Hav

«Havet» omdirigeres hit. For filmen ved samme navn, se Havet (film).

Hav er det sammenhengende vannområdet som skiller kontinentene eller noen del av dette område. Omtrent 71 % av jordens overflate er dekket av sammenhengende saltvannsmasser som vi kaller hav og som vi i dagligtale deler inn i tre verdenshav (oseaner): Atlanterhavet, Indiahavet (Det indiske hav) og Stillehavet. Havet er en del av hydrosfæren og utgjør 97,2 % av denne.

På gammelnorsk het havet mar eller ser, men etter hvert gikk man over til ordet hav, som opprinnelig betydde noe som stiger opp, og hadde vært betegnelsen for flo sjø.[1]

Verdenshavene

En bølge brytes

Formelt er det den den internasjonale hydrografiske organisasjonen (International Hydrographic Organization) som deler opp og setter grenser mellom havområdene. Denne organisasjonen opererer gjerne med fem verdenshav, hvor Sørishavet og Polhavet (Nordishavet) kommer i tillegg til de tre foran nevnte verdenshav.

Hav

71 % av jordoverflaten er dekket av hav.

Omtrent 71 % av jordoverflaten som dekkes av sammenhengende vannmasser, ca. 362 mill. km².[2][3] Havet blir vanligvis inndelt i tre oseaner: Atlanterhavet, Indiahavet og Stillehavet. Det er flere innhav (f.eks. Middelhavet) og randhav (f.eks. Nordsjøen), som er mer el. mindre omsluttet av landområder. Stillehavet er med 180 mill. km² like stort som Atlanterhavet og Indiahavet til sammen. Saltholdigheten er ca. 3,5 %, og saltet gjør at havvann først fryser ved –2 °C. Overflatetemperaturen varierer fra over 27–28 °C i tropisk hav til –2 °C i Nordishavet om vinteren. På dyp større enn 3 000 m er temperaturen under 3 °C.

Randhav

Som deler av verdenshavene hører en rekke randhav, som for eksempel Nordsjøen, og innhav som for eksempel Middelhavet.

Dyphav

Verdens dypeste hav er Stillehavet, med Marianergropens 11 034 meter.

Mineralutvinning

Havvann inneholder i gjennomsnitt 3,48 % av NaCl (masseprosent) som utvinnes ved inndampning. Dette er viktigste kilde for bordsalt, det vi også kan kalle koksalt.

Havets opprinnelse

Det finnes flere teorier som forsøker å forklare hvordan Jordens havområder oppsto. De fleste argumenterer for to eller tre opprinnelige kilder til vann, men legger ulik betydning for disse. Av kildene skal være vann som ble frigjort fra Jordens indre i form av damp som først ble dannet i atmosfæren for siden å produsere store mengder regn. En kilde skal være de store mengder med meteoritter som traff den unge jordkloden og som bidro til mengden av vann på Jorden. Ytterligere en kilde kan være en antatt ring av is som gikk rundt Jorden, omtrent som med Saturns ringer, og som Jordens gravitasjon deretter trakk ned i atmosfæren.[4]

Kjemi

Saltinnhold

Hovedartikkel: Saltvann

Havet består av saltvann med en gjennomsnittlig saltkonsentrasjon 35 gram per liter. Saltkonsentrasjonen varierer lite ute på åpent hav, men kan påvirkes av elvemunninger og lignende nær kysten og i innhav som Østersjøen. Saltet utgjøres nesten bare av natriumklorid.

Forskning

Læren om havet kalles oseanografi. Læren om livet i havet kalles for marinbiologi. Læren om geologien på havbunnen kalles maringeologi. I 2006 hadde vi utforsket 5 % av havet.

Økosystem

Korallrev, skjematisk illustrasjon.
Illustrasjon: NSGS.
Korallrev, geografisk spredning.
Kart: NASA. (PD)

Havet deles opp i flere økosystem. En horisontal oppdeling gjøres mellom neristisk sone ovenfor kontinentalsoklene og oseanisk sone over oseansokkel. Vertikalt kan havet oppdeles i pelagialen, «det frie vannpeilet», som utgjør største delen av havets vannmasse og som i sin tur oppdeles i ulike soner med ulike lys-, temperatur- og trykk-forhold. Havbunn utgjør en egen sone som kalles bentalen.

Samfunnssaspekter

Se også fiske, sjøfart og havforurensning.

Kultur

I antikkens Hellas var Poseidon havgud; i Roma Neptun.

Se også

Referanser

  1. ^ Arne W.Aasland: «Tolking av nokre stadnamn på Hafs- og Hund», Kjelda nr 3/2008, fylkesarkivet i Sogn og Fjordane
  2. ^ «How much water is there on, in, and above the Earth?». U.S. Geological Survey. Besøkt 20. september 2018. 
  3. ^ «Volumes of the World's Oceans from ETOPO1». National Centers for Environmental Information (NCEI). Besøkt 20. september 2018. 
  4. ^ Müller, Jörn; Lesch, Harald (2003): Woher kommt das Wasser der Erde? – Urgaswolke oder Meteoriten. Chemie in unserer Zeit 37(4), sidene 242–246, ISSN 0009-2851

Eksterne lenker