1917 i Sverige

Begivenheter i året 1917 i Sverige.

• Monark – Gustav V, konge av Sverige (1907–1950)
• Statsminister –
  1. Hjalmar Hammarskjöld, statsminister (1914–1917)
  2. Carl Swartz, statsminister (1917)
  3. Nils Edén, statsminister (1917–1920)

• 1. januar – I Sverige får Katrineholm og Sollefteå byrettigheter.^[1]
• 8. januar – Den svenske staten beslaglegger all brødkorn, mel og brød av rasjoneringshensyn.
• 15. januar – Brødet rasjoneres i Sverige då verdenskrigen umuliggjør kornimport og den svenske avlingen hadde slått feil^[1]. Dagsrasjonen er 250 gram mel pr person.^[2]
• 29. januar – Victor Sjöströms film "Terje Vigen", etter Henrik Ibsens roman, har kinopremiere^[2] og innleder svensk films storhetstid.^[3]

• 19. februar – Kafferasjonering innføres i Sverige, seinere i måneden ble også melkerasjoneringen innført^[2].
• 26. februar – 11 personer omkommer når et tog ruser gjennom en feilstilt sporveksel og velter i Holmsveden i Hälsingland.^[4]

• 27. mars – Hjalmar Hammarskjöld går av som svensk statsminister. SAP vil bli kvitt ham, og kaller ham for den "tyskvennlig Hungerskjöld" da han får skylden for prisøkninger og rasjoneringer^[2]. Sveriges riksdag har forkastet Storbritannias forslag til allmenn handelsavtale med Sverige.
• 30. mars – Høyremannen Carl Swartz blir ny svensk statsminister og erstatter Hjalmar Hammarskjöld^[1]. Arvid Lindman blir utrikesminister^[2] og Conrad Carleson blir finansminister. Den svensje regjeringen kommer overens med Storbritannia om øket tilførsel av matvarer mot at britiske fartøy får trafikkere den minelagte Kogrundsrännan i Öresund.

• 1. april – Sverige anerkjenner Russlands provisoriske regjering^[2] som ble innsatt etter den russiske tsarens abdikasjon i mars 1917^[2].
• 4. april – Hunger- og militærdemonstrasjonene i Sverige 1917 innledes med uroligheter i Borlänge, Hagfors, Hofors, Linköping og Skara
• 13. april – På vei fra Sveits til Petrograd oppholder Lenin seg i Stockholm for å treffe svenske sosialdemokrater.^[5]
• 16. april
  • Vladimir Lenin ankommer Petrograd etter togreise i plombert jernbanevogn gjennom Tyskland og Sverige^[1]. Lenin og hans nærmeste medarbeidere fikk tillatelse fra de tyske myndighetene til å passere gjennom Tyskland fra Sveits. Ferden gikk deretter videre gjennom det nøytrale Sverige for videresending til Russland.
  • Som en følge av matvaremangelen i Sverige oppstår det hungeropptøyer i Västervik^[1].
• 16.–23. april – Hungersmarsjer gjennomføres i 23 svenske byer.
• 20. april – Verkstedsklubbenes medlemmer i Västerås protesterer mot den dårlige matvareforsyningen i Sverige.^[6]
• 22. april – 10 000 personer demonstrerer utenfor det svenske riksdagshuset.^[7]
• 24. april – Demonstrasjoner og sultopptøyer utbryter på mange plasser i Sverige.
• 27. april – I Stockholm demonstrerer 5 000 kvinnelige fabrikkarbeider mot melkemangel og de forhøyde matvareprisene^[1]. De protesterer utenfor Mjölkcentralens sentraler på Torsgatan i Stockholm^[2].
• 28. april – Et privat heimevern ble dannet i Stockholm for å opprettholdige ro og orden ved førstemaidemonstrasjonene. Etter et skarpt sosialdemokratisk angrep i Sveriges riksdag oppløses heimevernet^[5].

• 1. mai – 590 000 personer deltar i de største demonstrasjonene noensinne i Sverige, med fred som fremste krav.^[8] I Göteborg samles 500 000 personer til demonstrasjon.^[9]
• 4. mai – Ved hungeropprør i Norrköping stormer kvinner matvarebutikker. Politiene forsøker først stanse demonstrantene, men gir snart opp.^[6]
• 13.-16. mai – Sveriges socialdemokratiska arbetareparti splittes da en gruppe ekskluderte ungsosialister danner Sveriges socialdemokratiska vänsterparti^[1] under ledelse av Zeth ”Zäta” Höglund.^[10] Stammen i partiet utgjøres av Socialdemokratiska Ungdomsförbundet (SSU). Sveriges socialdemokratiska arbetareparti danner derfor et nytt ungdomsforbund, Sveriges socialdemokratiska ungdomsförbund (SSU).
• 23. mai – En måneds uroligheter i Milano avsluttes når Italias armé med makt slår ned anarkistene og de antikrigsrevolutionære. 50 personer blir drept, og 800 arresteres.^[11]
• 29. mai-4. juni – Hungeropprøret på Seskarö finner sted. Arbeiderne avvepner utkommandert militær og tar over matdistribusjonen.
• 31. mai – Militære settes inn mot hungerdemonstrantene på svenske Seskarö sørvest om Haparanda^[1].
• Mai – Det oppstår et hungeropprør i blant annet Norrköping, Göteborg og Stockholm, derfor danner sosialdemokratene og LO en arbeiderkomité, for å gjenvinne kontrollen over arbeiderne.

• 5. juni
  • Svensk politi angriper stemmerettsdemonstranter utenfor riksdagshuset i Stockholm^[2], der 20 000 arbeidere samles i anledningen av debatten om gjennomgripende demokratiske reformer. Tumultene bryter ut når politiet sperrer veien.^[6]
  • Svensk politi støter sammen med stemmerettstilhengere på Gustav Adolfs torg i Stockholm^[5].
• 13. juni – Hilda Nilsson blir den siste kvinnen i Sverige som dømmes til døden (for åtte barnemord), men hun rekker å ta sitt eget liv før dommen blir iverksatt.
• 14. juni – Brattsystemet (motbok på Systembolaget) innføres i hele Sverige.^[12]

• 9. juli – John Zander, Sverige setter verdensrekord på 3 000 meter løp. I løpet av året tar han også rekordene på 1 500 meter og 2 000 meter^[5].
• 18. juli – Karl XIIs grav åpnes for undersøkelser.
• 26. juli – Melkerasjonering i Sverige^[10].

• 5. august – John Zander, Sverige setter verdensrekord på 1 500 meter løp med tiden 3.54.7^[2].
• 26. august – Det første lokalavdelningen av SLU, seinere Centerpartiets ungdomsförbund dannes i Läckeby i Småland.

• 20. september – I det svenske Andrekammarvalget går høyre kraftigt tilbake^[5]. Sosialister og liberalere får majoritet, og den svenske kongen sier at han ikke kan akseptere Hjalmar Branting i Sveriges regjering. Han vil i stedet ha en minister fra høyre, parlamentarismen i Sverige stilles på prøve^[2].
• 29. september – Ernst Rolf gjør suksess på Fenixpalatset i Stockholm^[5].

• 1. oktober – I Sverige danner den liberale ledaren Nils Edén en koalisjonsregjering der sosialdemokratene Hjalmar Branting, Erik Palmstjerna, Värner Rydén og Östen Undén blir de første sosialdemokratene i Sveriges regjering^[1].
• 17. oktober
  • Det svenske AB Vin- & Spritcentralen konstitueres^[5].
  • Dan Anderssons diktsamling Svarta ballader kommer ut^[2].
• 18. oktober – Svenska Tändsticks AB grunnlegges ved en sammenslåing av den svenske fyrstikkindustrien til et konsern under Ivar Kreugers ledelse^[10].
• 19. oktober – Carl Swartz går av som svensk statsminister og ettertredes av liberalen Nils Edén. Sosialdemokraten Hjalmar Branting blir finansminister. Dermed har sosialdemokratene for første gang kommet i regjeringsposisjon i Sverige^[5] og parlamentarismen har slått igjennom.

• 15. november – Sveriges første flyselskap dannes i Landskrona av den svenske flypioneren Enoch Thulin^[5].
• 28. november – Sveriges konge Gustaf V begir seg på statsbesøk til Norge. I sin tale i Kristiania betoner kongen sitt varme ønske om enighet og samarbeid mellom folkene i Norden.

• 13. desember – Sverige forhandler i London om en ny handelsavtale. Framfor alt handler det om å overlate svenske fartøy og minsket svensk malmeksport til Tyskland^[2].
• 31. desember – Ved nyttårsfeiringen på Skansen leses Nyårsklockan av skuespilleren Ivan Hedqvist.
• Desember
  • Danmarks, Norges og Sveriges konger møtes i Kristiania.
  • Det oppstår køer i Sverige når kaffeen holder på å ta slutt, et hekto pr person selges til jul^[5].

• Den nye svenske bibeloversettelsen, Gustav Vs bibel, stadfestes.^[13] Bibelkommissionen har arbeidet med den nye oversettelsen siden 1773, på oppdrag fra Gustav III.
• Arbeidere tvinger bønder å levere fra seg mat i Ådalen.
• Passtvang gjeninnføres i Sverige.^[14]
• Sverige innfører visumplikt for alle utlendinger.
• 1 200 grankongler selges for 90 øre hektoliter i Sverige^[5].
• De tre hovedmennene attentat mot fartøyet Amalthea i 1908 får amnesti.
• Hakon Swensson i Västerås grunnlegger AB Hakon Swensson (Hakonbolaget), som en begynnelse for ICA.
• Den kooperative jordbruksbevegelsen samles i Sveriges allmänna lantbrukssällskap.
• Knut och Alice Wallenbergs stiftelse grunnlegges ved en donasjon på 20 millioner av Knut Wallenberg.
• Barnamordsplakatet (innført i 1778) oppheves som svensk lov.
• Katrineholm og Sollefteå får byprivilegium.
• I Sverige innføres Stockholms tjänarinneförening begrepet "hushjelp" (hembiträde) som skall erstatter eldre begrep som "tjenstejente", "tjenerinne" og "jomfru".^[15]
• En internasjonal sosialistisk fredskonferanse avholdes i Stockholm.
• Kronprinsessen av Sverige starter innsamling av lys til trengende^[5].
• Apparatet Pianophon gjør alle pianoene på kinoer i Sverige selvspillende^[5].
• Førerkort innføres i Sverige.^[16]

• 2. februar – Eric Holmqvist, politiker (s), statsråd 1961–1976 (død 2009)
• 3. februar – Arne Sucksdorff, regissør, manusforfatter, fotograf og dokumentarfilmmakere (død 2001)
• 15. februar – Egil Holmsen, regissør, manusforfatter, journalist, forfatter og skuespiller (død 1990)
• 20. februar – Gustaf von Platen, journalist og forfatter (død 2003)
• 21. februar – Sven-Otto Österdahl, byrådirektør og politiker (fp) (død 1985)
• 27. februar – Börge Krüger, svenskdansk danser og skuespiller (død 1985)
• 11. mars – Nils Hörjel, embetsmann, landshövding i Malmöhus län 1973–1984 (død 2006)
• 12. mars – Fritjof Hellberg, skuespiller (død 1995)
• 21. mars – Arne Isacsson, akvarellmaler og kunstpedagog (død 2010)
• 12. april – Paul Kedelv, glasformgiver (død 1990)
• 30. april – Palle Pernevi, billedkunstner og skulptør (død 1997)
• 3. mai
  • Gun Robertson, skuespiller (død 2008)
  • Chris Wahlström, skuespiller (død 1977)
• 22. mai – Gunnar Wallmark, intendant og høyrepolitiker (død 1998)
• 28. mai
  • Sture Henriksson, fagforeningsmann og politiker, kommunikasjonsminister 1957 (død 1957)
  • Rune Stylander, skuespiller og regiassistent (død 1973)
• 31. mai
  • Ortrud Mann, dirigent og kantor (død 2006)
  • Eric Sundquist, skuespiller (død 1985)
• 9. juni – Ullastina Rettig, skuespiller
• 25. juni – Nils Karlsson, Mora-Nisse, skiløper^[5].
• 2. juli – Stuart Görling, komponist og arrangør av filmmusikk (død 2002)
• 26. juli – Bertil Nordahl, fotballspiller og -trener (død 1998)
• 3. august – Anna-Greta Krigström, skuespiller (død 1961)
• 15. august – Martin Ljung, komiker og skuespiller^[5] (død 2010)
• 17. august – John Zacharias, skuespiller, regissør og teatersjef (død 1998)
• 22. august – Per Anders Fogelström, forfatter^[5] (død 1998)
• 9. september – Maj Sønstevold, svensknorsk komponist (død 1996)
• 20. september – Göran Gentele, regissør, operasjef i Stockholm og New York^[5] (død 1972)
• 30. september – Ebbe Hagard, prest, forfatter og leder for Göteborgs kommunefullmektige (død 2008)
• 17. oktober – Hans Strååt, skuespiller (død 1991)
• 18. oktober – Kjell Stensson, radioprofil (død 1990)
• 21. oktober – Thorbjörn Widell, skuespiller (død 1973)
• 27. oktober – Arne Andersson, idrettsmann (løper) og førskolelærer (død 2009)
• 29. oktober – Henry Carlsson, fotballspiller og -trener (død 1999)
• 2. november – Inge Ivarson, manusforfatter og filmprodusent
• 30. november – Marianne Nielsen, skuespiller (død 2004)
• 6. desember – Olof Sundby, erkebiskop 1972–1983 (død 1996)
• 13. desember – Curt Edgard, skuespiller (død 1983)
• 14. desember – C.-H. Hermansson, politiker, VPK-leder 1964–1975 og forfatter^[5].
• 23. desember – Sven Aage Andersen, norsksvensk skuespiller, sanger, danser, koreograf, komponist og sangtekstforfatter (død 1997)
• 25. desember – Toivo Pawlo, skuespiller (død 1979)
• 27. desember – Barbro Kollberg, skuespillerinne
• Astrid Kristensson, jurist og politiker (M), landshövding i Kronobergs län (død 2000)

• 29. mai – Karl Yngve Sahlin, universitetsunderviser og filosof (død 1824)
• 6. juli – Rudolf Arborelius, arkitekt (død 1861)
• 14. juli – Paul Peter Waldenström, prest, framstående innen Svenska Missionsförbundet (død 1838)
• 3. september
  • Albin Lavén, skuespiller (død 1861)
  • Henrik Menander, sangdikter (død 1853)
• 13. september- Erik Norman, landbruker og politiker (liberal) (død 1842)
• 1. oktober – Ivan Aguéli, kunstner^[5] (død 1869)
• 23. desember – Gundelach Bruzelius, jurist og politiker (død 1842)