Herbert Hoover

Herbert Hoover
FødtHerbert Clark Hoover
10. aug. 1874[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
West Branch[5]
Død20. okt. 1964[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (90 år)
New York City[6]
Beskjeftigelse
Utdannet vedGeorge Fox University
Stanford University (1891–1895) (studieretning: geologi)
EktefelleLou Henry Hoover (1899–1944)[7]
FarJesse Hoover
MorHulda Randall Minthorn[8]
SøskenTheodore Jesse Hoover
BarnHerbert Hoover, Jr.[8]
Allan Hoover[8]
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
GravlagtHerbert Hoover Presidential Library and Museum
Medlem avNational Academy of Sciences
Utmerkelser
7 oppføringer
John Fritz-medaljen (1929)[9]
California Hall of Fame (1953)[10]
Hoover Medal (1930)
Public Welfare Medal (1920)
Honorary citizen of Tallin (1920)
Vinterkrigens minnemedalje[11]
Washington Award (1919)[12]
USAs 31. president
4. mars 1929–4. mars 1933
VisepresidentCharles Curtis
ForgjengerCalvin Coolidge
EtterfølgerFranklin D. Roosevelt
Signatur
Herbert Hoovers signatur
Herbert Hoover på Commons
Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1928. Blå stater stemte for demokraten Alfred E. Smith, og røde for republikaneren Herbert Hoover, som seiret med 444 valgmannsstemmer, mot 87 for Smith.

Herbert Clark Hoover (født 10. august 1874 i West Branch i Iowa, død 20. oktober 1964 i New York, New York) var en amerikansk politiker som representerte Republikanerne. Han var USAs 31. president fra 1929 til 1933 og satt som president ved inngangen til den store depresjonen.

Hoover vokste opp i Oregon og ble utdannet ved Stanford University før han begynte å jobbe som gruveingeniør for et britisk selskap i Kina og Australia. Da første verdenskrig brøt ut ble han leder for Commission for Relief in Belgium, som jobbet for å sikre mat til det tyskokkuperte Belgia. Etter krigen var direktør for American Relief Administration, et amerikansk bistandsprogram for etterkrigstidens Sentral-Europa og Russland.[13]

I 1920 gikk han inn i politikken og gjorde et mislykket forsøk på å bli republikanernes presidentkandidat i 1920. President Warren G. Harding utnevnte han til nærings- og handelsminister i 1920. Hoover beholdt posten frem til 1928, til tross for at Calvin Coolidge tok over som president etter Hardings død i 1923.

Hoover ble valgt til USAs 31. president i 1928 med slagordet «velstand for alltid». Børskrakket i 1929 kom til å prege hele hans regjeringstid og mange av hans initiativer for å styrke økonomien var mislykkede. I befolkningen ble han etter hvert sett på som en av de skyldige for den økonomiske situasjonen. Blant annet ble de stadig voksende slumområdene i de store byene kalt for Hooverville etter presidenten.[14][15]

Han tapte presidentvalget i 1932 mot demokraten Franklin D. Roosevelt. Han fortsatte å være aktiv i den offentlige debatten og var ansett som en del av den mer konservative delen av det republikanske partiet. Han var en tydelig isolasjonist frem til angrepet på Pearl Harbour og senere motstander av amerikansk involvering i Vietnam- og Koreakrigen.[16] I en alder av 85 år talte han på Republikanernes landsmøte i Chicago, den 25. juli 1960.[17]

Bare én annen amerikansk president har levd lenger enn Hoover (31 år og 229 dager) etter å ha vært i presidentembetet. I september 2012 overtok Jimmy Carter rekorden som lengstlevende etter sin presidentperiode.[18]

Referanser

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Herbert-Hoover, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Herbert C. Hoover, Munzinger IBA 00000000088, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Carnegie Hall linked open data, Carnegie Hall agent-ID 67122, besøkt 2. mai 2022[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p32321.htm#i323208, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ www.smenet.org[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ «Member Profile – Horatio Alger Association», besøkt 12. april 2018[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Numismaatikko, hefte 2, side(r) 92, bind 58, utgitt 2022[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.washingtonaward.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ «Herbert Hoover». The White House (engelsk). Besøkt 26. juni 2023. 
  14. ^ «Herbert Hoover». Store norske leksikon (norsk). 22. januar 2023. Besøkt 26. juni 2023. 
  15. ^ «Definition of HOOVERVILLE». www.merriam-webster.com (engelsk). Besøkt 27. juni 2023. 
  16. ^ «Herbert Hoover | Presidency & Facts | Britannica». www.britannica.com (engelsk). Besøkt 26. juni 2023. 
  17. ^ «Text of Hoover's Speech to Convention». The New York Times (engelsk). 26. juli 1960. ISSN 0362-4331. Besøkt 26. juni 2023. 
  18. ^ «Why do Presidents Live so Long?». Time (engelsk). 12. februar 2015. Besøkt 26. juni 2023. 

Eksterne lenker

Forgjenger:
 Joshua W. Alexander  		USAs handelsminister
 Etterfølger:
 William F. Whiting 
Forgjenger:
 Calvin Coolidge  		Amerikas forente staters president
 Etterfølger:
 Franklin D. Roosevelt 
Denne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)