Bilha

Bilha (hebraisk: בִּלְהָה, «Nølende/stammende; blyg») er i den hebraiske Bibelen (det gamle testamente) nevnt som ternen og slavinnen til Rakel. Hun ble gitt til Jakob som hans elskerinne av Rakel da hun selv ikke klarte å bli gravid, og i henhold til Første Mosebok fødte Bilha to sønner: Dan og Naftali.^[1] Det er ingenting som tyder på at Bilhas sosiale status endret seg da hun delte seng med Jakob; hun var fortsatt slavinne og barna fikk navn av Rakel som også oppfostret dem, noe som er indikert ved Rakels uttalelse «Hun kan føde på mine knær, så jeg også kan få barn ved henne.»^[2][3] Det er også en referanse til en incestuøs forbindelse mellom Bilha og Jakobs sønn Ruben.^[4]

Rubens overgrep

I Første Mosebok 35 står det kortfattet at mens Israel (Jakob) var i Migdal-Eder (en by i nærheten av Bethlehem) gikk hans sønn «Ruben bort og lå med Bilha, farens medhustru», og dette fikk Jakob høre^[5] Som et resultat av denne blodskammen mistet Ruben sin fars respekt, noe som kom til uttrykk i farens velsignelser av sine sønner, da fikk Ruben følgende: «Men du bruser over som vannet, derfor skal du ikke ha noe fortrinn. For da du steg opp i din fars seng, vanæret du den – i mitt leie steg han opp.»^[6]

For den fransk rabbineren Rashi, som kommenterte Tora på 1000-tallet e.Kr., var omstendighetene ikke nødvendigvis så direkte. Rashi tolket fortellingen at så lenge Rakel var i live, hadde Jakob sin seng i hennes telt og besøkte de andre hustruene i deres telt. Da Rakel døde, flyttet Jakob sin seng inn i teltet til Bilha for således å beholde nærhet til sin avdøde favoritthustru. Ruben, den eldste sønnen til Lea følte at denne sengen vanæret hans mor som også var Jakobs førstehustru. Han flyttet Jakobs seng inn i sin mors telt. Dette overgrepet på sin fars autoritet og hans privatliv ble sett på så alvorlig av bibelforfatterne at det ble likestilt med utroskap, og således tapte Ruben sin rett som førstefødt til dobbel arv.^[3][7][8]

I rabbinsk litteratur

Naftalis testamente, en del av Dødehavsrullene, forteller at Bilha og Silpas far het Ahotay. Han ble tatt til fange, men kjøpt fri av Laban, far til Rakel og Lea, og Laban ga Ahotay en hustru ved navn Hanna som var deres mor. Rabbinske kilder^[9] hevder at Bilha og Silpa var også døtre av Laban via hans elskerinner, noe som gjorde dem til halvsøstre av Lea og Rakel.^[3][10]

Populærlitteraturen

Margaret Atwood har sin roman Tjenerinnens beretning (The Handmaid's Tale) fra 1987 gitt sin versjon av den bibelske fortellingen. Også Anita Diamants roman The Red Tent (1997) og Orson Scott Cards Rachel and Leah (2004) behandlet det samme emnet.

Referanser