Gulvingehøstlibelle

Gulvingehøstlibelle
Hannen.
Foto: André Karwath
Nomenklatur
Sympetrum flaveolum
Linnaeus, 1758
Populærnavn
gulvingehøstlibelle[1]
(gulvinget høstlibelle)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenØyenstikkere
UnderordenLibeller
FamilieSpeidelibeller
Økologi
Habitat: i tilknytning til ferskvann
Utbredelse: Europa, nordlige Asia
i sydlige Norge, langs kysten til Rogaland, samt i Midt-Norge

Gulvingehøstlibelle er en libelle som tilhører familiegruppen libeller (Libellulidae).

Utbredelse

Gulvingehøstlibelle er utbredt i det meste av Europa og det nordlige Asia til Japan. Finnes i Danmark, og det sydøstlige Sverige og Finland. I sydlige Norge, i lavlandet, vestover til Rogaland. Finnes også i Sør-Trøndelag og Nordland.[1]

Utseende

Kjønnene er ganske like. Grunnfargen er på brystpartiet er lyst brunlig, med svarte tegninger. Bakkroppen er rød-orange på oversiden og har en mørk lengdestripe langs siden. Hunnens bakkropp er nesten helt gul og har i tillegg en gul lengdestripe under den svarte. Hunner mangler den røde fargen på bakkroppen, slik som hos hannen.

Vingene holdes i en rett vinkel ut fra kroppen i hvile. Vingene, og særlig bakvingene, er gult farget ved roten (basen). Blodrød høstlibelle ligner gulvingehøstlibelle, men mangler gulfargen ved vingeroten. Vingespennet er mellom 55 og 65 millimeter.

Levevis

Hunnen er nesten helt gul og mangler den røde fargen på bakkroppen, slik som hos hannen.

Nymfen lever på bunnen i mindre grunne innsjøer eller våtmarker, på solrike steder. Gulvingehøstlibelle foretrekker større områder med rik sumpvegetasjon, som elvesnelle og starr, på steder som delvis eller helt tørker ut om sommeren.

Eggene overvintrer på land, på steder som oversvømmes om våren. Utviklingen tar 1 år. Nymfen lever i vann blant torvmose og vannplanter. De voksne (imago) øyenstikkerne finnes vanligvis ikke langt fra stedet der de levde som nymfe.

Flygetiden er fra tidlig i juli til månedskifte av oktober/november.

Gulvingehøstlibelle har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Referanser

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 27. juli 2020. Besøkt 27. juli 2020. 

Kilder

  • Holmen, M. & H. Pedersen. 1995. Odonata i Danmark, foreløbig status 1995. Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 4
  • Olsvik, Hans. 1996. Øyenstikkere i Møre & Romsdal, VestNorge, status for atlasprosjektet pr. 1995 Nordisk Odonatologisk forum. Vol 2, side 16
  • Sahlén, Göran. 1996. Sveriges Trollsländor. Feltbiogerna. 165 sider. ISBN 91-85094-43-9

Eksterne lenker