Formel 1-sesongen 1964
FIA Formel 1-sesongen 1964 | |
Forrige: 1963 | Neste: 1965 |
Formel 1-sesongen 1964 var den femtende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 10. mai 1964 og ble avsluttet 25. oktober etter ti løp. John Surtees vant mesterskapet for førere, mens konstruktørmesterskapet ble vunnet av Ferrari. I løpet av året ble det også kjørt åtte Formel 1-løp utenom verdensmesterskapet.
Oppsummering av sesongen
Verdensmesterskapet for førere ble en hard kamp mellom Jim Clark, John Surtees og Graham Hill, og ble først avgjort i Mexicos Grand Prix, sesongens siste løp, da Hill ble forsinket etter en kollisjon med Lorenzo Bandinis Ferrari. Clark var nødt til å stoppe på siste runde på grunn av en oljelekkasje, og Ferrari ga signal til Bandini om å slippe Surtees forbi til andreplassen som ga han mesterskapet kun et poeng foran Hill. Honda debuterte i Formel 1 med den amerikanske føreren Ronnie Bucknum, og den 47 år gamle franskmannen Maurice Trintignant la opp etter en av de lengste karrierene i F1.
Løpskalender og resultatsammendrag
Konstruktører og førere
Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1964.
Team | Konstruktør | Chassis | Motor | Dekk | Førere | Runder |
---|---|---|---|---|---|---|
Revson Racing | Lotus-BRM | 24 | BRM P56 1,5 V8 | D | Peter Revson | 1, 6, 8 |
Bernard Collomb | Lotus-Climax | 24 | Climax FWMV 1,5 V8 | D | Bernard Collomb | 1 |
Maurice Trintignant | BRM | P57 | BRM P56 1,5 V8 | D | Maurice Trintignant | 1, 4–6, 8 |
Brabham Racing Organisation | Brabham-Climax | BT7 BT11 |
Climax FWMV 1,5 V8 | D | Jack Brabham | Alle |
Dan Gurney | Alle | |||||
Owen Racing Organisation | BRM | P261 P67 |
BRM P60 1,5 V8 | D | Richie Ginther | Alle |
Graham Hill | Alle | |||||
Dickie Attwood | 5 | |||||
Cooper Car Company | Cooper-Climax | T73 T66 |
Climax FWMV 1,5 V8 | D | Phil Hill | 1–7, 9–10 |
Bruce McLaren | Alle | |||||
Team Lotus | Lotus-Climax | 25 33 |
Climax FWMV 1,5 V8 | D | Peter Arundell | 1–4 |
Jim Clark | Alle | |||||
Mike Spence | 5–10 | |||||
Gerhard Mitter | 6 | |||||
Walt Hansgen | 9 | |||||
Moisés Solana | 10 | |||||
British Racing Partnership | Lotus-BRM | 24 | BRM P56 1,5 V8 | D | Innes Ireland | 1 |
Trevor Taylor | 5 | |||||
BRP-BRM | Mk 1 Mk 2 |
BRM P56 1,5 V8 | Innes Ireland | 3–5, 7–10 | ||
Trevor Taylor | 1, 3–4, 7–10 | |||||
DW Racing Enterprises | Brabham-Climax | BT11 | Climax FWMV 1,5 V8 | D | Bob Anderson | 1–8 |
Reg Parnell Racing | Lotus-BRM | 25 24 |
BRM P56 1,5 V8 | D | Chris Amon | 1–7, 9–10 |
Mike Hailwood | 1–2, 4–10 | |||||
Peter Revson | 3–5 | |||||
R.R.C. Walker Racing Team | Cooper-Climax | T66 | Climax FWMV 1,5 V8 | D | Jo Bonnier | 1 |
Edgar Barth | 6 | |||||
Brabham-BRM | BT11 | BRM P56 1,5 V8 | Jo Bonnier | 2–3, 5–6 | ||
Jochen Rindt | 7 | |||||
Geki | 8 | |||||
Jo Siffert | 9–10 | |||||
Hap Sharp | 9–10 | |||||
Brabham-Climax | BT7 | Climax FWMV 1,5 V8 | Jo Bonnier | 7–10 | ||
Scuderia Ferrari SpA SEFAC North American Racing Team |
Ferrari | 156 158 1512 |
Ferrari 178 1,5 V6 Ferrari 205B 1,5 V8 Ferrari 207 1,5 F12 |
D | Lorenzo Bandini | Alle |
John Surtees | Alle | |||||
Ludovico Scarfiotti | 8 | |||||
Pedro Rodríguez | 10 | |||||
Siffert Racing Team | Lotus-BRM | 24 | BRM P56 1,5 V8 | D | Jo Siffert | 1 |
Brabham-BRM | BT11 | 2–8 | ||||
Ecurie Maarsbergen | Porsche | 718 | Porsche 547/6 1,5 F4 | D | Carel Godin de Beaufort | 2, 6 |
Scuderia Centro Sud | BRM | P57 | BRM P56 1,5 V8 | D | Tony Maggs | 2–3, 5–7 |
Giancarlo Baghetti | 2–3, 5–8 | |||||
Equipe Scirocco Belge | Scirocco-Climax | SP | Climax FWMV 1,5 V8 | D | André Pilette | 3, 6 |
Bob Gerard Racing | Cooper-Ford | T73 | Ford 109E 1,5 L4 | D | John Taylor | 5 |
Ian Raby Racing | Brabham-BRM | BT3 | BRM P56 1,5 V8 | D | Ian Raby | 5, 8 |
John Willment Automobiles | Brabham-Ford | BT10 | Ford 109E 1,5 L4 | D | Frank Gardner | 5 |
Honda R & D Company | Honda | RA271 | Honda RA271E 1,5 V12 | D | Ronnie Bucknum | 6, 8–9 |
Derrington-Francis Racing Team | Derrington-Francis-ATS | DF | ATS 100 1,5 V8 | G | Mário de Araújo Cabral | 8 |
Fabre Urbain | Cooper-Climax | T60 | Climax FWMV 1,5 V8 | D | Jean-Claude Rudaz | 8 |
Sluttresultater 1964
Førermesterskapet
Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de seks beste av de ti løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Dette betød at Graham Hill, som scoret 41 poeng i løpet av sesongen, bare fikk 39 poeng i mesterskapet. Surtees scoret 40 poeng, hvorav alle ble regnet med i mesterskapet. Dermed ble Surtees verdensmester selv om han ikke scoret flest poeng i løpet av sesongen. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.
|
|
Konstruktørmesterskapet
Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de seks beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.
Nr | Konstruktør | MON |
NED |
BEL |
FRA |
GBR |
GER |
AUT |
ITA |
USA |
MEX |
Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
1 | Ferrari | 10 | 2 | Ret | 9 | (3) | 1 | 1 | 1 | 2 | 2 | 45 (49) |
2 | BRM | 1 | (4) | (4) | 2 | 2 | 2 | 2 | (4) | 1 | 8 | 42 (51) |
3 | Lotus-Climax | 3 | 1 | 1 | 4 | 1 | 8 | Ret | (6) | (5) | 4 | 37 (40) |
4 | Brabham-Climax | 7 | 6 | 3 | 1 | 4 | 10 | 3 | 10 | Ret | 1 | 30 |
5 | Cooper-Climax | 5 | 7 | 2 | 6 | 6 | Ret | Ret | 2 | Ret | 7 | 16 |
6 | Brabham-BRM | 9 | Ret | 11 | 4 | Ret | 7 | 3 | 13 | 7 | ||
7 | BRP-BRM | Ret | 7 | Ret | 10 | 5 | 5 | 6 | 12 | 5 | ||
8 | Lotus-BRM | 6 | 5 | Ret | 8 | Ret | 11 | 8 | 13 | 8 | Ret | 3 |
– | Honda | 13 | Ret | Ret | 0 | |||||||
– | Scirocco-Climax | WD | Ret | DNQ | 0 | |||||||
– | Porsche | Ret | DNS | 0 | ||||||||
– | Brabham-Ford | Ret | 0 | |||||||||
– | Derrington-Francis-ATS | Ret | 0 | |||||||||
Nr | Konstruktør | MON |
NED |
BEL |
FRA |
GBR |
GER |
AUT |
ITA |
USA |
MEX |
Poeng |
Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet
Øvrige Formel 1-løp i 1964, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.
Løp | Bane | Dato | Vinner | Konstruktør | Rapport |
---|---|---|---|---|---|
II Daily Mirror Trophy | Snetterton | 14. mars | Innes Ireland | BRP-BRM | Rapport |
I News of the World Trophy | Goodwood | 30. mars | Jim Clark | Lotus-Climax | Rapport |
XIII Siracusa Grand Prix | Siracusa | 12. april | John Surtees | Ferrari | Rapport |
IX Aintree 200 | Aintree | 18. april | Jack Brabham | Brabham-Climax | Rapport |
XVI BRDC International Trophy | Silverstone | 2. mai | Jack Brabham | Brabham-Climax | Rapport |
XIV Solitude Grand Prix | Solitudering | 19. juli | Jim Clark | Lotus-Climax | Rapport |
III Middelhavets Grand Prix | Pergusa | 16. august | Jo Siffert | Brabham-BRM | Rapport |
VII Rand Grand Prix | Kyalami | 12. desember | Graham Hill | Brabham-BRM | Rapport |
Referanser
Eksterne lenker
- (en) 1964 in Formula One – kategori av bilder, video eller lyd på Commons