Johanna III av Navarra
| Johanna III av Navarra Dronning av Navarra | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. jan. 1528[1][2] Saint-Germain-en-Laye | ||
| Død | 9. juni 1572[3][1][4][2] (44 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, lyriker, skribent | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Vilhelm V av Kleve Anton av Bourbon | ||
| Far | Henrik II av Navarra[5] | ||
| Mor | Margrete av Navarra[5] | ||
| Søsken | John of Navarre | ||
| Barn | Med Anton av Bourbon
Henrik IV Kathrine av Bourbon | ||
| Nasjonalitet | Kingdom of Navarre beyond the Pyrenees | ||
| Gravlagt | collégiale Saint-Georges de Vendôme | ||
| Regjeringstid | 1555-1572 | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Johanna III av Navarra (Jeanne d'Albret), (1528–1572) var regjerende dronning av kongeriket Navarra fra 1555 til 1572, ektefellen til Anton av Bourbon og mor til Henrik IV av Frankrike.
Liv og virke
Bakgrunn
Johanna ble født som datter av Henrik II av Navarra og Margrete av Navarra. Margrete var søster av Frans I av Frankrike, og Johanna vokste opp ved det franske hoffet.
Da hun var 13 år gammel inngikk hun ekteskap med Vilhelm V av Kleve, men dette ble annullert fire år senere.
Gift med kong Henrik II av Frankrike
Etter at Henrik II ble konge giftet Johanna seg med Anton av Bourbon, som skulle bli arving til tronen om slekten Valois skulle dø ut.
I 1555 døde Henrik II av Navarra, og Johanna og hennes ektefelle ble Navarras regenter. På juledag 1560 konverterte hun og ble dermed Frankrikes mektigste hugenott. Hun innkalte til en konferanse med hugenottministrene, noe som ledet til at hun erklærte kalvinismen som offisiell religion i kongedømmet.[trenger referanse] Hun forbød katolske ritualer, forviste katolske prester og nonner, ødela katolske kirker og bestilte en offentlig oversettelse av Bibelen til baskisk og bearnesisk for allmenhetens regning.[trenger referanse] Hun gjennomførte også en omorganisering og flere økonomiske og juridiske reformer.[trenger referanse]
Johanna III av Navarra beskrives som liten og skjør, men rak: som person var hun intelligent, men også strikt og selvrettferdig, og hun skal ofte ha benyttet seg av sarkasme.[trenger referanse] Ifølge Agrippa d' Aubigne hadde hun «et sinne mektig nok til å styre de høyeste affærer».[trenger referanse]
Maktkampen mellom katolikker og hugenotter om det franske hoffet og hele Frankrike ledet til religionskrig. Anton av Bourbon valgte å støtte katolikkene. Etter hans død ble sønnen Henrik «første prins av blodet».
I 1567 brøt krigen ut igjen, og Johanna flyktet til hugenottenes by La Rochelle. I forbindelse med fredsforhandlinger, startet hun offisielle samtaler om et giftermål mellom sønnen Henrik og franskekongens søster Margrete. Johanna døde i Paris to måneder før bryllupet.
Referanser
- ^ a b Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Joana III de Navarra, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0034620[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Jeanne III, Reina de Navarre, The Peerage person ID p11366.htm#i113659, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00000216, oppført som Jeanne III d'Albret[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, oppført som Jeanne d' Albret, Store norske leksikon-ID Jeanne_d'_Albret[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
- (de) Michael Tilly: «Jeanne d'Albret» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 2, Hamm 1990, ISBN 3-88309-032-8, sp. 1593–1595.
- Ernst Wurm: Die Adlerin. Roman der Johanna von Navarra Speidelsche, Wien 1936, Neuausgabe 1956