Fotomanipulasjon

Tilsynelatende realistisk foto av en hånd, men tell fingrene for å se at bildet er manipulert.
Eksempel på dobbelteksponering: Dans av Yva fra ca. 1933

Fotomanipulasjon er å forandre et originalfoto slik at det får et nytt innhold og betydning.[1] Fotomanipulasjon kan i tillegg bety å sette sammen flere fotografier til en ny komposisjon, selv om slike bilder i kunsten vanligvis kalles fotomontasje eller kollasje. Også retusjering av fotografier og fotomontasjer er tekniskesett fotomanipulasjon selv om teknikkene ikke vanligvis kalles det. Fotoredigering og fotomanipulering er to forskjellige teknikker som i førstnevnte brukes for å forbedre et bilde og det siste til å totalt endre et bilde fra et bestemt innhold til noe nytt og annerledes.[2]

Noen fotografimanipulasjoner anses å være dyktige kunstverk, mens andre anses å være uetiske praksiser, spesielt når de brukes til å lure. Motiver for å manipulere fotografier er blant annet politisk propaganda, endring av et motivs utseende (både på godt og vondt), underholdning og humor. Med digitaliseringen kom nye utfordringer for bildets troverdighet for pressen, og i Norge ble fotomanipulasjon i 1990 innlemmet i Vær Varsom-plakaten der man ba pressen unngå «manipulering som endrer bildets karakter og skaper et feilaktig inntrykk», samt at manipulerte bilder skulle merkes.[3]

Manipulering av bilder har eksistert som foto ble vanlig, først i mørkerom, hvor eksempel Ansel Adams brukte eksponeringsteknikker for å gjøre fotografier mørkere og lysere. Deretter ved retusjering ved hjelp av blekk eller maling, airbrushing, som å pensle bildet for å glatte ut detaljer. Med digitale teknikker har dette blitt langt mer vanlig, fra enkel manipulering av bildets mørke toner og øke fargenes lysstyrke, til direkte å fjerne bestemte detaljer og eventuelt å legg til nye detaljer. Andre teknikker omfatter dobbeleksponering, sette sammen bilder eller negativer i mørkerommet og skrape øyeblikkelige filmer.[4][5] Avhengig av applikasjonen (dataprogrammet) og intensjonen, regnes noen fotografimanipulasjoner som en kunstform ettersom de involverer skapelse av unike bilder og i noen tilfeller signaturuttrykk for kunst av fotografiske kunstnere.[6]

Programvare for digital bildemanipulering spenner fra uformelle til profesjonelle ferdigheter. En av disse, Adobe Photoshop, har ført til den muntlige bruken av verbet «å photoshoppe»,[7] som betyr å digitalt redigere et bilde med et hvilket som helst program. Fotomanipulasjon ved hjelp av dataprogrammer er også kalt fotofikling etter en nyord-konkurranse hos NRK i 2003. Nyordet, foreslått av en journalist i Sarpsborg, fikk senere gode skussmål blant annet fra tidligere leder av Språkrådet, Sylfest Lomheim.[8][9]

Historie og teknikker

Tidlige verktøy for retusjering av foto: gouachemaling, knetgummiviskelær, kullstifter, og en luftkost (airbrush).
Redigere et foto i et billedprogram på en PC.

Fotomanipulasjon er omtrent like gammelt som fotoet selv, og går tilbake til noen av de første fotografiene tatt på glass- og tinnplater i løpet av 1800-tallet. Praksisen begynte ikke lenge etter opprettelsen av det første fotografiet (1825) av Joseph Nicéphore Niépce som utviklet heliografi og laget det første fotografiske trykket fra en fotogravert trykkplate.[10][11] Tradisjonelle fotografiske utskrifter kan endres ved hjelp av ulike metoder og teknikker som involverer manipulering direkte til utskriften, for eksempel retusjering med blekk, maling, airbrushing eller skraping av polaroidfilm under framkallingen (gjerne kalt Polaroid-kunst som en form for alternativ foto).[12][13] Negativer kan manipuleres mens de fortsatt er i kameraet ved hjelp av fototeknikker som dobbeleksponering eller i mørkerommet ved å sette sammen bilder eller negativer. Noen mørkeromsmanipulasjoner involverte teknikker som bleking for å lysne eller fullstendig vaske ut deler av fotografiet, håndfarging for estetiske formål eller etterligning av et kunstmaleri.[14]

På begynnelsen av 1800-tallet var både fotografiet og teknologien, som gjorde det mulig, ganske grovt og tungvint. Mens utstyret og teknologien utviklet seg over tid, var det først på slutten av 1900-tallet at fotografiet utviklet seg til den digitale verden. På 1900-tallet ble digital retusjering tilgjengelig med datamaskiner fra selskapet Quantel som kjører dataprogrammet Paintbox i profesjonelle miljøer (TV, film, og video),[15] som, ved siden av andre moderne løsninger, effektivt ble erstattet i markedet da billige Pcere som å kunne redigere programvare for grafisk bildebehandling, som Adobe Photoshop og GIMP. I begynnelsen ble digital fotografering av noen ansett for å være en radikal ny tilnærming, men ble i utgangspunktet avvist av profesjonelle fotografer på grunn av dens dårlige kvalitet.[16] Overgangen fra film til digital har vært en pågående prosess, selv om det ble gjort store framskritt på begynnelsen av 2000-tallet som et resultat av innovasjon som har forbedret den digitale bildekvaliteten betraktelig samtidig som den har redusert omfang og vekt på kameraer og utstyr.[17]

I tiden før digitale redigeringsprogrammer brukte den amerikanske landskapsfotografen Ansel Adams, som var med på å danne Group f/64, en fotoforening som fremmet skarpt fokuserte og nøye innrammede bilder, mørkerommet for særskilte eksponeringsteknikker, som forbrenning (mørke) og kontrastutjevning (lysne opp) et fotografi.[18][19]

Mens det å manipulere fotografier med verktøy som Photoshop og GIMP generelt er ferdighetskrevende og tidkrevende, har det på 2020-tallet blitt lansert programvare for bilderedigering som er drevet av avanserte algoritmer som lar komplekse endringer og transformasjoner for det meste bli automatisert.[20] For eksempel er skjønnhetsfiltre som jevner ut hudtoner og skaper mer visuelt tiltalende ansiktsproporsjoner (for eksempel ved å forstørre et motivs øyne) tilgjengelig i en rekke mye brukte apper for sosiale medier som Instagram og TikTok, og kan brukes direkte mens det opptar direkte videoavspilling. Slike funksjoner er også tilgjengelige i dedikerte mobilapplikasjoner for bilderedigering som Facetune. Noen, som FaceApp, bruker dyplæringsalgoritmer for å automatisere komplekse, innholdsbevisste transformasjoner, for eksempel å endre alder eller kjønn på motivet til et bilde, eller endre ansiktsuttrykket. I tillegg kan også muligens ikke-ønskelige effekter automatiske oppstå, som at fregner og neseperle fjernes og øyne som er grå eller brune blitt gjort blå.[21][22]

Begrepet deepfake ble laget i 2017 for å referere til ekte bilder og videoer generert med dyplæringsteknikker. Endringene kan lages for underholdningsformål, eller mer ondsinnede formål som å spre desinformasjon.[23] Uredelige kreasjoner kan brukes til å utføre ondsinnede angrep, politiske gevinster, økonomisk kriminalitet eller svindel.[24] På 2020-tallet har forfalskninger av typen deepfake som legger ansiktene til kjendiser og andre personer over på pornografiske utøveres ansikter slik at det ser ut som de er de førstnevnte som bedriver pornografisk aktivitet. Det er en form for kriminell forfalskning som er ondsinnet på mange vis, det er blitt kritisert på grunn av problemer med manglende samtykke, og kan potensielt ødelegge uskyldige mennesker liv.[25]

Rå astronomiske bilder, som kalles astrofotografi, av himmellegemer genereres vanligvis fra data levert av komplekse digitale kameraer.[18] Råbilder inkluderer binære (svart-hvitt) eller gråtonedata generert som svar på infrarød eller ultrafiolett eller annen energi som ligger utenfor det synlige lysspekteret – noe som kreves at det blir tatt tekniske beslutninger for hvordan de skal transformere rå digitale dataene til fargede bilder forstålige for mennesker.[26] For eksempel, i bilder fra James Webb-teleskopet og Hubble-teleskopet, er den vanlige transformasjonen å bruke blått for de korteste bølgelengdene, rødt for de lengste bølgelengdene og grønt for mellomliggende bølgelengder.[26] Både vitenskapelig nøyaktighet og visuell appell bidrar til avgjørelsene, for både å muliggjøre nøyaktig analyse av forskere og gi visuell interesse for publikum.[26] I tillegg stabler vitenskapsvisualiseringsspesialister noen ganger bilder sammen, syr observasjoner fra forskjellige instrumenter, forbedrer kontrasten og fjerner artefakter (feil).[26]

Politiske og etiske spørsmål

Abraham Lincolns hode ble lagt på et trykk av John C. Calhoun, men ble ikke oppdaget på nesten et århundre, da fotojournalist Stefan Lorant la merke til at Lincolns føflekk var på feil side av ansiktet hans.[27]

Fotomanipulering har blitt brukt for å lure, begå bedrag eller overtale seere eller å forbedre historiefortelling og egenerklæringer.[28] Allerede i den amerikanske borgerkrigen ble fotografier publisert som graveringer basert på mer enn ett negativ.[29] I 1860 ble et fotografi av politikeren John Calhoun manipulert og kroppen hans ble brukt i et annet fotografi med hodet til presidenten i USA, Abraham Lincoln. Dette bildet krediterer seg selv som det første manipulerte bildet.[30]

Fotografiet av Vladimir Majakovskij og Lilja Brik fra 1918 ble av politiske hensyn retusjert i offisielle sovjetrussiske publikasjoner på 1960-tallet.

Josef Stalin brukte fotoretusjering for propagandaformål for å forfalske den faktiske virkelighet.[31] Den 5. mai 1920 holdt hans forgjenger Vladimir Lenin en tale for sovjetiske tropper som Lev Trotskij deltok på. Trotskij falt i unåde fikk Stalin fikk ham retusjert ut av et fotografi som viste Trotskijs tilstedeværelse.[32] I et velkjent tilfelle av damnatio memoriæ («minnets fordømmelse») er da Nikolaj Jezjov, leder av NKVD, etter sin henrettelse i 1940, ble fjernet fra et offisielt pressebilde der han opprinnelig var avbildet sammen med Stalin; historikere ga ham deretter kallenavnet "Vanishing Commissar", «den forsvinnende kommissær».[33] Slik sensur og manipulering av bilder i Sovjetunionen var vanlig.

Pioneren blant journalister som forvrengte fotografiske bilder for nyhetsverdi var Bernarr Macfadden: på midten av 1920-tallet innebar hans prosess «komposograf», definert som en form for syntetisk foto,[34] å gjenskape virkelige nyhetshendelser med utkledde figurer og deretter fotografere de dramatiserte scenene, for så å lime ansikter til de virkelige personlighetene fra nyhetene (innsamlet fra ikke-relaterte bilder) på hans iscenesatte bilder.[35]

Et fotografi av Adolf Hitlers offisielle fotograf Heinrich Hoffmann ble manipulert for å vise Hitler feire utbruddet av første verdenskrig i München.[36][37] På 1930-tallet brukte kunstneren John Heartfield en type fotomanipulering kjent som fotomontasjen for å kritisere nazistenes propaganda.[38]

Noen etiske teorier har blitt brukt på bildemanipulering. Under en paneldebatt om emnet etikk i bildemanipulering[39] teoretiserte Aude Oliva at kategoriske endringer er nødvendige for at et redigert bilde skal bli sett på som en manipulasjon. I artikkelen «Image Act Theory'»[40] utvidet Carson Reynolds talehandlingsteori ved å bruke den på fotoredigering og bildemanipulasjoner. I artikkelen «How to Do Things with Pictures»[41] beskrev William J. Mitchell den lange historien til fotomanipulering og diskuterte den kritisk.

Fotomanipulasjon anses i stor grad som et nyttig verktøy i moderne politisk kampanje, og fotomanipulasjoner brukes ofte for å forsterke politiske budskap og undergrave politiske motstandere.[42] For eksempel, 6. januar 2020, tvitret Paul Gosar, amerikansk republikaner på ytre høyre og representant for Arizonia (R-Ariz.) et bilde av USAs president Barack Obama som håndhilser på Irans president Hassan Rouhani, med teksten «Verden er et bedre sted uten disse gutta ved makt.»[43] Det ble påpekt at dette møtet aldri fant sted, og i virkeligheten var et manipulert bilde av et møte mellom president Obama og Indias statsminister Manmohan Singh.[43] Gosar ble kritisert for forsøk på å spre desinformasjon. Bildet hadde også tidligere blitt brukt i en annonse 2015 for senator Ron Johnson.[44]

I 2023 ble arrangørene av pride i Dublin anklaget for å «med vilje manipulere bilder» for å dytte ut «propaganda» da de la ut et manipulert bilde fra et protesttog fra 1983, hvor blant de mange plakatene var slagordet «Transrettigheter er menneskerettigheter» hadde blitt plassert på et skilt båret av en demonstrant.[45] En talsmann for Dublin Pride forsvarte endringen og sa at «praksisen med å endre ikoniske bilder for kampanjer er en vanlig praksis».<ref name="independent"> Det endrede bildet ble til slutt fjernet fra nettstedet Dublin Pride.[45]

Teknikk

I senere tid blir datamaskiner brukt sammen med spesielle bildebehandlingsprogrammer som for eksempel Photoshop. Tidligere ble det brukt klipping og liming for å lage collager og fotomontasjer og maling for å retusjere vekk uønskede detaljer og partier.

Bruk

Fotomontasje og kollasjer

Fotomontasje og kollasjer har tradisjonelt blitt brukt for å lage kunstnerisk interessante komposisjoner eller for å formidle et budskap eller en bildeidé tydeligere. Formålet kan være reint pedagogisk og kommunikativt, det vil si for å forklare et forhold visuelt, men sammenstillingene er ofte bevisst surrealistiske og humoristiske.

Retusjering

Fotomanipulasjon i betydningen retusjering kan også brukes til å rydde opp i rotete og uklare motiver eller til å forskjønne for eksempel fotomodeller. Retusjering med maling og pensel var tidligere svært vanlig, både på studioportretter og bilder til bruk i aviser, blader og bøker.

I presse

Aviser og andre massemedier har vært kritiske til økt bruk av bildemanipulasjon fordi det kan skade den journalistiske troverdigheten. Manipulerte bilder blir derfor merket med en M i enkelte publikasjoner.

Et eksempel på fotomanipulasjon brukt for å forfalske fotografisk dokumentasjon eller bevisst villede publikum og lesere, skjedde under krigen mellom Israel og Hizbollah sommeren 2006. Da forandret den libanesiske freelancefotografen Adnan Hajj flere bilder. Han forsterket blant annet røyken fra bombenedslag i Libanon og kopierte inn flere fly. Nyhetsbyrået Reuters trakk etter dette tilbake over 900 fotografier av frykt for at flere var manipulert. Teknikken har også ført til at fotografier ikke lenger er like pålitelig som bevis i rettssaker.

I reklame

Reklameindustrien har derimot trykket fotomanipulasjon til seg og bruker teknikken rutinemessig for å skape effekter og justere motiver.

Vanlige endringer på fotomodeller, særlig såkalte glamourmodeller, kan være å

  • gjøre hår skinnende
  • fjerne uønsket hår som faller på feil sted
  • legge til høylys
  • ta bort rynker, solskadet hud, blemmer og annet
  • legge til et glans i huden
  • gjøre tenner og øyne hvitere
  • forstørre pupiller
  • redusere hofter
  • forlenge ben
  • forstørre bryster
  • Originalmaleriet Leiv Eriksson oppdager Amerika ble malt av Chr. Krohg i 1893.
    Originalmaleriet Leiv Eriksson oppdager Amerika ble malt av Chr. Krohg i 1893.
  • Denne kollasjen, med tittelen «Sterk Mjød», er satt sammen av deler av fotografier av malerier av Chr. Krohg og Salvador Dali. Den kvalifiserte til finaleplass i NM i fotofikling i 2006. ©Robert E. Haraldsen.
    Denne kollasjen, med tittelen «Sterk Mjød», er satt sammen av deler av fotografier av malerier av Chr. Krohg og Salvador Dali. Den kvalifiserte til finaleplass i NM i fotofikling i 2006. ©Robert E. Haraldsen.
  • Fotomontasje av 16 bilder som er digitalt manipulert i Photoshop eller GIMP.
    Fotomontasje av 16 bilder som er digitalt manipulert i Photoshop eller GIMP.
  • Eksempel på hvordan bildets bakgrunn kan endres.
    Eksempel på hvordan bildets bakgrunn kan endres.
  • Åpenbart billedmanipulert på en leken måte.
    Åpenbart billedmanipulert på en leken måte.
  • Tønnefabrikk i Jaffa i 1910, opprinnelig svarthvitt foto, men siden farvelagt.
    Tønnefabrikk i Jaffa i 1910, opprinnelig svarthvitt foto, men siden farvelagt.

Se også

Referanser

  1. ^ «Photo Manipulation», Scholarly Community Encyclopedia
  2. ^ «Difference Between Photo Editing and Photo Manipulation», Innovative Image Professionals (IIPVapi) 28, oktober 2024
  3. ^ Haug, Frøydis (2016): De vanskelige bildene - om bildeetiske diskusjoner i norsk lokalpresse (PDF), masteroppgave i digital kommunikasjon og kultur, Høgskolen i Hedmark; s. 12
  4. ^ «Slik lager du lekre dobbelteksponeringer», Digital-foto.no
  5. ^ «Lag en dobbel eksponering», Adobe
  6. ^ «Photo manipulation in Photoshop - Ideas & tips», Adobe
  7. ^ «photoshoppe», NAOB
  8. ^ Gjerstad, Leif (24. februar 2006): «Språklig sans for fotofikling», NRK
  9. ^ «fotofikle», NAOB
  10. ^ World's oldest photo sold to library, BBC News 21. mars 2002. Sitat: «The image of an engraving depicting a man leading a horse was made in 1825 by Nicephore Niepce, who invented a technique known as heliogravure.»
  11. ^ Farid, Hany: «Photo Tampering Throughout History» (PDF). Arkivert fra originalen 8. september 2015.
  12. ^ Wolfer, Klaus, red.: «How to manipulate SX-70?», Polaroid SX-70 Art. Skylab Portfolio. Arkivert fra originalen 13. mars 2017.
  13. ^ Indrisek, Scott (12. juli 2017): «A Brief History of Polaroids in Art, from Ansel Adams», Artsy
  14. ^ Warren, Lynne (2006): Encyclopedia of Twentieth-Century Photography, 3-Volume Set. Routledge. ISBN 978-1-135-20536-2; s. 1007.
  15. ^ Sasso, Fabio (juli 2011): Abduzeedo Inspiration Guide for Designers. Pearson Education. ISBN 978-0-13-268472-9; s. 124.
  16. ^ Peres, Michael (2007): The Focal Encyclopedia of Photography, Fourth Edition. Focal Press; 4 edition. ISBN 978-0-240-80740-9; forordet, s. 24.
  17. ^ Reichmann, Michael (2006): «Making The Transition From Film To Digital» (PDF), Adobe Systems Incorporated.
  18. ^ Dziamba, Jack (27. februar 27 2013): «Ansel Adams, and Photography Before Photoshop», Whither the Book
  19. ^ Fineman, Mia (29. november 2012): «Artbeat», PBS Newshour. Intervjuet av Tom Legro. South Florida: WPBT2.
  20. ^ Corcoran, Peter (oktober 2014): Digital Beauty, IEEE Consumer Electronics Magazine. doi:10.1109/MCE.2014.2338573. S2CID 3024848.
  21. ^ Vincent, James (27. mai 2019): This app uses neural networks to put a smile on anybody's face, The Verge.
  22. ^ «How to Remove Face Freckles and Acne in Photo», Eveto
  23. ^ Bellemare, Andrea (5. juli 2019): «The real 'fake news': how to spot misinformation and disinformation online», Canadian Broadcast Corporation.
  24. ^ Bogart, Nicole (10. september 2019): «How deepfakes could impact the 2019 Canadian election», Federal Election 2019. CTV News.
  25. ^ Mahdawi, Arwa (1. april 2023): «Nonconsensual deep fake porn is an emergency that is ruining lives», The Guardian. ISSN 0261-3077.
  26. ^ a b c d Lewis, Briley (18. april 2024): «Where do all those colors in space telescope images come from?», Popular Science.
  27. ^ Yang, Allie (12. mars 2024): It's harder than ever to identify a manipulated photo. Here's where to start, National Geographic. Arkivert fra originalen 13. mars 2024.
  28. ^ otman, Brian (2008): Becoming Beside Ourselves: The Alphabet, Ghosts, and Distributed Human Being. Duke University Press. ISBN 978-0-8223-4183-3; s. 96–97.
  29. ^ Palmquist, Peter E.; Kailbourn, Thomas R. (2005): Pioneer Photographers from the Mississippi to the Continental Divide: A Biographical Dictionary, 1839–1865. Stanford University Press. ISBN 978-0-8047-4057-9; s. 55.
  30. ^ Sharma, Jitendra; Sharma, Rohita (2017): «Analysis of Key Photo Manipulation Cases and their Impact on Photography» (PDF), IIS University Journal of Arts 6(1), ISSN 2319-5339; s. 88-99.
  31. ^ King, D. (1997): The Commissar Vanishes: the falsification of Photographs and Art in Stalin's Russia. New York: Metropolitan Books. ISBN 0-8050-5294-1.
  32. ^ Ammann, Daniel (2009): The King of Oil: The Secret Lives of Marc Rich. Macmillan. ISBN 978-1-4299-8685-4; s. 228.
  33. ^ The Newseum (1. september 1999): The Commissar Vanishes, arkivert fra originalen den 11. januar 2011
  34. ^ «composograph», Merriam-Webster
  35. ^ Yagoda, Ben (desember 1981): «The True Story Of Bernard Macfadden», American Heritage, 33(1)
  36. ^ «Famous Hitler photograph declared a fake», Sydney Morning Herald, 20. oktober 2010.
  37. ^ Rosenbaum, Ron (2000): The Secret Parts of Fortune: Three Decades of Intense Investigations and Edgy Enthusiasms. Random House. ISBN 978-0-375-50338-2; s. 495.
  38. ^ «Political Art. Official John Heartfield Exhibition. Integrity. Courage. Genius», John Heartfield Exhibition.
  39. ^ Carlson, Kathryn; DeLevie, Brian; Oliva, Aude (2006): Ethics in image manipulation, ACM SIGGRAPH 2006. International Conference on Computer Graphics and Interactive Techniques. ACM. doi:10.1145/1179171.1179176. ISBN 1-59593-364-6.
  40. ^ Reynolds, C. J. (12.–14. juli 2007): «Image Act Theory» (PDF). Seventh International Conference of Computer Ethics.Arkivert fra originalen (PDF) 28. mai 2008.
  41. ^ Mitchell, William John (1994): How to Do Things with Pictures, The Reconfigured Eye: Visual Truth in the Post-Photographic Era. MIT Press.
  42. ^ Harwell, Drew (14. januar 2020): «Doctored images have become a fact of life for political campaigns. When they're disproved, believers ’just don't care’.», Washington Post. ISSN 0190-8286.
  43. ^ a b Thebeault, Reis (6. januar 2020): «A GOP congressman tweeted a fake image of Obama with the Iranian President. They never met», The Washington Post. ISSN 0190-8286.
  44. ^ Qiu, Linda (6. januar 2020): Republican Congressman Shares Fake Image of Obama and Iranian President, The New York Times. ISSN 0362-4331
  45. ^ a b Dublin Pride removes altered photo of protest from its website after complaints, Independent.ie. 13. august 2023.

Eksterne lenker