Bodil Koch

Bodil Koch
Født25. okt. 1903[1]Rediger på Wikidata
København[2]
Død7. jan. 1972[1]Rediger på Wikidata (68 år)
København
Rigshospitalet[2]
BeskjeftigelsePolitiker, teolog, kvinnesaksforkjemper Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.theol. (1929)[3]
Utdannet vedKøbenhavns Universitet
EktefelleHal Koch (1929–) (bryllupssted: Solbjerg Church)[3]
BarnDorte Bennedsen[2]
Ejler Koch
PartiSocialdemokratiet
NasjonalitetKongeriket Danmark
GravlagtFrederiksberg Ældre Kirkegård[4]
Danmarks kulturminister
28. november 1966–2. februar 1968
RegjeringKrag II
ForgjengerHans Sølvhøj
EtterfølgerKristen Helveg Petersen
Danmarks kirkeminister
30. september 1953–28. november 1966
RegjeringHedtoft III, Hansen I & II, Kampmann I & II, Krag I & II
ForgjengerCarl Martin Hermansen
EtterfølgerOrla Møller
16. september 1950–30. oktober 1950
RegjeringHedtoft II
ForgjengerFrede Nielsen
EtterfølgerJens Sønderup
Medlem av Folketinget
28. oktober 1947–21. september 1971
ValgkretsRingkøbing amtskrets
Bodil Koch på Commons

Bodil Koch (1903–1972) var en dansk politiker og teolog. Hun ble Danmarks lengst sittende kirkeminister i moderne tid, og den første kvinnen på denne posten. Hun representerte Socialdemokratiet.

Liv og virke

Hun vokste opp i et borgerlig hjem i København. Bodil og hennes storesøster Agnes ble oppmuntret til å ta høyere utdannelse. Bodil studerte teologi, og i 1927, samme år som hun ble uteksaminert, giftet hun seg med fagfellen Hal Koch.[5]

Hun ble fembarnsmor, men ønsket ikke å begrense sin livsgjerning til hjemmet.[5]

Kvinnesaksaktivist og politiker

Det satt bare to kvinner i Folketinget etter valget i 1943, noe som opprørte Bodil Koch og ansporet henne til handling. Hun etablerte grasrotbevegelsen Folkevirke, som skulle skolere kvinner til å ta plass i det politiske liv.[5]

I 1947 ble Koch, selv om hun var københavner, valgt inn i Folketinget fra Ringkøbing amtskrets. Hun satt også i Københavns skoledireksjon fra 1946 til 1953.[6]

I 1950 ble hun utnevnt til Danmarks første kvinnelige kirkeminister, og Danmarks tredje kvinnelige minister overhodet. Regjeringen fikk ikke flertall for sin økonomiske politikk og måtte gå av en måned senere, men Koch kom tilbake som kirkeminister i 1953. Hun satt under syv sosialdemokratiske regjeringer frem til 1966, da hun ble kulturminister. Hun og regjeringen gikk av etter valget i 1968. Hun er den lengst sittende kirkeministeren etter eneveldet.[5]

Koch gjorde som kirkeminister forsøk på å modernisere Folkekirken, blant annet med å åpne for kvinnelige prester. Hun ble en sterk forsvarer av forkynnelsesfriheten.[5][7] Koch har fått mye av æren for det tillitsforholdet som ble skapt mellom kirken og det danske sosialdemokratiet.[7]

Utenfor sitt eget fagområde kunne hun utfordre den sosialdemokratiske partilinjen. Hun var motstrebende til NATO og ønsket en forsoningspolitikk overfor Østblokken.[5][8]

Bodil Koch rakk å oppleve at datteren Dorte Bennedsen ble utnevnt til kirkeminister i 1971.[5]

Referanser

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006202, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Dansk Biografisk Leksikon-ID Bodil_Koch, besøkt 8. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Dansk Biografisk Leksikon, 3. utgave, Dansk Biografisk Leksikon-ID Bodil_Koch[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ gravsted.dk ID bodilkoch, besøkt 8. mars 2023[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c d e f g Possing, Birgitte. «Bodil Koch». Dansk Kvindebiografisk Leksikon (på dansk) (digital utg.). lex.dk. Besøkt 21. mars 2024. 
  6. ^ «Bodil Koch (S)» (på dansk). Folketinget. Besøkt 23. mars 2024. 
  7. ^ a b Dreyer, Rasmus H.C. (22. juli 2022). «Bodil Koch stod bag den nuværende kirkepolitik». Kristeligt Dagblad (på dansk). Besøkt 23. mars 2024. 
  8. ^ Lous, Eva (15. august 2011). «Bodil Koch, 1903–1972» (på dansk). danmarkshistorien.dk – Aarhus Universitet. Besøkt 23. mars 2024. 

Litteratur

  • Possing, Birgitte (2007). Uden omsvøb: Portræt af Bodil Koch (på dansk). København: Gyldendal. ISBN 978-87-02-05970-0.