Amazonasmanat

Amazonasmanat
Nomenklatur
Trichechus inunguis
(Natterer, 1883)
Populærnavn
amazonasmanat,
amazonmanat
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenSjøkyr
FamilieManatfamilien
SlektManater
Miljøvern
IUCNs rødliste:
ver 3.1
VU - SårbarUtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
VU - Sårbar

VU — Sårbar[1]

Økologi
Habitat: limnisk
Utbredelse: Amazonasbekkenet

Amazonasmanat (Trichechus inunguis) er en art i gruppen manater (Trichechus), som er sjøkyr (Sirenia). Arten er endemisk til Sør-Amerika og lever utelukkende i vassdragene i Amazonasbekkenet. Den skiller seg fra andre manatar gjennom å ha glatt skinn som nyfødt, hvite eller rosa flekker på buken, lengre og smalere snute, og ved å mangle negler på sveivene. Som alle sjøkyr er den planteeter.

Biologi

Amazonasmanat
Tegning av Sharon Mooney, 2006

Voksne amazonasmanater måler i snitt cirka 226 cm og veier i snitt cirka 236 kg.[2] Det gjør arten til den fysisk minste blant nålevende sjøkyr. Amazonasmanaten har som art status som sårbar på IUCNs rødliste,[1] og status ble sist vurdert 28. februar 2016.[1] Amerikamanat og amazonasmanat er trolig søsterarter.[2]

Amazonasmanaten er endemisk til Sør-Amerika og utelukkende en ferskvannsart. Den finnes bare i vassdragene i Amazonasbekkenet, noe som omfatter våtmakssystemer i Brasil, Colombia, Ecuador og Peru. Arten trives best i «hvitt vann», altså vann med normal pH. Dette i motsetning til «svart vann», som kjennetegner en litt surere vannkvalitet. Arten foretrekker kanaler og flomsjøer, og vanntemperaturer rundt 25–30 °C.

Amazonasmanatene er sosiale og lever normalt i grupper på 4–8 dyr. Tidligere ble de også observert i større flokker. Arten kan være neddykket i opp til fjorten minutter av gangen. I motsetning til andre manater tyder mye på at amazonasmanater kan ha årstidsvariasjoner i ernæringen. I fangenskap spiser de 9–13 kg planteføde om dagen. I naturen ser det ut til at de faster i tørkesesongen, da vannstanden kan minske med opp til 10–15 meter, og dyrene kan bli isolert i områder uten grønne vekster. Trolig kan de leve på fettreservene i opp til 200 dager. De har ett lavt stoffskifte året rundt, men dette gjelder også til en viss grad de andre manater. I tillegg skjer det meste av kalvingen i perioden februar – mai, da vannet stiger tilbake etter tørketiden. I fangenskap er kalvene om lag 80 cm lange når de kommer til verden, og øker vekten med om lag en kilo i uka. Lengden øker med 1,4 cm i uka. De får i seg seks liter melk i uka og dier i ett år.

Mens de andre manatene i liten grad er bytte for rovdyr, jager både haier, jaguarer og kaimaner på amazonasmanaten. I tillegg ble amazonasmanaten utsatt for intensiv jakt i tiden fra 1780-tallet til 1954, da både skinn og kjøtt var eksportartikler. På toppen av dette kom en spesielt kraftig tørke i 1963 som satt bestanden kraftig tilbake.

Hvordan situasjonen er nå, er uviss. I Brasil er det gjort forsøk med utsetting av manater i en kunstig innsjø etter vassdragsregulering (ved Santarém). Ny genforsking viser at det er mulig at tallet på amazonasmanater øker.[3]

Inndeling

Treliste

Referanser

  1. ^ a b c Marmontel, M., de Souza, D. & Kendall, S. 2016. Trichechus inunguis. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22102A43793736. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T22102A43793736.en. Accessed on 29 August 2022.
  2. ^ a b Heritage, Steven & Seiffert, Erik. (2022). Total evidence time-scaled phylogenetic and biogeographic models for the evolution of sea cows (Sirenia, Afrotheria). PeerJ. 10(6). http://dx.doi.org/10.7717/peerj.13886
  3. ^ Cantanhede AM et al.: Phylogeography and population genetics of the endangered Amazonian manatee, Trichechus inunguis Natterer, 1883 (Mammalia, Sirenia). Molecular Ecology (2005)14:401-413.

Eksterne lenker

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.