Barnesikring

Barnesikring vil si å gjøre et miljø eller gjenstander tryggere for barn. Det gjøres for å redusere risikoen til et nivå som anses akseptabelt av foreldre, en institusjon eller et samfunn, og for å gi det enkelte barn tilstrekkelig trygghet.

Det har blitt tatt mer i bruk etterhvert som foreldre har fått større tilgang til informasjon om brannskader, forgiftninger og andre skader, og et bredt utvalg produkter finnes for å forebygge dette. Sikringen kan utføres av foreldere eller profesjonelle.^[1][2]

Tiltak kan inkludere å holde barn innenfor trygge områder (for eksempel lekegrind) og hindre barn fra å nå utrygge områder (for eksempel trappegrind, komfyrvern, lås på stekeovnsdør).

Spedbarnsfingre er svært små slik at de kan få fingrene inn i en stikkontakt og få elektrisk støt. Småbarn har større fingre, men kan finne på å stikke strikkepinner eller andre metallgjenstander (nøkkel, binders, med mer) inn i stikkontakter.

I 2002 kom det krav om innebygd barnesikring i alle nye stikkontakter i hus i Norge.^[3] Dette skal hindre at «små barnefingre eller strikkepinner kan stikkes inn og berøre strømførende deler»,^[4] og gir en integrert trygghet.^[5]

På eldre stikkontakter kan barnesikring mangle. Det er da mulig å sette i spesielle plastpropper (solgt som «barnesikring») for å hindre at barn kan ta rett inn i strømførende deler. Ulempen med disse er at de relativt lett kan fjernes av et kreativt barn, eller foreldre kan glemme å sette de inn igjen etter bruk av stikkontakten. Når plastproppen ikke står i stikkontakten kan de også utgjøre kvelningsfare.^[6]

Voksne som ønsker å få bedre forståelse av de potensielle farene rundt om i huset kan komme ned i øyehøyden til et barn, slik at de lettere kan se hvordan huset ser ut for barnet.^[7]

En vanlig metode for barnesikring er å flytte farlige gjenstander opp i høyden slik at små barn ikke enkelt kan nå dem. Dette kan omfatte små gjenstander som utgjør kvelningsfare, skarpe gjenstander som kan gi stikkskader eller kutt, knuselige gjenstander som glass og vaser, og alt som er langt og fleksibelt, som tau og kabler.

Åpninger som skuffer og skap kan utstyres med rimelige skuff- og skapsperrer som gjør dem vanskeligere å åpne. Disse begrenser hvor mye de kan åpnes med mindre låsemekanismen trykkes manuelt inn. Innvendige^[8] og utvendige varianter finnes,^[9] og de er rimelige og enkle å installere.

En lekegrind begrenser bevegelsen til barn mens de hviler, leker eller drikker fra flaske, og gjør at barnet krever noe lavere tilsynsnivå. Mange lekegrinder er portable, og kan dermed være kjekke å ha med når man skal besøke hjem som ikke er «barnesikret».

En trappegrind hindrer barn i å få tilgang til trapper eller andre områder i huset som er farlige for dem. De bør skrus ordentlig fast i spikerslag så de ikke løsner, siden fall i trapper kan forårsake alvorlige skader.^[10]

Dører inni et hus bør lukkes og sikres for å begrense barns tilgang til områder som garasje, kjeller, vaskerom, hjemmekontor, treningsrom, bad eller andre potensielt farlige områder. Forskjellige typer dørlåser finnes. Det finnes også flere typer klemsikring for å hindre klemstring i dører.

Skarpe møbelkanter kan dekkes med avrundede hjørnebeskyttere for å hindre at barn skader seg.

I 2014 var drukning den vanliste dødsårsaken blant 1–4 årige barn i USA, og de fleste drukningene skjedde i basseng hjemme.^[11] Et bassenggjerde er en effektiv sikkerhetsbarriere, og er tett korrelert med risikoen for at små faller uti basseng og drukner.

Inni hjem er badebalje og badekar områder man bør være varsom med tanke på trygghet for drukning. Foreldre bør aldri la det være noe vann igjen etter en badøkt, ettersom bare en liten mengde stående vann kan være nok til å forårsake drukning.^[12]

Mange oppbevarer farlige kjemikalier under servanten på kjøkkenbenk og bad, eller på vaskerom. Dette kan for eksempel være:

• Avløpsrenser (Mudin, Plumbo)
• Ammoniakk (Salmiakk)
• Produkter som inneholder klor (Klorin)
• Kjemiske poleringsmidler (skurekrem)

Slike kjemikalier utgjør de vanligste årsakene til forgiftning hos barn.^[13] De bør derfor flyttes til et låst skap som er plassert slik at det ikke er lett tilgjengelig for barn.^[14]

Barnesikret emballasje har blitt vanlig på medisiner. Dette kan være i form av korker som må trykkes eller klemmes på en spesiell måte mens man skrur. Ettersom noen barn likevel vil klare å åpne slike beholdere bør medisin alltid oppbevares i skap som er utilgjengelige og låste.

Hus må ha fungerende røykvarslere i hver etasje,^[15] og det kan med fordel være varsler både innenfor og utenfor hvert soverom.

Rømningsplan må være laget og øvet på, slik at alle vet hva de skal gjøre i tilfelle en nødsituasjon. Foreldre til spedbarn (0–1 år) og småbarn (1–3 år) bør være forberedt og enige om hva de skal gjøre for å evakuere ved brann. Barna bør også læres rømningsplanen når de er gamle nok. Sørg for at vindussperrer raskt kan fjernes fra innsiden.^[16]

I Norge ble det fra mars 2008 påbudt med barnesikring på alle typer lightere. Den europeiske union innført samme krav i 2010,^[17] og USA siden 1994.^[18] Denne rimelige endringen har resultert i færre branner påsatt av unge og færre dødsfall.^[19] Brannfolk har uttalt at barn elsker å leke med lightere, men ikke har evne til å forstå hvor farlig brann er og hvor raskt det kan spre seg.^[19]

• Trappegrind, barriere for å holde spedbarn og småbarn borte fra områder de kan skade seg selv
• Barnevakt, person som har ansvar for barn
• Barnepass, ulike typer pass av barn