Johann Rist
| Johann Rist | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 8. mars 1607[1][2][3][4] Hamburg[5] | ||
| Død | 31. aug. 1667[1][3][4][6] (60 år) Wedel[7] | ||
| Beskjeftigelse | Lyriker, skribent | ||
| Utdannet ved | Universität Rostock Gelehrtenschule des Johanneums | ||
| Nasjonalitet | Det tysk-romerske rike | ||
| Medlem av | Det Fruktbringende Selskab[8] Elbschwanenorden | ||
Johann Rist (født 8. mars 1607, død 31. august 1667) var en tysk dikter.
Liv
Han ble født i Hamburg som sønn av en luthersk prest. Han gikk på skole på Johanneum i Hamburg og gymnaset Illustre i Bremen før han studerte teologi ved universitetet i Rinteln. Han ble der påvirket av Josua Stegman og begynte å interessere seg for salmediktning. Da han dro fra Rinteln ble han lærer for sønnene til en kjøpmann i Hamburg og fulgte dem til Universität Rostock, hvor han selv også studerte hebraisk, matematikk og medisin. I løpet av hans tid i Rostock tømte nesten trettiårskrigen universitetet for studenter og Rist var syk i flere uker med pest.
I 1633 ble han huslærer hos Landschreiber Heinrich Sager i Heide. To år senere ble han utnevnt til pastor i landsbyen Wedel ved Elben, hvor han ble frem til sin død i 1667. Samme år giftet han seg med Elisabeth Stapel som han fikk fem barn sammen med. Hun døde i 1662, og i 1664 giftet han seg med Anna Hagedorn.
Virke
Rist ble først kjent i litteraturverdenen med dramaet Perseus (1634) som han skrev i Heide, og i de påfølgende årene skrev han en serie dramaer der Das friedewünschende Teutschland (1647) og Das friedejauchzende Teutschland (1653) er de mest interessante. Rist ble snart en sentral figur i en krets av mindre poeter, og han fikk mye ros. Keiser Ferdinand III adlet ham og gav han tittelen Hofpfalzgraf. Han grunnla, og fikk med seg flere poeter, i dikterforbundet Elbschwanenordens. Han var også med i flere andre dikterforbund.
Det er som salmedikter Rist er mest kjent i dag. Flere av hans salmer er fremdeles i bruk, blant annet i Norsk Salmebok. Samlinger av hans dikt ble samlet under titlene Musa Teutonica (1634) og Himmlische Lieder (1643).
Verker
- Die alleredelste Belustigung (1666)
- Die alleredelste Erfindung (1667)
- Das alleredelste Leben (1663)
- Das alleredelste Nass der gantzen Welt (1663)
- Das Friedewünschende Teuschland (1649)
- Sabbathische Seelenlust. Lüneburg: J. og H. Stern 1651
- Neue Musikalische Fest-Andachten: Lüneburg: J. og H. Stern 1655
- Neue Musikalische Katechismus-Andachten. Lüneburg: J. og H. Stern: 1656
- Himmlische Lieder. Lüneburg: J. og H. Stern 1641
- Neue Musikalische Kreutz- Trost- Lob und DankSchule. Lüneburg: J. og H. Stern 1659
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Artists of the World Online, AOW kunstner-ID 00175386[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Johann von Rist, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id rist-johann-von-seit-1653, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 962500, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Rist,_Johann, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.die-fruchtbringende-gesellschaft.de, besøkt 24. februar 2015[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
- Mye informasjon om Rist hos kommunen Wedel i forbindelse med «Rist året» i 2007.
- Johann Rist hos bach-cantatas.com