Erkehertug Johann av Østerrike

Erkehertug Johann av Østerrike
Født		20. jan. 1782[1][2][3][4] Firenze[5][6]
Død		11. mai 1859[1][4] (77 år) Graz[7][4][6]
Beskjeftigelse		Militært personell, politiker
Embete		Imperial Regent of Germany 1848/1849 (1848–1849)
Ektefelle		Anna Plochl (1829–1859) (bryllupssted: Brandhof)[8][9]
Far		Leopold II av Det tysk-romerske rike
Mor		Maria Luisa av Spania
Søsken		13 oppføringer Maria Clementina d'Asburgo-Lorena Maria Theresa av Østerrike Archduchess Maria Anna of Austria Ludwig von Österreich Frans II av Det tysk-romerske rike Ferdinand III av Toscana Josef Anton av Østerrike Rainer av Østerrike Antonio Vittorio d'Asburgo-Lorena Archduke Alexander Leopold of Austria Karl av Østerrike-Teschen Rudolf von Habsburg-Lothringen Archduchess Maria Amalia of Austria (1780-1798)
Barn		Franz, Count of Meran[8]
Nasjonalitet		Keiserdømmet Østerrike
Gravlagt		Trentino-Alto Adige
Medlem av		Bayerische Akademie der Wissenschaften Kungliga Vetenskapsakademien Royal Society (1816–) (Royal Fellow of the Royal Society)[10]
Utmerkelser		22 oppføringer Ridder av Det gyldne skinns orden Kommandør av den militære Maria Teresia-ordenen Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen Den hvite ørns orden Storkorset av Leopoldsordenen Den sorte ørns orden 1. klasse av Sankta Annas orden Den hvite ørns orden Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen Sankt Stefans orden Hubertusordenen Rutekronens husorden Trohetens husorden Ludvigsordenen Den oldenburgske hus- og fortjenstorden Den saksisk-ernestinske husorden Storkors av Den nederlandske løves orden Storbånd av Leopoldsordenen (1845) Frelserens orden 1. klasse av Den røde ørns orden Royal Fellow of the Royal Society (1816)[10]
Signatur
Våpenskjold
Erkehertug Johann av Østerrike på Commons

Erkehertug Johann av Østerrike (født 20. januar 1782 i Firenze, død 11. mai 1859 i Graz) var medlem av Huset Habsburg.

Johann var sønn av Leopold II og bror av Frans II, begge tysk-romerske keisere. Johann var født i Firenze der faren var storhertug. Da Leopold ble tysk-romerske keiser i 1790, fulgte Johann med til Wien.

Johan skulle først slå inn på den militære løpebane. Under Napoleonskrigene var Johan feltmarskalk og generaldirektør for ingeniørs- og befestningsvesenet. I september 1800 fikk han, med general Franz von Lauer ved sin side, befalet over den mot Jean Victor Moreau oppsatte østerriksk-bayerske hær, men ble beseiret i slaget ved Hohenlinden den 3. desember sammr år. Under krigen i 1805 førte han befal i Tyrol. Der støttet han opprøret mot Napoleon i 1809 og overtok befalet over den sørlige armé. I Italia seiret han i slaget ved Sacile den 16. april 1809, men led nederlag ved Raab to måneder senere. Eyter at opprøret i Tyrol var slått ned, og på grunn av hans tysk-nasjonale sympatier, ble han forbust å oppholde seg i Tyrol.

Etter de mange nederlag mot Napoleon, konsentrerte Johann seg om styret av hertugdømmet Steiermark. Der virket han frem til sin død. Han bidro meget til utviklingen og moderniseringen av landet. I år 1811 skjenket han sine private naturvitenskapelige samlinger til landet med åppdraget å underlette innlæringen og vekke kunnskapstærsten, og la dermed grunnen til et teknisk-naturvetenskapelig lærested (forgjenger til det tekniske universitet i Graz) og museum (Joanneum).

Han initierte grunnleggingen av ytterligere innretninger som for eksempel Steiermarks landsarkiv, undervisningsanstalten for gruvedrift (idag et universitet, Steiermarks sparebank, Steiermarks landbruksforening med mere. En viktig medarbeider i disse bestrebelser var hans privatsekretær Johann Zahlbruckner. Han ervervet i 1818 godset Brandhof nær Mariazell og skapte et mønstergods. Han kjøpte også jernbruk og kullgruver i Steiermark samt en platefabrikk.

I 1829 giftet han seg med Anna Plochl (1804-1885), datter til postmesteren i Aussee. På grunn av ekteskapet kom han i konflikt med hoffet og ble utelatt fra tronfølgen. I 1850 ble hun til sist utnevnt till grevinne av Meran. Erkehertug Johan og Anna Plochl hadde en sønn, Frans, greve av Meran (1839-1891). I 1841 kjøpte han godset Stainz som hjem til familien.

Under den borgerlige revolusjon i 1848 vendte erkehertug Johan tilbake til politikken. Keiser Ferdinand som hadde flyktet fra sin opprørske hovedstad utnevnte sin farbror til sin stedfortreder, og i Wien ble han mottatt som motstander av Klemens von Metternichs politikk med glede. I juni 1848 utnevnte Frankfurtparlamentet Johann til riksforstander i den tyske staten parlamentet forsøkte å etablere. Han gikk av året etter, etter at forsøket på en fellestysk stat feilet.

Johann døde i 1859, og ligger gravlagt i Schenna.

• Constantin von Wurzbach: «Habsburg, Johann Baptist, Erzherzog.» Nr. 116. I Biographisches Lexikon des Kaiserthums Oesterreich. 6. Del. Kaiserlich-königliche Hof- und Staatsdruckerei, Wien 1860, s. 280–287 (Innscanning).
• (de) Anton Schlossar: «Johann (Erzherzog von Österreich)». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 14, Duncker & Humblot, Leipzig 1881, s. 281–305.
• «Johann Bapt. Joseph Fabian Sebastian Erzherzog von Österreich». I Österreichisches Biographisches Lexikon 1815–1950 (ÖBL). Bind 3, Verlag der Österreichischen Akademie der Wissenschaften, Wien 1965, s. 122 f. (Direkte lenker: s. 122, s. 123)
• (de) Hans Wagner: «Johann.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 10, Duncker & Humblot, Berlin 1974, ISBN 3-428-00191-5, s. 505–508 (digitalisering).

• (en) Archduke Johann of Austria – kategori av bilder, video eller lyd på Commons