Integralisme

Integralisme er en kirkelig og politisk ideologi som forstår katolsk sosiallære slik at kirkens lære skal virkeliggjøres på alle områder. Integralister ser på samfunnet som et organisk hele og forsvarer hierarkier og ulikheter med samarbeid. Integralismen er antiliberal, antipluralistisk og avviser et skille mellom kirke og stat.[1][2]

Integralisme ble først brukt som begrep av det spanske Partido Integrista, stiftet i 1888, som bygde på Syllabus errorum (1864) av pave Pius IX. Begrepet ble mer utbredt da pave Pius X i 1907 fordømte modernismen, og presteforeningen Sodalitium Pianum samlet de mest konsekvente integralistene. Innenfor kirken fikk integralismen et tilbakeslag med Dignitatis humanae (1965) under det andre Vatikankonsil.[1][2]

Integralistiske bevegelser spilte en politisk rolle i flere katolske land, i første rekke Spania, Portugal og Brasil.[2][3][4] Hvilken innflytelse integralismen hadde på falangismen og Francisco Francos regime i Spania, er mer omdiskutert, ettersom sentrale integralister var i opposisjon til Francos sterke stat. 1930-årenes brasilianske integralisme var direkte inspirert av den italienske fascismen.[4][5]

Referanser

  1. ^ a b Riches, Aaron (2022). «Integralism». I Louth, Andrew. The Oxford Dictionary of the Christian Church (på engelsk) (4 utg.). Oxford: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-964246-5. 
  2. ^ a b c van der Krogt, Christopher (1992). «Catholic Fundamentalism or Catholic Integralism?». I Brown, Colin. To Strive and Not to Yield: Essays in Honour of Colin Brown (på engelsk). Victoria University of Wellington. s. 123–125. ISBN 978-0-475-11013-8. 
  3. ^ Pinto, António Costa og Rezola, Maria Inácia (2008). «Political Catholicism, Crisis of Democracy and Salazar's New State in Portugal». I Feldman, Matthew, Turda, Marius og Georgescu, Tudor. Clerical Fascism in Interwar Europe (på engelsk). London: Routledge. s. 141–156. ISBN 978-1-315-86920-9. 
  4. ^ a b Gonçalves, Leandro Pereira (2023). «Transnational Fascism: Portugal and the Brazilian Integralism of Plínio Salgado». Journal of Iberian and Latin American Studies (på engelsk). 29 (2). doi:10.1080/14701847.2023.2226977. 
  5. ^ Seitenfus, Ricardo Silva (2006). «Ideology and Diplomacy: Italian Fascism and Brazil (1935–38)». I Neiberg, Michael S. Fascism. The International Library of Essays on Political History (på engelsk). Aldershot: Ashgate. s. 583–614. ISBN 978-0-7546-2574-2. 

Se også