IQ (band)

IQ
Fra The Classic Rock Society Awards Night, 16. januar 2010. IQ vant Årets band og Årets album for "Frequency"
OpphavEngland
SjangerNeo-progressiv rock
Aktive år1981–
PlateselskapGiant Electric Pea
Nettstedwww.iq-hq.co.uk
Medlemmer
Mike Holmes
Peter Nicholls
Tim Esau
Paul Cook
Neil Durant
Tidligere medlemmer
Martin Orford
Mark Ridout
Paul Menel
Les 'Ledge' Marshall
John Jowitt
Andy Edwards
Mark Westworth
Andre forhold
IQ på Commons

IQ er et britisk neo-progressivt rockeband stiftet av Mike Holmes og Martin Orford i 1981 etter oppløsningen av deres forrige band The Lens. Selv om bandet aldri har oppnådd stor kommersiell suksess og har hatt flere endringer i besetningen, har IQ bygd opp enn lojal fanskare og er stadig aktive. De regnes i dag som et av de ledende bandene innen progressiv rock. I 2011 spilte de en rekke konserter i England og Europa for å feire sitt 30-årsjubileum som band.

Neo-progressiv rock

IQ var en av noen få britiske band som oppsto i begynnelsen av 1980-tallet, inkludert Marillion, Pendragon, Twelfth Night, Pallas og Solstice som fortsatte med den progressive rocken som ble forlatt av 1970-tallets mest kjente utøvere i sjangeren som for eksempel Genesis og Yes.[1] Musikkpressen omtalte disse bandene som neo-progressive, og beskyldte dem ofte for kun å kopiere stilen til eldre band. Disse beskyldningene har gjentatte ganger blitt avvist av IQ - som ikke liker merkelappen «neo-progressiv»[2] og hevder å ha bredere musikalsk inspirasjon.

Medlemmer

Fra 1982 besto IQ av Peter Nicholls (vokal), Mike Holmes (gitar), Martin Orford (keyboard), Paul Cook (trommer) og Tim Esau (bass). Nicholls forlot bandet i juli 1985 for å bli erstattet av Paul (P. L.) Menel, men returnerte som bandets vokalist i 1990. I mellomtiden startet han bandet Niadem's Ghost. I 2005 forlot trommeslager Paul Cook bandet og ble erstattet av Andy Edwards. I juli 2007 bekjentgjorde Martin Orford at han forlot IQ og han ble erstattet av Mark Westworth fra Darwin's Radio. I 2009 returnerte Paul Cook bak trommene. I oktober 2010 offentliggjorde Mark Westworth at han ville forlate gruppen – og hans siste konsert med bandet var den 11. desember 2010. I januar 2011 kunne bandet meddele at hans erstatter ville bli Neil Durant fra Sphere3. Senere i januar kunngjorde bandets bassist de siste 19 årene, John Jowitt, at han sluttet i bandet og at hans siste jobb med IQ også var konserten den 11. desember. Jowitt ble erstattet av bandets opprinnelige bassist Tim Esau i januar 2011.

Musikalsk stil

Bandets musikalske stil, spesielt tidlig i karrieren, har likheter med Peter Gabriel og Steve Hackett-perioden av Genesis mye på grunn av sanger Peter Nicholls' vokal og sceneopptreden, som hadde likheter med Gabriel, og keyboardist Martin Orfords storslagne stil. Men gitarist Mike Holmes' distinkte stil ga bandet et hardere sound. Etter at Nicholls forlot bandet, ble stilen mer kommersiell og radiovennlig – likevel uten den store suksessen – med albumene Nomzamo (1987) og Are You Sitting Comfortably? (1989). Nicholls' tilbakekomst på albumet Ever i 1993, markerte bandets retur til de progressive røttene med lengre sanger og komplekse arrangement.

Medlemmer

Dagens medlemmer

  • Peter Nicholls – vokal (1981–1985, 1990–)
  • Mike Holmes – gitar (1981–)
  • Paul Cook – trommer (1982–2005, 2009–)
  • Neil Durant – keyboard (2011–)
  • Tim Esau – bass (1981–1989, 2011-)

Tidligere medlemmer

  • Mark Ridout – trommer (1981–1982)
  • Paul (P.L.) Menel – vokal (1986–1989)
  • Les 'Ledge' Marshall – bass (1990)
  • Martin Orford – keyboards (1981–2007)
  • Andy Edwards – trommer (2005–2008)
  • Mark Westworth – keyboards (2007–2010)
  • John Jowitt – bass (1991–2011)

Diskografi

Album

  • Seven Stories into Eight (kassett) (1982)
  • Tales from the Lush Attic (1983)
  • The Wake (1985)
  • Nomzamo (1987)
  • Are You Sitting Comfortably? (1989)
  • Ever (1993)
  • Subterranea (1997)
  • The Seventh House (2000)
  • Dark Matter (2004)
  • Frequency (2009)
  • The Road of Bones (2014)

Konsertalbum

  • Living Proof (live) (1986)
  • J'ai Pollette D'arnu (1991) (B-sider og live)
  • Forever Live (1996)
  • Subterranea : The Concert (2000)
  • The Archive Collection: IQ20 (2003) («Offisiell bootleg»)
  • The Wake in Concert (2010)
  • The Archive Collection: IQ30 (2012) («Offisiell bootleg»)

Samlealbum/Fanclub/Rariteter

  • Nine in a Pond is Here (1985) («Offisiell bootleg» med demoer etc. CD-versjonen er forkortet)
  • Seven Stories into Ninety Eight (1998) (Det originale 1982-albumet pluss en nyinnspilt versjon)
  • The Lost Attic (1999) (Rariteter)
  • Frequency Tour CD 1 (2008) (Rariteter og live)
  • Frequency Tour CD 2 (2008) (Rariteter og live)
  • IQ30 Re:Mixed (2011) (Remix-album)

Videoer

  • Forever Live (VHS/CD 1996, DVD 2007)
  • Subterranea : The Concert (DVD 2000)
  • IQ20 – The Twentieth Anniversary Show (VHS 2000, DVD 2004)
  • Live From London (DVD, innspilt 13. mai 1985 i London, 2005)
  • IQ Stage (DVD, 2006)
  • Forever Live (DVD, 2007)
  • The Wake in Concert (DVD, 2010)

Referanser

  1. ^ «Neo Progressive». ProgArchives.com. Besøkt 7. mars 2008. 
  2. ^ Orford, Martin (2000). «Out With The Neo!». DPRP. Besøkt 7. mars 2008. 

Eksterne lenker