Indiamuntjak
| Indiamuntjak | |||
|---|---|---|---|
 Indiamuntjak
| |||
| Nomenklatur | |||
| Muntiacus muntjak Zimmermann, 1780 | |||
| Populærnavn | |||
| indiamuntjak[1] (vanlig muntjak, rød muntjak, indisk muntjak) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Pattedyr | ||
| Orden | Klovdyr | ||
| Familie | Hjortefamilien | ||
| Miljøvern | |||
| IUCNs rødliste:[2] | |||
ver 2.3  LR/lc — Livskraftig | |||
| Fremmedartslista:[3] | |||
 | |||
| Økologi | |||
| Habitat: | eviggrønn skog | ||
| Utbredelse: | Sørøst-Asia | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Indiamuntjak Muntiacus muntjak er et lite hjortedyr som finnes i Sørøst-Asia. Det er den mest utbredte arten av muntjaker.
Beskrivelse
Indiamuntjak har en rødbrun- eller gråbrun kort og myk pels, som av og til kan ha innslag av mer kremfarget behåring. Den blir ca. 30-60 cm i skulderhøyde og veier gjerne omkring 15-35 kg.
Bukkene utvikler gevir som består av en hornstilk som kan måle opp mot 15 cm. Geviret felles årlig og nytt vokser ut. Hannene er ekstremt territoriale og gjerne svært voldsomme i forhold til størrelsen. De vil utfordre andre bukker som kommer inn på territoriet og slåss med både horna og de forstørrede øvre hjørnetennene som våpen. De er også kjent for å kunne forsvare seg godt mot ulike mindre rovdyr, eksempelvis løshunder.
Arten parer seg året rundt. Kalvene blir kjønsmodne i 6-12 måneders alderen og må forlate mora når de er omkring 6 måneder gamle. Hunnen går drektig i omkring 6 måneder. Hun føder 1-2 kalver, som ved fødselen veier omkring 500 gram.
Ernæring
Arten er nærmest altetende, selv om frukt, bær, urter, skudd og planter utgjør hovedføden. Det er imidlertid også kjent at indiamuntjaken spiser fugleegg og smådyr, herunder også kadaver, om anledningen byr seg.
Annet
Arten har stått oppført på IUCNs rødliste som LR/lc (lav risiko, ikke bekymringsfull) siden 1996, men flere underarter er allikevel truet. Jakt og tap av habitat er de vanligste årsakene.
Underarter
Det er beskrevet minst 15 underarter, men det er usikkert om alle kan kalles egne underarter. Noen kan bli klassifisert som varieteter.
- M. m. annamensis, Indokina
- M. m. aureus, Indiahalvøya
- M. m. bancanus, Billiton- og Bangkaøyene (Indonesia)
- M. m. curvostylis, Thailand
- M. m. grandicornis, Myanmar
- M. m. malabaricus, Sør-India og Sri Lanka
- M. m. montanus, Sumatra
- M. m. muntjak, Java og Sør-Sumatra
- M. m. nainggolani, Bali og Lombokøya (Indonesia)
- M. m. nigripes, Vietnam og Hainanøya i Sør-Kina
- M. m. peninsulae, Malaysia
- M. m. pleicharicus, Sør-Borneo
- M. m. robinsoni, Bintanøya og øygruppen Linga (Indonesia)
- M. m. rubidus, Nord-Borneo
- M. m. vaginalis, Myanmar til Sørvest-Kina
Referanser
- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 2. oktober 2023. Besøkt 2. oktober 2023.
- ^ Deer Specialist Group 1996. Muntiacus muntjak. In: IUCN 2006. 2006 IUCN Red List of Threatened Species. Downloaded on 07 August 2007.
- ^ Eldegard K, Holand Ø, Rolandsen CM og van der Kooij J (11. august 2023). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for indiamuntjak Muntiacus muntjak som NK (ikke vurdert i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 2. oktober 2023.
Eksterne lenker
- (en) Indiamuntjak i Encyclopedia of Life
- (en) Indiamuntjak i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Indiamuntjak hos Fossilworks
- (en) Indiamuntjak hos ITIS
- (en) Indiamuntjak hos NCBI
- (en) Kategori:Muntiacus muntjak – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Muntiacus muntjak – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Muntiacus muntjak – detaljert informasjon på Wikispecies
- Muntiacus muntjak (IUCN)
