Johan Strand Johansen

Johan Strand Johansen
Født3. feb. 1903[1]Rediger på Wikidata
Jøssund[1]
Død12. feb. 1970Rediger på Wikidata (67 år)
Moskva
BeskjeftigelsePolitiker, redaktør, journalist Rediger på Wikidata
Embete
PartiNorges Kommunistiske Parti
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKrigskorset[1]

Johan Strand Johansen (1903–1970) var en norsk NKP-politiker som satt på Stortinget i årene 1945–1949 og igjen 1954–1957. Han var arbeidsminister i Einar Gerhardsens første regjering i 1945 (samlingsregjeringen).[2][3] Han er også kjent for sin rolle i Furubotn-oppgjøret i 1949.

Liv og virke

Han ble født på Lysøya i daværende Jøssund kommune, men vokste for det meste opp på Lademoen i Trondheim. Foreldrene var Anton Rambeck Johansen og Ellen Johansen Strand. Søsteren Gerda Strand Johansen fulgte langt på vei samme vei som broren, som journalist og kommunist.[4]

I 1924 ble han journalist i Ny Tid, kommunistenes presseorgan i Trondheim, og fra samme år og frem til 1928 var han sekretær i Norges Kommunistiske Ungdomsforbund. Fra 1927 til 1930 studerte han ved Kominterns Lenin-skole i Moskva.[5] I 1930 ble han redaktør i Hardanger Arbeiderblad i Odda, og fra 1931 var basen hans i Oslo, som medarbeider i Arbeideren og medlem av partiets sentralstyre.

Strand Johansen var i fengsel en rekke ganger i løpet av 1920- og 1930-tallet som følge av politiske aktiviteter. I 1924 ble han idømt seks ukers fengsel for deltagelse i Fjellseter-affæren. Han var sentralstyrets representant på den streikemarkeringen som siden skulle utvikle seg til å bli Menstadslaget, og ble i etterkant av dette idømt ti måneders fengselsstraff.

Strand Johansen ble sammen med sin russisk-jødiske kone Helene Sterlina (1903–1942) arrestert av Gestapo i 1941. Strand Johansen tilbrakte store deler av krigen i Sachsenhausen. Hans kone Helene ble drept i Auschwitz i 1942. Johansen hadde hjulpet mange tsjekkiske og andre slaviske fanger i sin tid i Sachsenhausen, og for dette ble han hedret med det tsjekkoslovakiske Krigskorset.[6]

I 1945 ble han partisekretær i NKP, og ble samtidig valgt inn på Stortinget. Han var en av to NKP-representanter i samlingsregjeringen i 1945. Han var også sentral i de mislykkede samlingsforhandlingene med Det norske Arbeiderparti samme år.

Som en av de fremste tillitsvalgte i NKP kom han til å stå i spissen for oppgjøret med Peder Furubotn i 1949. Selv om fløyen ble omtalt som Løvlien-fløyen, etter partiformann Emil Løvlien, var det Strand Johansen som sto for de kraftigste angrepene mot «det annet sentrum» i partiet. Ifølge boka Spaneren av Ørnulf Tofte i Politiets overvåkingstjeneste hadde Strand Johansen møter med KGBs resident Aleksander Alekhin under det interne partioppgjøret i 1949.[7] I 2014 kom det frem at Mitrokhin-arkivet oppgir at de sovjetiske hemmelige tjenester etablerte kontakt med ham i 1945, da Strand Johansen var stortingsrepresentant og medlem av utenrikskomiteen. Arkivet inneholdt ingen detaljer om hva kontakten førte til.[8]

I 1953 ble han valgt til nestformann i NKP, men trakk seg i 1955 etter at han hadde blitt sendt til Moskva for et kuropphold. Det var da tydelig at han var i mentalt ubalanse, trolig som en reaksjon på såvel oppholdet i konsentrasjonsleiren, ektefellens død og de sterke konfliktene i partiet. Han fikk senere en leilighet i Moskva, og bodde der fra 1957 til sin død i 1970. Han spilte ingen politisk rolle etter 1955 selv om han sendte en strøm av brev til ulike nøkkelpersoner i NKP. Han mente selv at han hadde stor politisk innflytelse gjennom denne brevskrivingen, noe blant annet Reidar T. Larsen avviser i sine bøker.

Referanser

  1. ^ a b c Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 674[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Johan Strand Johansen - stortinget.no
  3. ^ Johan Strand Johansen - Store norske leksikon
  4. ^ Sturla Leth-Olsen. «To røde søsken med røtter på Været og Lysøya». Møllkula : loklahistorisk tidsskrift for Ørland kommune; nr 1, 2022
  5. ^ Ole Martin Rønning: Stalins elever. Kominterns kaderskoler og Norges Kommunistiske parti 1926-1949. Side 370. Doktoravhandling i historie, Universitetet i Oslo 2010.
  6. ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet. Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. 1. Oslo: Aschehoug & Co. s. 674. 
  7. ^ Ørnulf Tofte (1987). Spaneren: overvåking for rikets sikkerhet (på norsk). Oslo: Gyldendal. s. 39. ISBN 8205173907. 
  8. ^ Her er enda en Gerhardsen-statsråd som navngis som KGB-spion Dagbladet, 9. august 2014

Eksterne lenker