Antico Caffè Greco

Ludwig Passini - Caffè Greco i Roma.
Caffè Greco

Antico Caffè Greco (ofte bare kalt Caffè Greco) er en kafé som er blitt et historisk landemerke i Roma. Den åpnet i 1760 i Via dei Condotti nær Spansketrappen. Den er Romas eldste bar, og Italias nest eldste, etter Caffè Florian i Venezia.

Historie

Kafeen har sitt navn etter sin greske eier, som åpnet den i 1760.[1]

I lange tider har Caffè Greco vært et tilholdssted for forfattere, politikere, kunstnere og notabiliteter i Roma.[2]

Skikkelser som Stendhal, Johann Wolfgang von Goethe, Edvard Grieg, Arthur Schopenhauer, Bertel Thorvaldsen, Mariano Fortuny, lord Byron, Franz Liszt, John Keats, Ibsen, H.C. Andersen, Felix Mendelssohn, Bjørnstjerne Bjørnson, Hector Berlioz, Richard Wagner, Nikolaj Gogol, Carlo Levi, María Zambrano, kardinal Gioacchino Pecci (som ble pave Leo XIII), Orson Welles, Gabriele D'Annunzio, José Casado del Alisal, Eduardo Rosales, Dióscoro Puebla, og til og med Casanova har drukket sin kaffe der.

Den tyske forfatter E.T.A. Hoffmann skildret kafeen minneverdig i tredje og syvende kapittel av Prinzessin Brambilla.[3] Asmus Jacob Carstens som kom til Roma i 1792, hadde sagt fra seg sølvmedaljen han vant ved kunstakademiet i København i 1781, og det var på Caffè Greco at han 20. februar 1796 skrev det legendariske brevet der han brøt med kunstakademiet i Berlin: «Jeg tilhører ikke berlin-akademiet, men menneskeheten, som har rett til å kreve av meg det beste av mine evner.»[4]

Den 23. oktober 2019 ble Caffè Greco truet med opphør fordi leiekontrakten utløp – enda den var beskyttet som ett av Italias Beni Culturali. Det italienske kulturministeriet erklærte i 1953 at kafeen var et «monument av historisk og nasjonal interesse»,[5] og den var fremdeles åpen i 2021.

Se også

Referanser

  1. ^ Nichols, Fiona (2006). Rome and the Vatican (3rd utg.). London: New Holland. s. 80. ISBN 9781845375003. 
  2. ^ Antico Caffè Greco | Rome Sights Arkivert 2008-03-02 hos Wayback Machine
  3. ^ «Literatur im Volltext: E.T.A. Hoffmann: Poetische Werke in sechs Bänden, Band 5 : Prinzessin Brambilla». www.zeno.org (tysk). Besøkt 22. april 2022. «– So sprach Celionati in dem »Caffè greco«, wo er sich, wie es seine Gewohnheit war, zur Abendzeit hinbegeben und mitten unter den teutschen Künstlern Platz genommen, die zur selben Stunde dies in der Strada Condotti gelegene Haus zu besuchen[648] pflegten und soeben über die Fratzen des Karnevals eine scharfe Kritik ergehen lassen.» 
  4. ^ «The country bumpkin and the donkey-rider in the service of art and freedom». arkivet.thorvaldsensmuseum.dk. The Thorvaldsens Museum Archives. Besøkt 22. april 2022. 
  5. ^ Grande Amore Arkivert 2. desember 2016 hos Wayback Machine., lest 2. desember 2016

Eksterne lenker