Acetylen
Acetylen | |||
---|---|---|---|
Systematisk navn | |||
Etyn | |||
Andre navn | |||
Sveisegass | |||
Identifikatorer | |||
CAS-nummer | |||
Kjemiske egenskaper |
Etyn (etter IUPAC nomenklatur), kjent under trivialnavnet acetylen, er et hydrokarbon som tilhører gruppen alkyner.
Det er regnet for å være det enkleste av alle alkyner siden det består av to hydrogenatomer og to karbonatomer, den kjemiske formelen skrives C2H2. Etyn er en umettet organisk forbindelse fordi 2 karbonatomer har en trippel kovalent binding til hverandre.
Karbon-karbon trippelbinding mellom karbonatomer består av to sp hybrid orbitaler for sigma binding, slik at alle fire atomer ligger i samme rette linje, med CCH bindingsvinkler på 180°.
Historie
Etyn ble oppdaget i 1836 av Edmund Davy som identifiserte gassen som en «new carburet of hydrogen». Det ble gjenoppdaget i 1860 av den franske kjemiker Marcellin Berthelot, som innførte navnet «acetylen».
Fremstilling
Etyn fremstilles av kalsiumkarbid og vann:
Egenskaper
Etyn er en brennbar, fargeløs og i ren tilstand luktfri gass. Gassen man får kjøpt på flasker i Norge er fremstilt av kalsiumkarbid. Gassen har en karakteristisk hvitløkaktig lukt på grunn av tilsatt lukt[1].
Blandet med luft blir gassen svært eksplosiv. Den brenner med en temperatur på opp til 3100 °C, avhengig av hvor mye oksygen som tilføres.
Anvendelse
Karbidlykter, hvis lyskiklde var acetylen, var i utstrakt bruk fra 1890-tallet som belysning.[2]
Gassen blir i dag mye brukt til sveising og skjæring av metaller (skjærebrenning).[3]
Referanser
- ^ «Acetylen flaske | Norway Industrial Gas Store». www.linde-gas.no. Besøkt 28. mai 2023.
- ^ «Karbidlampe». digitaltmuseum.no. Besøkt 28. mai 2023.
- ^ Baggerud, Arne (23. januar 2023). «oksygenskjæring». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 28. mai 2023.