Hiskia av Juda
| Hiskia av Juda | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 741 f.Kr.[1] Jerusalem | ||
| Død | 687 f.Kr. Jerusalem | ||
| Beskjeftigelse | Monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Hefsiba | ||
| Far | Akas av Juda[2] | ||
| Mor | Abia | ||
| Barn | Manasse av Juda[3] Amarja | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Judea | ||
| Gravlagt | Jerusalem | ||
Hiskia (hebraisk: חִזְקִיָּהוּ, Ḥīzqīyyāhū, dansk: Ezekias eller Hizkija, engelsk: Hezekiah) var konge i Judea.[4] Ifølge beregninger utført av Edwin R. Thiele var Hiskia født rundt 740 f.Kr. og regjerte fra ca. 715-686 f.Kr.[5] Andre opererer med en regjeringstid ca 726-697 f.Kr.[6] Han var sønn av dronning Abi og kong Akas som ble regnet som en dårlig konge.[7] Dronning Abi (eller Abijah) har vært tolket som den alma («ung jente») som Jesaja profeterte ville bli mor til «Immanuel»[8] i Jesajas bok 7,14: «Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel.»[9]
Hiskia regnes som en god konge, «Hiskia gjorde det som var rett i Herrens øyne, i ett og alt slik hans stamfar David hadde gjort.»[10]
Hiskia var konge på den tiden da Kongedømmet Israel (Samaria) («tistammeriket») gikk til grunne.
Beretningen om Hiskia i 2. kongebok når sitt høydepunkt i forbindelse med assyrernes angrep på landet. Assyrerkongen Sankerib kom i konflikt med flere av rikene i området og beseiret hæren som egypterkongen Shabaka hadde sendt for å hjelpe hans motstandere. På dette toget beleiret han Jerusalem, der kong Hiskia holdt stand, oppmuntret av profeten Jesaja.[11] Det fortelles så at en engel kom og slo i hjel 185 000 assyriske krigere.
Det fortelles så at Hiskia ble dødssyk og at han ennå ikke hadde fått noen sønn. Derfor ble han mirakuløst helbredet og som et tegn på det lot Gud solens skygge gå noen trinn tilbake på et solur.
Han er også blitt tillagt byggingen av Hiskias tunnel som forbinder Gihonkilden og vannreservoaret Siloam med Davidsbyen som lå der Jerusalem nå ligger.
I arkeologiske utgravinger i 2015 er det bekreftet at det er funnet et avtrykk av kong Hiskias segl, noe som styrker troverdigheten av kongerekkene som beskrives i Det gamle testamente.[12]
Referanser
- ^ timeline.biblehistory.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Andre Kongebok, avsnitt, vers eller paragraf 20, kapittel 16[Hentet fra Wikidata]
- ^ Andre Kongebok, avsnitt, vers eller paragraf 21, kapittel 20[Hentet fra Wikidata]
- ^ 2. kongebok & 18, 1.
- ^ Thiele 1951 & s. 217.
- ^ Lemche, Niels Peter: «Hizkija» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 8. februar 2024 fra [1]
- ^ 2. krønikebok & 28, 26.
- ^ «Queen Abijah», academic-accelerator.com
- ^ Jes. 7,14, nettbibelen.no
- ^ 2. kongebok & 18, 3.
- ^ 2. kongebok & kap. 18–19.
- ^ Bibelmuseum & 9. des. 2015.
Kilder
- «Det gamle testamente, 2. kongebok». Besøkt 05.02.2019.
- «Det gamle testamente, 2. krønikebok». Besøkt 05.02.2019.
- Edwin Thiele (1951). The Mysterious Numbers of the Hebrew Kings. New York: Macmillan. ISBN 0-8254-3825-X.
- «Bibelmuseum». Besøkt 05.02.2019.