Charles Algernon Parsons

Charles Algernon Parsons
FødtCharles Algernon Parsons
13. juni 1854
London, England, Storbritannia
Død11. februar 1931 (76 år)
Kingston, Jamaica
BeskjeftigelseIngeniør, oppfinner, forretningsdrivende Rediger på Wikidata
Embete
  • High Sheriff of Northumberland (1910–1911) Rediger på Wikidata
Akademisk gradMaster of Arts (deles ut av: University of Cambridge)
Utdannet vedTrinity College
St John's College
EktefelleKatherine Bethell
FarWilliam Parsons[1]
MorMary Rosse[1]
SøskenLawrence Parsons, 4th Earl of Rosse
BarnRachel Mary Parsons[1]
Algernon George Parsons[1]
NasjonalitetStorbritannia
GravlagtSt John's College[2]
Medlem av
6 oppføringer
Royal Society (1898–)
Sovjetunionens vitenskapsakademi
Det russiske vitenskapsakademi
National Academy of Sciences (1925–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Institution of Civil Engineers
British Science Association
Utmerkelser
17 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1898)
Kommandørridder av Order of the Bath (1911) (forrige: følgesvenn av Order of the Bath)
Copleymedaljen (1928)[3]
Faradaymedaljen (1923)
Rumfordmedaljen (1902)[4]
Albert-medaljen (1911)[5]
Franklinmedaljen (1920)
Bessemer Gold Medal (1929)
Bakerian Lecture (1918)
Følgesvenn av Order of the Bath (1904–1911) (neste: kommandørridder av Order of the Bath)
Doktor nauk (deles ut av: University of Oxford)
Doktor nauk (deles ut av: Trinity College)
Doktor nauk (deles ut av: University of Cambridge)
Dr.ing. (deles ut av: University of Liverpool)
Doktor nauk (deles ut av: Universitetet i Durham)
Grashof Commemorative Medal (1904)
Order of Merit (1927)
IngeniørdisiplinVarmekraftmaskiner
PraksiserHeaton, Newcastle upon Tyne
Charles Algernon Parsons på Commons

Charles Algernon Parsons (født 13. juni 1854 i London i England, død 11. februar 1931 i Kingston i Jamaica) var en britisk ingeniør, best kjent for sin oppfinnelse av dampturbinen bygget på reaksjonsprinsippet.[6] Han arbeidet som konstruktør av generatorer og turbiner for kraftproduksjon og generelt innenfor elektroteknikk. Videre hadde han stor innflytelse innenfor teknologi for marinen, han utviklet også optisk utstyr for søkelys og teleskoper. Han stod bak opprettelsen av C. A. Parsons and Company som produserte turbiner for både industri og skip. En rekke av datidens mest avanserte skip ble utstyrt med turbiner fra denne fabrikken, blant annet «Titanic».[7]

Oppvekst og utdanning

Parsons ble født i London som den yngste sønnen til den kjente astronomen William Parsons. Familien er en anglo-irsk adelig familie av forskere og ingeniører. Familiens hjemsted er Birr Castle i Offaly i Irland. Byen Birr ble tidligere kalt Parsonstown etter familien Parsons.

Parsons og hans tre brødre fikk hjemmeundervisning med privatlærere,[8] som alle var godt utdannet innenfor realfag, og også fungerte som assistenter for Parsons' far i hans arbeid med astronomi. En av dem fikk senere tittelen «Astronomer Royal of Irland». Parsons studerte senere matematikk på Trinity College i Dublin og St John's College i Cambridge, og ble uteksaminert fra sistnevnte i 1877 med en «first-class honours degree».[9]

Arbeid og virke

Skipsbygging

Han fikk sin første stilling hos ingeniørfirmaet Armstrong Whitworth i Newcastle som lærling, noe som på den tid var en uvanlig start for en sønn av en jarl. Senere fikk han arbeid hos Kitson and Company i Leeds der han arbeidet med rakettdrevne torpedoer. I 1884 ble han ansatt hos Clarke, Chapman og Co. som produserte skipsmotorer utenfor Newcastle. Her ble han leder for elektroavdelingen. Her utviklet han en dampturbin i 1884 som ble brukt til å drive en elektrisk generator som han også konstruerte. Parsons turbin gjorde det mulig å produsere store mengder billig elektrisitet, og dette la grunnlaget for en revolusjon innenfor skipsbygging.

Den første to-trinns dampturbin, bygget av Parsons i 1887.

Utvikling av dampturbinen

Den beste dampturbinen på den tiden var oppfunnet av svensken Gustaf de Laval; dette var en impulsturbin som utsetter konstruksjonen for store sentrifugalkrefter. Dette satte i sin tur begrensninger for ytelsen for turbinen på grunn av de svakheter som stålmaterialer hadde på denne tiden. Parsons forklarte at hans innsikt i skaleringsproblemet førte til et gjennombrudd med hans totrinns dampturbin i 1884. Dette forklarte han i sin Rede Lecture (en spesiell forelesning som holdes ved University of Cambridge) i 1911:

«Det virket for meg som at moderate overflatehastigheter og rotasjonshastigheter var avgjørende for at en turbin skulle kunne bli en praktisk anvendbar kraftkilde. Jeg bestemte meg derfor for å splitte opp trykkfallet i dampen i små fraksjoner av ekspansjon gjennom en stort antall turbiner i serie, slik at hastigheten til dampen ikke noe sted blir stor...jeg var også engstelig for å unngå den kjente skjærevirkning på metallet av damp med høy hastighet.»[10]

Parsons første turbin med effekt 1 MW bygget for Elberfeld i Tyskland i 1899. Generatoren produserte enfaset spenning på 4 kV.

Egen virksomhet

I 1889 grunnla han C. A. Parsons and Company i Newcastle for å produsere turbogeneratorer,[11] og det samme året etablerte han også Newcastle and District Electric Lighting Company. I 1890 åpnet dette kraftselskapet Forth Banks Power Station, den første kraftstasjonen i verden som produserte elektrisitet ved hjelp av dampturbiner.[12] Selv om hans første turbin hadde en virkningsgrad på bare 1,6 % og hadde en ytelse på 7,5 kW, skjedde det raske forbedringer de neste årene. Hans første dampturbin som kunne levere en hel MW ble satt i drift i 1899 for et kraftverk i Elberfeld i Tyskland.[10]

Parsons var interessert i marinefartøyer og grunnla Parsons Marine Steam Turbine Company i Newcastle. Hans berømte turbindrevne yacht «Turbinia» ble demonstrert ved dronning Victorias Diamond Jubilee-flåteoppvisning i Portsmouth. Her ble det store potensialet for den nye teknologien demonstrert i praksis.[13] «Turbinia» oppnådde en hastighet på hele 34 knop. De raskeste av de britiske marineskip på denne tiden oppnådde 27 knop. En del av forbedringen skyldtes riktignok det slanke skroget til «Turbinia».[14]

HMS «Dreadnought» som i 1906 var det første moderne slagskip. Skipet var også det raskeste i verden og hadde dampturbiner fra Parsons Marine Steam Turbine Company.

De neste to årene ble destroyerne HMS «Viper» og HMS «Cobra» bygget med Parsons' turbiner. Disse ble snart etterfulgt av det første turbindrevne passasjerskip, TS «king Edward» i 1901, de første turbindrevne transatlantiske skip RMS «Victorian» og RMS «Virginian» i 1905 og det første turbindrevne slagskip, HMS «Dreadnought» i 1906, som alle ble drevet av Parsons' dampturbiner.[11] I dag ligger «Turbinia» i et spesialbygget galleri på Discovery Museum i Newcastle.[15]

Priser og utmerkelser

Parsons ble valgt til Fellow of the Royal Society i juni 1898 og fikk Rumfordmedaljen i 1902, senere Copleymedaljen i 1928 og hadde sitt Bakerian-foredrag i 1918.[16] Han var president i British Science Association i årene 1916-1919.[17] Han ble slått til ridder i 1911 og i 1927 ble han medlem av Order of Merit.

Bortgang og ettermæle

Parsons døde den 11. februar 1931 om bord på dampskipet SS «Duchess of Richmond» mens han var på et cruise med sin kone. Minnegudstjeneste ble holdt for ham i Westminster Abbey den 3. mars 1931.

Parsons selskap eksisterer fremdeles i Heaton i Newcastle, og er nå en del av Siemens (Siemens Parsons). I 1925 kjøpte Charles Parsons Grubb Telescope Company og omdøpte det til Grubb Parsons. Dette selskapet eksisterte i Newcastle-området fram til 1985.

Parsons var også kjent for å ha oppfunnet den såkalte auxetophone som var en grammofon drevet med trykkluft.[18]

Parsons barndomshjem på Birr Castle i Irland huser i dag et museum som detaljert viser Parsons-familiens bidrag innenfor forskjellige felt av vitenskap og teknologi. En del av museet er viet til Charles Parsons oppfinnelser for marinen.

Referanser

  1. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Find a Grave-ID 21265[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.thersa.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ http://www.britannica.com/EBchecked/topic/444719/Sir-Charles-Algernon-Parsons
  7. ^ Gill, Anton (1939). Titanic – Building the World's most famous ship. Transworld Publishers. ISBN 978-0-7627-7829-4. 
  8. ^ Michael Parsons William Parsons, third Earl of Rosse; Hermathena, No. 107 (Autumn 1968), pp. 5-13. Trinity Monday Memorial Discourse 1968
  9. ^ Cambridge colleges[død lenke]
  10. ^ a b Vaclav Smil (2005), Creating the Twentieth Century: Technical Innovations of 1867-1914 and Their Lasting Impact, Oxford University Press, s. 62, ISBN 0-19-516874-7 
  11. ^ a b , Grace's Guide British Industrial History, http://www.gracesguide.co.uk/C._A._Parsons_and_Co, besøkt 28. Oktober 2014. 
  12. ^ Parsons, R.H. (1939). «X». Cambridge: Cambridge University Press. s. 171. 
  13. ^ NAVIES IN TRANSITION, Phil Russell, arkivert fra originalen on 2012-05-24, https://archive.today/20120524200546/http://www.btinternet.com/~philipr/Parsons.htm, besøkt 1. november 2014.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. oktober 2012. Besøkt 28. oktober 2014. 
  14. ^ Charles Algernon Parsons, University of Cambridge Department of Engineering, http://www-g.eng.cam.ac.uk/125/noflash/1875-1900/parsons2.html, besøkt 2009-01-03 
  15. ^ http://www.twmuseums.org.uk/discovery/collections.html
  16. ^ «Lists of Royal Society Fellows 1660-2007». London: The Royal Society. Besøkt 28. oktober 2014. 
  17. ^ Parsons's Presidential Address to the British Science Association Meeting, held at Bournemouth in 1919 (The British Association cancelled its prospective meetings for 1917 and 1918.)
  18. ^ Reiss, Eric (2007). The compleat talking machine: a collector's guide to antique phonographs. Chandler, Ariz: Sonoran Pub. s. 217. ISBN 1886606226. 

Eksterne lenker