Vitskap i 1900

Vitskapsåret 1900 er ei oversikt over hendingar, prisvinnarar, fødde og døde personar tilknytte vitskap i 1900.

• Ferdinand von Zeppelin bygde det første fungerande luftskipet. «LZ 1» flaug for første gong over Bodensee den 2. juli 1900.

• Max Planck tok dei første stega mot kvantemekanikken når han postulerte at elektromagnetisk stråling berre vert sendt ut i kvant, som er naudsynt for å forklare svarte lekamar på ein tilfredsstillende måte.
• Johannes Rydberg forfina formelen for spektrallinjene til hydrogen.
• Paul Villard oppdaga gammastråling då han studerte radioaktiviteten til uran.

• David Hilbert presenterte lista si over 23 uløyste problem.

• September - Galveston-orkanen 1900 var årsak til dei største naturøydeleggingane i USA-amerikansk historie, særleg i Galveston i delstaten Texas.

• Clarkemedaljen: John Murray
• Copleymedaljen: Marcellin Berthelot
• Darwinmedaljen: Ernst Haeckel
• Murchisonmedaljen: Adolf Erik Nordenskiöld
• Polhemsprisen: Martin Ekenberg og Johan August Brinell
• Wollastonmedaljen: Grove Karl Gilbert

• 9. mars - Howard Aiken, pioner innan datavitskap.
• 19. mars - Frédéric Joliot, fysikar.
• 25. april - Wolfgang Ernst Pauli, fysikar.
• 26. april - Charles Richter, geofysikar og oppfinnar.
• 25. august - Hans Adolf Krebs, lege og biokjemikar.
• 26. august - Hellmuth Walter, ingeniør og oppfinnar.

• 13. januar - Peter Waage, norsk kjemikar (fødd 1833).
• 22. januar - David E. Hughes, oppfinnar.
• 6. mars - Gottlieb Daimler, oppfinnar.
• 1. april - George Jackson Mivart, biolog.