ʿAbd Allāh ibn az-Zubayr

ʿAbd Allāh ibn az-Zubayr
Født		mai 624[1] Medina[2]
Død		1. okt. 692 Mekka[3]
Beskjeftigelse		Politiker, mufassir, faqih, muhaddith, teolog, orator, kalif
Embete		Kalif (683–692)
Ektefelle		Q123243166
Far		Zubayr ibn al-Awam[2]
Mor		Asmā' bint Abu Bakr
Søsken		8 oppføringer Urwah ibn Zubayr Hamza ibn az-Zubayr Hamza ibn az-Zubayr Jàfar ibn az-Zubayr Khàlid ibn az-Zubayr Amr ibn az-Zubayr al-Múndhir ibn az-Zubayr Ramla bint az-Zubayr
Barn		Abbad ibn Abd-Al·lah ibn az-Zubayr Àmir ibn Abd-Al·lah ibn az-Zubayr Hamza ibn Abd-Al·lah ibn az-Zubayr Khubayb ibn Abd-Al·lah ibn az-Zubayr
Nasjonalitet		Rashidun-kalifatet Umajjadene
ʿAbd Allāh ibn az-Zubayr på Commons

ʿAbd Allāh ibn az-Zubayr (arabisk: عبد الله بن الزبير; født 624/2 AH i Medina, død 692 AD/73 AH i Mekka) var en arabisk ṣaḥābiyy og senere motstander av umayyadene.

Hans foreldre var az-Zubayr ibn al-ʿAwwām og Asmāʿ bint Abū Bakr, datteren til den første kalifen Abū Bakr. Slik var han også nevøen til ʿĀʾiša, en annen av Abū Bakrs døtre og Profeten Muḥammads tredje kone.

Ibn az-Zubayr var et medlem av Banū Asad-stammen.

Da han var ung tok han del i flere felttog mot det bysantinske og det sasanidiske riket. Han deltok i marsjen til Sbeitla i dagens Tunisia, som var den selverklærte keiseren Gregor Patriarkens hovedstad. Keiser Gregor ble beseiret og drept i slaget ved Sufetula i 647.

Ibn az-Zubayr tok ikke del i politikken i regjeringstiden til Muʿāwiyah I, men da Yazīd I overtok som kalif nektet han å sverge troskap til den nye herskeren. En av hans støttespillere, Muslim ibn Šihāb, var faren til Ibn Šihāb az-Zuhrī, som ble en berømt skriftlærd.

Etter at al-Husayn ibn ʿAlī ble drept i slaget ved Karbala i 680 dro Ibn az-Zubayr tilbake til al-Ḥiǧāz, hvor han erklærte seg som rettmessig kalif og begynte å skaffe seg støttespillere. Siden befestet han makta si ved å sende en guvernør til al-Kūfah. Kort tid etter skaffet han seg makta i dagens Irak, det sørlige Arabia, mesteparten av Syria og deler av Egypt. Han nøt godt av den store misnøyen blant befolkningen mot umayyadenes styre.

Yazīd forsøkte å slå ned ʿAbd Allāhs opprør ved å invadere al-Ḥiǧāz, og han erobret al-Madīnah etter det blodige slaget ved al-Harrah etter først å ha beleiret Makkah, mens hans plutselige død i 683 ble slutten på felttoget og førte umayyaderiket inn i kaos på grunn av borgerkrigen som brøt ut.

Dette delte det islamske riket i to deler styrt av to forskjellige kalifer, men så snart umayyadenes borgerkrig hadde endt gjenerobret de Ibn az-Zubayrs deler av Egypt og Syria, og på grunn av kharijittenes opprør i Irak ble Ibn az-Zubayrs rike redusert til al-Ḥiǧāz.

Ibn az-Zubayr ble endelig beseiret av ʿAbd al-Malik, som sendte al-Ḥaǧǧāǧ ibn Yūsuf for å gjenforene det islamske riket. Al-Ḥaǧǧāǧ beseiret og drepte Ibn az-Zubayr på slagmarken i 692, og gjenforente slik det umayyadiske riket. Etter å ha blitt drept ble han halshugget, og kroppen hans ble korsfestet.