Aserbajdsjans grunnlov

Aserbajdsjans grunnlov definerer Aserbajdsjans flagg som tre brede striper, hvor øverste stripe er blå, midtstripen er rød, mens den nederste er grønn. I tillegg skal det være en hvit halvmåne og åttekantet stjerne i midten av den røde stripen. Hele flaggets proporsjoner skal være en til to.[1]
Aserbajdsjans riksvåpen ble antatt i sin nåværende form 1992 og er definert i Aserbajdsjans grunnlov. Våpenet er sirkulært og har en rød flamme som sentralmotiv over et stort sølvfarget oktagram (Rub el Hizb, ۞) med gullfarget ramme. Mellom hver av spissene i den store stjernen er det et mindre gullfarget oktagram.
Grunnloven ble endret i 2009 etter en folkeavstemning, som lot İlham Əliyev bli president i Aserbajdsjan for tredje gang.[2]

Aserbajdsjans grunnlov (aserbajdsjansk: Azərbaycan konstitusiyası) er den overordnede loven i Aserbajdsjan. Ifølge aserbajdsjansk lovgivning har den den høyeste rettskraften av alle lover som gjelder Aserbajdsjan.[1] Den trådte til kraft 12. november 1995 etter en folkeavstemning.[1] Grunnloven etablerte Aserbajdsjan som en demokratisk, suveren, sekulær og konstitusjonell stat. Baku defineres som statens hovedstad, i tillegg defineres aserbajdsjansk som statens offisielle språk. Makten skal ligge hos landets borgere, som utøver denne makten gjennom å velge representanter i staten.[1] Den definerer også Nakhitsjevan som en autonom stat innenfor Aserbajdsjan, og har derfor sin egen grunnlov.[3] Endringer av grunnloven kan kun gjennom folkeavstemning.[1] En ny folkeavstemning ble holdt 18. mars 2009, som endret grunnloven blant annet ved å fjerne begrensningen satt på hvor mange terminer presidenten kunne ha, og begrenset trykkefrihet innenfor landet.[4]

Ifølge grunnloven er det presidenten som utpeker statsministeren basert på fordelingen av representanter i Aserbajdsjans nasjonalforsamling. Presidenten kan også utse eller avsette statsråder etter statsministerens anbefalinger.[1] På grunn av presidentens konstitusjonelle makt, kan Aserbajdsjans sees på som en presidentstyrt republikk.[5]

Formål

Grunnlovens innledning oppgir sitt formål som å forsikre velstand og velferd for hvert individ i Aserbajdsjan, gjennom å sette noen mål for grunnlovens hensikt. Disse inkluderer blant annet å beskytte landets suverenitet og territorielle integritet, etablere et konstitusjonelt demokrati, etablere et sivilt samfunn, etablere en sekulær stat som baserer seg på lovens vilje, et verdig liv for landets borgere og rettferdig økonomisk og sosial orden, i tillegg til en overholdelse av universale menneskeverdier, fred og internasjonalt samarbeid.[1]

Innhold

Grunnlovens 158 bestemmelser er delt opp i tolv kapitler.[1]

  • Første kapittel: Generelle bestemmelser
    • Avsnitt I: Folkets makt
    • Avsnitt II: Statens grunnprinsipper
  • Andre kapittel: Viktige rettigheter, friheter og ansvar
    • Avsnitt III: Grunnleggende menneske- og sivilrettigheter og friheter
    • Avsnitt IV: Borgernes grunnleggende forpliktelser
  • Tredje kapittel: Statens makt
    • Avsnitt V: Lovgivende makt
    • Avsnitt VI: Utøvende makt
    • Avsnitt VII: Dømmende makt
    • Avsnitt VIII: Den autonome republikken Nakhitsjevan
  • Fjerde kapittel: Lokalt selvstyre
    • Avsnitt IX: Kommuner
  • Femte kapittel: Rettferd og lov
    • Avsnitt X: Lovgivningssystem
    • Avsnitt XI: Endringer av Aserbajdsjans grunnlov
    • Avsnitt XII: Tillegg til Aserbajdsjans grunnlov
  • Overgangsbestemmelser

Referanser

  1. ^ a b c d e f g h «THE CONSTITUTION OF THE AZERBAIJAN REPUBLIC» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 8. september 2017. Besøkt 5. januar 2017. 
  2. ^ «Ilham Aliyev wins third term as president of Azerbaijan». The Irish Times (på engelsk). Besøkt 5. januar 2017. 
  3. ^ «Ministry of Education of Azerbaijan». edu.gov.az. Besøkt 5. januar 2017. 
  4. ^ «Azerbaijan Sets Referendum On Presidential Term Limit». RadioFreeEurope/RadioLiberty. Besøkt 5. januar 2017. 
  5. ^ «Political System». www.azconsulatela.org. Arkivert fra originalen 26. desember 2016. Besøkt 5. januar 2017. 

Eksterne lenker