Armand Fallières

Armand Fallières
FødtClément Armand Fallières
6. nov. 1841[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Mézin
Død22. juni 1931[1][2][5][6]Rediger på Wikidata (89 år)
Lannes
BeskjeftigelsePolitiker, advokat, jurist Rediger på Wikidata
Embete
  • Frankrikes president (1906–1913)
  • parlamentsmedlem i Frankrike
  • generalrådsmedlem
  • senator i Frankrikes fjerde republikk
  • statsminister (1883–1883)
  • fransk samfyrste av Andorra (1906–1913) Rediger på Wikidata
Utdannet vedFaculté de droit de Paris
Toulouse universitet (1896-1969)
EktefelleJeanne Fallières
BarnAndré Fallières
PartiAlliance démocratique
NasjonalitetFrankrike
GravlagtMézin
Utmerkelser
7 oppføringer
Serafimerordenen
Andreasordenen
Æreslegionens stormester
Det kongelige Victoriakjedet (1908)
Ridder av Sankt Mauritius' og Sankt Lasarus' orden
Storkors med kjede av Karl IIIs orden (1905)[7]
Ridder av Elefantordenen (1907)[8]
Armand Fallières på Commons

Armand Fallières (født 6. november 1841 i Lot-et-Garonne, Frankrike, død 22. juni 1931) var en fransk politiker som var innsatt som president for den franske republikken fra 1906 til 1913.

Han studerte juss og ble advokat i Nérac før han begynte på sin offentlige karriere i denne byen som kommunal rådgiver i 1868, deretter som ordfører i 1871, og som rådgiver-general av département Lot-et-Garonne, samme året.[trenger referanse] I 1880 ble han under-statssekretær i departementet for interiøret i departementet til Jules Ferry fra mai 1880 til november 1881.[trenger referanse] Fra 7. august 1882 til 20. februar 1883 var han innenriksminister, og for en måned, fra 29. januar 1883, var han statsminister. Han var republikaner.

Han gikk av som statsminister i mars 1885, og han ble innenriksminister i Maurice Rouviers regjering, to år senere. Han vendte tilbake til innenriksdepartementet i februar 1889 og han var ansatt i Justisdepartementet fra mars 1890 til februar 1892.[trenger referanse] I juni 1890 ble han valgt inn til senatet med 417 stemmer mot 23. I mars 1899 ble han valgt til president for senatet, og han beholdt denne stillingen frem til januar 1906. Fallieres var en frittalende motstander av dødsstraff, og han ga benådning til mange fanger som var blitt dømt til døden.[trenger referanse]

President Fallières hilser på Haakon VII under et besøk i Norge, Juli 1908

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Armand Fallieres, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Armand-Fallieres, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 117498556, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 18922[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Clément Armand Fallières, Proleksis enciklopedija-ID 55679[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Roglo, Roglo person ID p=armand;n=fallieres[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ GeneaStar, oppført som Armand Fallieres, GeneaStar person-ID fallieresa[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ hemerotecadigital.bne.es[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.legiondhonneur.fr, besøkt 15. mai 2022[Hentet fra Wikidata]

Litteratur

  • Jean-Yves Mollier, Jocelyne George: La plus longue des Républiques. 1870–1940. Editions Fayard, Paris 1994, ISBN 2-213-02968-7.