Boye Schlytter
| Boye Schlytter | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. okt. 1891[1] Oslo kommune | ||
| Død | 9. des. 1977[1] (86 år) | ||
| Beskjeftigelse | Fjellklatrer, forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Tindeklub | ||
| Utmerkelser | Medaljen for edel dåd | ||
Boye Hamilton Schlytter (født 22. oktober 1891, død 9. desember 1977) var en norsk fjellklatrer, kjent fra flere førstebestigninger her til lands. Han ledet også Norsk Tindeklub 1928 til 1948. I denne perioden ble han landskjent da han og Henning Tønsberg i 1936 brakte de tre siste omkomne ned fra Havørn-ulykken, landets første flyulykke, hvilket ga dem begge Medaljen for edel dåd.[2][3] Han var æresmedlem i Christiania Roklub.
Han var også forretningsmann. Etter handelsgymnas 1912 jobbet han for La compania de Maderas i Spania frem til 1916, i Fredrikstad hos Capjon & Co. som kontorsjef, før han 1918-23 var kontorsjef hos Rudtyn & Co. I 1924 startet han eget firma, og ble etterhvert disponent for Iversen & Schlytter på Karl Johans gate.[4]
Førstebestigninger
- Skeii, sørvestryggen med Fredrik V. Lorentzen, Ola H. Furuseth, Rolv Ødegaard og Gunnar N. Sabro
- Store Skagastølstind, første vinterbestigning (via Andrews renne) med Fredrik V. Lorentzen (29. mars 1923)
- Store Skagastølstind, sørveggen med Ola H. Furuseth og Asbjørn Gunneng (1927)
Referanser
- ^ a b Slekt og Datas Gravminnebase, slektogdata.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Lifjellmennene hedres». Østlendingen. Elverum. 24. august 1936.
- ^ «Medaljen for edel dåd i gull». Sandefjords Blad. 22. august 1936.
- ^ «Artikkel i Merkantilt biografisk leksikon». Prosjekt Runeberg.