Aktion Erntefest

Minnesmerke i Lublin over de myrdete under Erntefest.

Aktion Erntefest («operasjon høstfest») var en tyskledet massakre på 42 000 jøder 3-4. november 1943 i Generalguvernementet, de tyskokkuperte delene av Polen. Målet med operasjon «høstfest» var å drepe alle gjenværende jøder i Lublin-området i en rask og overraskende operasjon. Massakren ble for det meste gjennomført mens det var dagslys 3. november. Jødene ble skutt og dumpet i massegraver i leirene Majdanek, Trawniki og Poniatowa. Massegravene var anlagt i sikksakk-mønster trolig for å gi inntrykk av at de var et forsvarsanlegg. Erntefest var den største enkeltmassakren under holocaust[1][2][3] og trolig den største enkeltstående drapsoperasjonen utført av tyske styrker under andre verdenskrig.[4]

Flere tusen politifolk og SS-menn omringet leirene. Ofrene ble tvunget til å legge seg i massegraven på de som allerede var drept med den såkalte sardinmetoden brukt av Friedrich Jeckeln. Etter massakren ble rundt 100 jøder fra Milejow-leiren ved Lublin hentet til Trawniki-leiren for å brenne likene der. De 100 jødiske arbeiderne ble så skutt og drept i puljer der de gjenlevende måtte brenne de døde. De siste ble brent av ukrainske vakter.[3] I Majdanek brukte Erich Muhsfeldt og 20 russiske arbeidere vel en måned på å brenne alle likene.[5]

Bakgrunn

Lublin-distriktet samt distriktene Radom, Warszawa, Krakow og Galicja innenfor generalguvernementet. Utryddelselsleirene er merket med hodeskaller. Den grønne linjen er delelinjen mellom Sovjetunionen og Tyskland i 1939, tilsvarer omtrent den senere grensen mellom Ukraina og Polen.

Bakgrunnen for massakren var blant annet opprør i Warszawa, Bialystok, Treblinka og Sobibor tidligere i 1943. Operasjonen avsluttet Aksjon Reinhardt.[6][7] I juli 1943 var det omtrent 203 000 jøder igjen i Generalguvernementet av opprinnelig over 3 millioner.[8] Massakren ble beordret av Heinrich Himmler, toppsjef for Schutzstaffel. En stor del av de drepte hadde blitt klassifisert som viktig arbeidskraft for krigsinnsats (kriegswichtig) noe som tyder på at Himmler hadde en sterk forestilling om jødene som en sikkerhetstrussel og dette ideologiske motivet overstyrte økonomiske hensyn.[9]

Ledelse og mannskap

Operasjonen ble planlagt og beordret av toppsjef i SS Heinrich Himmler sammen med HSSPF Friedrich-Wilhelm Krüger. Christian Wirth hadden den operative ledelsen av operasjonen sammen med Sporrenberg.[10][11][12] Operasjonen ble ledet av SS-offiseren Jakob Sporrenberg som etterfulgte Odilo Globocnik som SS- og politisjef i Lublin kort tid før operasjonen.[13] I 1944 ble Sporrenberg og deler av hans stab overført til Norge hvor han var SS- og politisjef for Sør-Norge.[14][15] Sporrenberg ble etter krigen dømt av polsk domstol og hengt offentlig. Operasjon Erntefest var et avgjørende punkt i dommen.[16][17][18][19][20][21]

Erich Muhsfeldt medvirket til massakren og ble hengt i Polen i etter krigen. Hermann Höfle medvirket og tok sitt eget liv i 1961 i forbindelse med rettsoppgjør.[22][23][24] Vanlige tyske politimenn, blant annet reservebataljon 101 fra Hamburg beskrevet av Christopher Browning, medvirket til operasjonen med vakthold og transport. Bødlene var fra sikkerhetspolitiet i Lublin.[3]

Etterspill

SS-dommeren Konrad Morgen skulle undersøke påstander om upassende atferd fra Christian Wirth og kom tilfeldigvis til åstedet 5. november 1943. Basert på vitneutsagn sammenfattet Morgen en rapport som han sendte Ernst Kaltenbrunner, sjef for RSHA. Rapporten ble lagt frem som bevis mot Kaltenbrunner under Nürnbergprosessen der Kaltenbrunner nektet for kjennskap til rapporten. Morgen vitnet om massakren ved rettsoppgjør på 1970-1980-tallet.[25]

Erich Muhsfeldts vitnemål

Fra Erich Muhsfeldts forklaring under rettsoppgjøret.[5]

I Majdanek måtte fangene fra slutten av oktober 1943 grave brede grøfter, omtrent 2 meter dype, omtrent 50 meter fra krematoriet. Otto Moll og Franz Hössler kom fra Auschwitz med ti SS-menn. Til sammen kom rundt 100 SS-menn fra forskjellige steder og de dannet en spesialkommando (Sonderkommando). Leiren ble bevoktet av flere hundre politifolk med maskingevær og andre automatvåpen.

Ifølge Erich Muhsfeldt medvirket SS-Obersturmführer Franz Hössler til massakren. Foto fra alliert varetekt i 1945.

Tidlig på dag 3. november begynte operasjonen. Piggtrådgjerdet ble åpnet og rader av politimenn dannet en korridor fra leiren til grøften. Nakne jøder ble jaget fra leiren til grøften der puljer på ti ble henrettet av SS-menn som sto på kanten av grøften. Den etterfølgende puljen ble tvunget til å legge seg på de døde før de ble skutt slik at grøften etterhvert ble fylt opp. Kvinner og menn ble skutt hver for seg.

Operasjonen pågikk uten stans til klokken 17:00 på ettermiddagen. Biler med store høytalere (fra propagandakontoret) ble satt opp og det ble spilt høy musikk (marsjer, tyske sanger og dansemusikk). I løpet av denne dagen ble alle jødene i Majdanek drept sammen med jøder på tvangsarbeid i klesfabrikker, rustningsindustri og andre steder (til sammen over 17 000). Massegravene ble dekket med et tynt lag jord.

I dagene etter operasjonen ble Muhsfeldt satt til å brenne likene med 20 russiske arbeidere til hjelp. Likene ble lagt på stabler av stokker og planker og påtent med metanol. Benrestene ble knust til pulver i en slags mølle og pulveret ble spredd som gjødsel på åkrene. Muhsfeldt fortalte at kremeringen var fullført før jul i 1943. Gulltenner og andre verdigjenstander ble samlet sammen.

Operasjonen var militært organisert og SD-offiseren som ledet aksjonen rapporterte jevnlig over radio til politiet i Lublin om antall drepte. Guvernør Hans Frank hadde gitt ordre om å eliminere alle jødene i Lublin. Operasjonen ble ledet Globocnik og SD. Etter operasjonen var det i Majdanek igjen 300 jødiske kvinner som ble satt i arbeid og 300 menn som ble stilt til rådighet for Sonderkommando 1005 (disse ble senere drept). I Majdanek var det etter dette rundt 5000 russiske og etnisk polske fanger.[5]

Referanser

  1. ^ «Aktion "Erntefest" (Operation "Harvest Festival")». encyclopedia.ushmm.org (engelsk). Besøkt 24. mai 2022. 
  2. ^ Berlin, Gail Ivy (2012). «"Once there was Elźunia": Approaching Affect in Holocaust Literature». College English. 5. 74: 395–416. ISSN 0010-0994. Besøkt 24. mai 2022. «The fullest account of this day is given by historian Marszalek. He reports that before the aktion fresh graves were dug behind the crematorium. Loudspeakers were mounted on trucks to play dance music intended to cover the sounds of massacre. All Jews were stripped naked before being shot by SS men, who "shoved them into the ditch in groups of ten," forcing them to lie down, facedown, on the bodies of those slain before them (132; 130-32). The shooting lasted from about 6:00 a.m. until 5:00 p.m. (131, 132).» 
  3. ^ a b c Russell, Nestar (2019). «The Rise of Operation Reinhard». I Russell, Nestar. Understanding Willing Participants, Volume 2: Milgram’s Obedience Experiments and the Holocaust (engelsk). Springer International Publishing. s. 167–218. ISBN 978-3-319-97999-1. doi:10.1007/978-3-319-97999-1_6. Besøkt 24. mai 2022. 
  4. ^ Niewyk, D. L., & Nicosia, F. R. (2003). The Columbia guide to the Holocaust. Columbia University Press.
  5. ^ a b c Kowalczyk, Patrycja (2012). «« Erntefest » à Majdanek. Extrait du témoignage d’Erich Muhsfeldt, chef du Krematorium du camp de concentration de Majdanek (16 août 1947)». Revue d'Histoire de la Shoah. 2 (fransk). 197: 245–251. ISSN 2111-885X. Besøkt 24. mai 2022. 
  6. ^ Fischel, J. R. (2010). Historical dictionary of the Holocaust (Vol. 42). Scarecrow Press.
  7. ^ Edelheit, A. (2018). History of the Holocaust: a handbook and dictionary. Routledge.
  8. ^ Yahil, L. (1991). The Holocaust: The Fate of European Jewry, 1932-1945. Oxford University Press on Demand.
  9. ^ Bloxham, Donald (1. desember 2001). «A Survey of Jewish Slave Labour in the Nazi System». The Journal of Holocaust Education. 3. 10: 25–59. ISSN 1359-1371. doi:10.1080/17504902.2001.11087135. Besøkt 24. mai 2022. 
  10. ^ Weale, A. (2010). The SS: A new history. Hachette UK.
  11. ^ Longerich, Peter (2011). Heinrich Himmler. Oxford: Oxford University Press.
  12. ^ Russell, Nestar (2018). Understanding Willing Participants, Volume 2. Springer. ISBN 978-3-319-97999-1. 
  13. ^ Housden, M. (2003). Hans Frank: Lebensraum and the Holocaust. Springer.
  14. ^ Emberland, T., & Kott, M. (2012). Himmlers Norge: Nordmenn i det storgermanske prosjekt. Aschehoug & Co.
  15. ^ Bohn, R. (2009). Reichskommissariat Norwegen: Nationalsozialistische Neuordnung und Kriegswirtschaft (Vol. 54). Oldenbourg Verlag.
  16. ^ Patin, Nicolas (3. april 2018). «Atoning for the Murder of Millions? The Execution of High-Ranking Nazis after the Second World War». Journal of Genocide Research. 2. 20: 247–260. ISSN 1462-3528. doi:10.1080/14623528.2018.1459163. Besøkt 14. mars 2020. «The seventeen men who were tried and executed between 1945 and 1952 were most often extradited, from wherever they were captured, to the countries that they had subjugated during the war: Friedrich Jeckeln, HSSPF of North Russia from 1941, was tried and executed in Riga; Erwin Rösener, HSSPF of the Alps, in Ljubljana; Wilhelm Fuchs38 and August Meyszner, SS leaders in Serbia, in Belgrade; Jürgen Stroop and Jakob Sporrenberg in Warsaw.» 
  17. ^ Blood, P. W. (2006). Hitler's bandit hunters: the SS and the Nazi occupation of Europe. Potomac Books, Inc..
  18. ^ Schelvis, J. (2014). Sobibor: A history of a Nazi death camp. Bloomsbury Publishing.
  19. ^ Poprzeczny, J. (2004). Odilo Globocnik, Hitler's man in the East. McFarland.
  20. ^ Hatlehol, Gunnar D. (23. juni 2020). «Jakob Sporrenberg». Store norske leksikon. Besøkt 6. desember 2020. 
  21. ^ Webb, C. (2017). Sobibor Death Camp: History, Biographies, Remembrance. Columbia University Press.
  22. ^ Bartrop, Paul R. (2019). Perpetrating the Holocaust: Leaders, Enablers, and Collaborators. Santa Barbara: ABC-CLIO. 
  23. ^ Webb, C. (2017). Sobibor Death Camp: History, Biographies, Remembrance. Columbia University Press.
  24. ^ Longerich, P. (2010). Holocaust: The Nazi persecution and murder of the Jews. Oxford University Press, Oxford.
  25. ^ Pauer-Studer, Herlinde (2015). «Aktion Erntefest». I Pauer-Studer, Herlinde. Konrad Morgen: The Conscience of a Nazi Judge (engelsk). Palgrave Macmillan UK. s. 82–85. ISBN 978-1-137-49695-9. doi:10.1057/9781137496959_13. Besøkt 24. mai 2022.