Faimalaga Luka

Faimalaga Luka
Født15. apr. 1940Rediger på Wikidata
Død19. aug. 2005Rediger på Wikidata (65 år)
Suva
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
NasjonalitetTuvalu
UtmerkelserOffiser av Den britiske imperieordenen

Faimalaga Luka (1940-2005) var en tuvalsk politiker. Han var Tuvalus sjuende generalguvernør og sjette statsminister. Han var også parlamentsmedlem og representerte distriktet (atollen) Nukufetau med 586 innbyggere (2002).

Biografi

Han var kringkastingsmann og politiker og var 40 år i offentlig tjeneste og i politikken. Han var blant annet helseminister fra 1994 til 1996 og innenriksminister fra 1999 til 2001. Han var gift med Sikiona Luka.[1]

Han ble i 1995 utnevnt til offiser i Den britiske imperieordenen (OBE) for sin tjeneste i det offentlige.[2]

Statsminister

Etter at statsminister Ionatana Ionatana døde den 8. desember 2000 ble Faimalaga Luka fungerende statsminister og utenriksminister fra 8. desember 2000 til 24. februar 2001. Han ble utnevnt til statsminister og utenriksminister fra 23. februar 2001 og ble tatt i ed dagen etter, etter å ha gjort noen utskiftninger blant statsrådene.[3] Lukas regjering satt til desember 2001 da den ble felt i en mistillitserklæring i parlamentet.[3] Hans tidligere finansminister Koloa Talake ble 13. desember utnevnt til ny statsminister.[3][4]

Speaker i parlamentet

I juni 2003 ble han valgt til speaker i parlamentet selv om han på det tidspunkt representerte opposisjonen.[5]

Generalguvernør

Luka ble utnevnt til generalguvernør den 9. september 2003[3][6] som representant for den daværende dronning av Tuvalu, Elizabeth II. Han gikk av 15. april 2005 da han fylte 65 år, som er obligatorisk pensjonsalder for offentlig ansatte i Tuvalu. Han ble etterfulgt av generalguvernør Filoimea Telito.

Han er den eneste av Tuvalus generalguvernører som har motsatt seg å bli adlet.

Luka døde 19. august 2005 mens han mottok medisinsk behandling i Fiji.[3][7]

Referanser

  1. ^ «H.E. Faimalaga Luka, Prime Minister of Tuvalu, and Mrs. Sikiona Luka, at the invitation of the government». Ministry of Foreign Affairs, Republic of China (Taiwan). 18. juni 2001. 
  2. ^ London Gazette (53899 utg.). 30. desember 1994. s. 47. 
  3. ^ a b c d e Lansford, Tom (2015). Political Handbook of the World 2015. CQ Press. 
  4. ^ Page, Kogan (2004). Asia and Pacific Review 2003/04. Kogan Page Publishers. s. 261. 
  5. ^ «Tuvalu has new speaker». Radio New Zealand International. 24. juni 2003. 
  6. ^ «Tuvalu swears in a new governor-general». Radio New Zealand International. 9. september 2003. 
  7. ^ «PACIFIC ISLANDS REPORT - Polynesia in Review: Issues and Events». Arkivert fra originalen 3. mars 2016. 
Forgjenger  Tuvalus generalguvernør
2003–2005 		Etterfølger
Forgjenger  Tuvalus statsminister
2001–2001 		Etterfølger