Hippodamos fra Miletos
Hippodamos fra Miletos | |||
---|---|---|---|
Født | 498 f.Kr. Milet | ||
Død | 408 f.Kr. | ||
Beskjeftigelse | Arkitekt, byplanlegger, matematiker | ||
Nasjonalitet | Milet Antikkens Athen | ||
Hippodamos fra Miletos (født 498 f.Kr. i Miletos, død 408 f.Kr.) var en gresk arkitekt og byplanlegger på 400-tallet f.Kr..[1] Han skapte ordnede og regulære byplaner i motsetning til antikkens gjengse intrikate og forvillende, som var vanlige i byer som Athen. Aristoteles har et avsnitt om Hippodamos i Politikken, der han framstilles som en i første hånd teoretiker.[1]
Hippodamos' navn er tett knyttet til den gjennomgripende ombygging av hjembyen Miletos etter ødeleggelsen i sluttfasen av perserkrigen.[1] Til Perikles tok han frem planen til havnebyen Pireus ved Athen.[1] Da athenerna grunnla Thurioi i det sørlige Italia fulgte han med kolonistene som arkitekt.[1] Disse prosjekter preges av en mangesidig og integrert planlegging, der militære og kommersielle anlegg ved havnen ble separert fra ekspansjonsområdene for private og allmenne bygninger.[1]
Senere skal han ha overvåket byggingen av den nye by på Rhodos, til tross for at det kom i gang først i år 408 f.Kr..[1]
Hans nettverksplaner som bestod av et antall rette gater som skar hvarandre på rette vinkler, ble veiledende urbane prinsipper i antikken.[1] Til disse har senere forskning konstatert at det fantes forbilder. Ortogonale byplaner forekom blant annet i Selinus på Sicilia og Olbia ved Svartehavet.[1]
Referanser
Litteratur
- Hans-Joachim Gehrke: Bemerkungen zu Hippodamos von Milet. In: Wolfgang Schuller (Hrsg.): Demokratie und Architektur. Der hippodamische Städtebau und die Entstehung der Demokratie. München 1989, S. 58–63.
- Joachim Szidat: Hippodamos von Milet. Seine Rolle in Theorie und Praxis der griechischen Stadtplanung. In: Bonner Jahrbücher, Band 180 (1980), S. 31–44.
- Charlotte Triebel-Schubert, Ulrike Muss: Hippodamos von Milet. Staatstheoretiker oder Städteplaner? In: Hephaistos, Heft 5/6, 1983, S. 37–60.
- Aristoteles: Politik. 2. Auflage, Hamburg 2003, S. 102.