_Arms_of_the_House_of_Lusignan_%28Kings_of_Cyprus%29.svg/220px-Coat_of_Arms_of_the_House_of_Lusignan_%28Kings_of_Cyprus%29.svg.png)
![](http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/b/b1/Fort_pafos.jpg/220px-Fort_pafos.jpg)
Kongeriket Kypros (gresk Βασίλειον τῆς Κύπρου) var eit krossfarar-kongerike på øya Kypros i seinmellomalderen.
Øya vart erobra frå Isak Komnenos, ein lokal guvernør og herskar. Han hadde utropa seg sjølv som keisar av det bysantinske riket. I 1191 vart han sigra over av kong Rikard I av England, i løpet av det tredje krosstoget. Rikard selde så øya til Tempelriddarordenen, som i sin tur selde vidare til Guy de Lusignan i 1192. Rikard sitt krosstog hadde slege feil, og Guy vart avsett frå Kongedømet Jerusalem. Broren og etterfylgjaren Amalrik I av Kypros, fekk tildelt kongekrona og kongetittelen av keisar Henrik VI av Det tysk-romerske riket. Ein liten minoritet av romersk-katolske budde mest i byar ved kysten. Døme på ein slik by var Famagusta, men òg i innlandsbyen og den tradisjonelle hovudstaden Nikosia (Levkosía). Romersk-katolikkane hadde styringsmakta, medan greske innbyggjarar budde mest på landsbygda. Slik var maktstrukturen mykje lik Kongedømet Jerusalem.
Kjelder
- Denne artikkelen bygger på «Kingdom of Cyprus» frå Wikipedia på engelsk, den 28. august 2006.