Bakkesøte
Bakkesøte | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Gentianella campestris (L.) Börner. | |||
Populærnavn | |||
bakkesøte | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | planter | ||
Gruppe | blomsterplanter | ||
Gruppe | egentlige tofrøbladete planter | ||
Orden | søteordenen | ||
Familie | søterotfamilien | ||
Tribus | Gentianeae | ||
Slekt | bakkesøteslekta | ||
Miljøvern | |||
Norsk rødliste:[1] | |||
LC — Livskraftig | |||
Økologi | |||
Habitat: | eng, beitemark og hei | ||
Utbredelse: | nord og vest i Europa |
Bakkesøte (Gentianella campestris) er en ett- eller toårig urt i søterotfamilien.
Den blir 10–30 cm høy med opprett vekst. Bladene er ovale til lansettformede og blir større oppover stengelen. Frøbladene er visne under blomstringen. Krona er firetallig, blåfiolett, eller en sjelden gang hvit. Begeret har to eggformede og to linjeformete fliker. Typiske voksesteder er naturbeite, slåttemark, tørreng, hei og vegkanter. I Mellom-Europa finnes den opp til 2750 moh.[2][3]
Den vanligste underarten, engbakkesøte, har to sesongraser som er tilpasset blomstring og frøsetting enten før eller etter slåtte- eller beitesesongen. Sommerbakkesøte (var. suecica) blomstrer i juni–juli, er lite forgreinet og har stengel med 3–5 leddeler, mye lengre enn bladene. Høstbakkesøte (var. campestris) blomstrer i august–september, er rikt forgreinet og har stengel med 4–7 nokså korte leddeler.[2][4]
Bakkesøte deles i tre underarter:[1][5][6]
- østersjøsøte (subsp. baltica) – ettårig; Sentral-Europa til østersjøområdet; vokste tidligere på strandenger i Sør-Norge, men har status regionalt utdødd (RE) i Norsk rødliste for arter 2021[7]
- engbakkesøte (subsp. campestris) – toårig; Vest- og Nord-Europa fra Spania til Island, Færøyene, Norge, Sverige, Finland og vestlige Russland; vokser i hele Norge, men vanligst langs kysten og i høyereliggende strøk; livskraftig (LC) i Norsk rødliste for arter 2021[4]
- fjellbakkesøte (subsp. islandica) – Island, Den skandinaviske halvøy; ikke anerkjent i internasjonal litteratur; i fjellet i Sør-Norge og i Nord-Norge også langs kysten; ikke vurdert (NE) i Norsk rødliste for arter 2021[8]
Referanser
- ^ a b H. Solstad m.fl. (2021). «Karplanter: vurdering av bakkesøte Gentianella campestris for Norge». Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.
- ^ a b B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 472. ISBN 978-82-05-42485-2.
- ^ C. Grey-Wilson og M. Blamey (1992). Teknologisk Forlags store illustrerte flora for Norge og Nord-Europa. Norsk utgave T. Faarlund og P. Sunding. Teknologisk Forlag. s. 308–309. ISBN 82-512-0355-4.
- ^ a b H. Solstad m.fl. (2021). «Karplanter: vurdering av engbakkesøte Gentianella campestris subsp. campestris for Norge». Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.
- ^ «Gentianella campestris». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 8. januar 2024.
- ^ K. Marhold (2011). «Gentianella campestris». Gentianaceae. In: Euro+Med Plantbase – the information resource for Euro-Mediterranean plant diversity. Besøkt 8. januar 2024.
- ^ H. Solstad m.fl. (2021). «Karplanter: vurdering av østersjøsøte Gentianella campestris subsp. baltica for Norge». Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.
- ^ H. Solstad m.fl. (2021). «Karplanter: vurdering av fjellbakkesøte Gentianella campestris subsp. islandica for Norge». Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken.
Eksterne lenker
- (en) bakkesøte i Encyclopedia of Life
- (en) bakkesøte i Global Biodiversity Information Facility
- (no) bakkesøte hos Artsdatabanken
- (sv) bakkesøte hos Dyntaxa
- (en) bakkesøte hos NCBI
- (en) bakkesøte hos Panarctic Flora
- (en) bakkesøte hos The International Plant Names Index
- (en) Kategori:Gentianella campestris – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Gentianella campestris – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Gentianella campestris – detaljert informasjon på Wikispecies