Hava nagila
«Hava nagila» (hebraisk הבא נגילה) er en jødisk sang skrevet av Abraham Zvi Idelsohn til en hasidisk folketone. Navnet til sangen tyder «La oss glede oss», og er dermed mest brukt som en feiringssang. Sangen er en av de best kjente jødiske folkesangene og er ofte brukt i populærkultur som et symbol for jødedommen.
Opprinnelse og oppdagelse
Sangen som vi i dag kjenner som «Hava Nagila» var opprinnelig en niggun — en slags ordløs sang — sunget av hasidiske jøder i Sadigora, en ukrainsk landsby. En gruppe Sadigorer-hasidim flyttet til Jerusalem rundt slutten av 1800-tallet. Der var sangen oppdaget i 1915 av Idelsohn, som da var lederen hos musikkorpset i den osmanske hæren. Idelsohn var svært opptatt av å ta opp, skrive ned og samle gamle jødiske folkemusikktradisjoner fra ulike land. Han mente at de kunne brukes som grunnlaget for en ny nasjonal musikkstil for det jødiske folket, og prøvde å skrive nye visetekster på hebraisk som kunne passe de gamle melodiene. Mange av de ble svært populær mellom jøder i dagens Israel.
En ny sangtekst
I 1918 planla Idelsohn en feiringskonsert i Jerusalem for å hylle den britiske seieren over det osmanske rike. Han valgte den hasidiske tonen fra Sadigora, og skrev en sangtekst for ham på hebraisk.
Hebraisk tekst | Norsk transkripsjon | Norsk oversettelse |
---|---|---|
הבה נגילה הבה נגיל הבה נגילה ונשמחה |
Hava nagila hava nagila hava nagila venis'mecha |
Lat oss juble la oss juble la oss juble og glede oss! |
הבה נרננה הבה נרננה הבה נרננה ונשמחה |
Hava neranenah hava neranenah hava neranenah venis'mecha |
La oss synge La oss synge La oss synge og glede oss! |
עורו, עורו אחים עורו אחים בלב שמח |
Uru, uru achim uru achim b'lev sameach |
Våkne, våkne brødre! Våkne brødre med glade hjerter |
עורו אחים, עורו אחים בלב שמח |
uru achim, uru achim b'lev sameach |
Våkne brødre, våkne brødre Med glade hjerter! |
Utgangspunktet for sangen var det 24. verset i den 118. salmen, som Idelsohn skrev om for å få det første verset i sangen:
- Ze hayom asah adonai, nagila venis'mecha bo
- «Dette er dagen som Herren har gjort; la oss juble og glede oss nå!»
I senere år hevdet Moshe Nathanson at det egentlig var han som skrev sangteksten som tolvåring mens han var elev hos Idelsohn, men denne påstanden gikk Idelsohn aldri med på.
Utbredelse
Den første forestillingen gjorde sangen svært populær i Jerusalem. Sangen spredte seg snart over hele landet og videre i verdenen, hvor den ble oppfattet som en palestinsk-jødisk folkevise. I løpet av 1920- og 1930-årene kom sangen til å bli inkludert i de fleste sangbøkene for jødiske barn. Sangen, som i opprinnelse var rolig, fikk en raskere rytme, og ved slutten av 1940-årene var den sunget og danset som en hóra-dansevise. Sangen ble mer og mer folkekjær, og er i dag en vanlig del av de fleste jødiske feiringer. Den har også funnet en plass i populærkulturen, og har blitt spilt av en rekke jødiske og ikke-jødiske musikere, som Josephine Baker, Harry Belafonte, Neil Diamond, Bob Dylan, Connie Francis, Lena Horne og André Rieu.
Kilder
- James Loeffler, «Havene Nagila's Long, Strange Trip Arkivert 2009-02-11 hos Wayback Machine .» på Myjewishlearning.com
- Lawrence Bush, «Moshe Nathanson: The Reconstructionist Who Wrote "Hava Nagila"» Reconstructionism Today Vår 2003.
Bakgrunnsstoff
- Video der Andre Rieu fremfører Hava Nagila i Albert Hall (på YouTube).