Johannes Kreidler
| Johannes Kreidler | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 31. mai 1946[1] (78 år)Horb am Neckar | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1972–), skribent, katolsk biskop (1991–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Tübingen University Faculty of Catholic Theology | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | AV Cheruskia Tübingen | ||
| Signatur | |||
 | |||
Johannes Kreidler (født 1946) er en tysk katolsk prelat og emeritert hjelpebiskop i Rottenburg-Stuttgart.
Liv og virke
Prest
Johannes Kreidler studerte katolsk teologi i Tübingen og Paris fra 1966 til 1970. Han ble presteviet den 18. mars 1972 i Rottenburg am Neckar. Han var først kapellan i Stuttgart-Bad Cannstatt, deretter sekretær for biskopene Carl Joseph Leiprecht og Georg Moser. Fra 1977 til 1980 var Kreidler repetitør ved Theologenkonvikt Wilhelmsstift i Tübingen. I 1980 ble han assistent for dogmatikkprofessor Walter Kasper ved det katolske teologiske fakultet ved universitetet i Tübingen. I 1986 tok han doktorgraden med en avhandling om livets teologi av Karl Adam. Fra 1986 til 1991 var han rektor for Rottenburgs presteseminar.
Hjelpebiskop i Rottenburg-Stuttgart
Den 6. juni 1991 ble han utnevnt til titulærbiskop av Edistiana og hjelpebiskop i Rottenburg-Stuttgart av pave Johannes Paul II. Den 31. august 1991 ble han ordinert til biskop av Walter Kasper i Rottenburgs katedral St. Martin. Medkonsekratorer var hjelpebiskopene Bernhard Rieger og Franz Josef Kuhnle. Han ble biskoppelig vikar og var fram til 2004 ansvarlig for preste- og teologisk opplæring samt trosopplæring for prestetjeneste. I 1999/2000 ledet han også bispedømmet som bispedømmeadministrator. I 2004 ble han leder for avdeling for liturgi, kunst, kirkemusikk, arkitektur og monumentbevaring. Johannes Kreidler var også katedraldekan[2] frem til juli 2015 og var ex officio-medlem uten stemmerett i kunstforeningen i Rottenburg-Stuttgart bispedømme.
I Den tyske bispekonferanse var Johannes Kreidler medlem av kommisjonen for åndelige kall og kirkelige tjenester, kommisjonen for ekteskap og familie og underkommisjonen for utviklingsspørsmål (spesielt MISEREOR).[3] Han var også medlem av arbeidsgruppen for pastorale tjenester på heltid og den føderale arbeidsgruppen for det permanente diakonat.
Pave Frans godtok hans tidlige fratreden den 2. mars 2017.[4] Han beholdt først stillingen i domkapittelet og som leder for hovedavdelingen for liturgi, kunst og kirkemusikk,[5] men ga dem opp i løpet av samme år.
Skrifter
- ... einen Dialog beginnen: Verleihung des Aleksandr-Men-Preises 1999 an Gerd Ruge, Akademie d. Diözese Rottenb.-Stgt. 2000, ISBN 3-926297-80-8.
- Ein Baumeister des „Hauses Europa“: Verleihung des Aleksandr-Men-Preises 2000 an Michail S. Gorbatschow, Akademie d. Diözese Rottenb.-Stgt. 2001, ISBN 3-926297-84-0, zusammen mit Abraham P Kustermann et al.
- Den Himmel offen halten. Priester sein heute, Herder Freiburg 2003, ISBN 3-451-27986-X, sammen med George Augustin
- Der Wiedergeburt und dem Aufbau verschrieben: Verleihung des Aleksandr-Men-Preises 2002 an Anatoli I. Pristawkin, Akademie d. Diözese Rottenb.-Stgt. 2003, ISBN 3-926297-89-1, zusammen mit Abraham P Kustermann et al.
- Farben des Lebens. Sieger Köder, Schwabenverlag 2. Aufl. 2005, ISBN 3-7966-1247-4, sammen med Sieger Köder og Erwin Teufel: Zeichen der heilsamen Nähe Gottes. Auf dem Weg zu einer missionarischen Kirche. Bischof Gebhard Fürst zum 60. Geburtstag, Ostfildern 2008, ISBN 978-3-7966-1419-4, hg. zusammen mit Thomas Broch und Dirk Steinfort
- Ich will dich preisen Tag für Tag: Betrachtungen und Predigten zum neuen Gotteslob, Schwabenverlag 2013, ISBN 3-7966-1620-8 (utg.)
- Licht, Leben, Freud und Wonne: Liedporträts zu Gesängen aus dem Gotteslob, Schwabenverlag gebundene Ausgabe 2017, ISBN 3-7966-1731-X, (utg.)
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Biskop Eugène-Charles-Joseph de Mazenod (1782-1861) *1832
- Kardinal Joseph Hippolyte Guibert (1802-1886) *1842
- Kardinal François-Marie-Benjamin Richard de la Vergne (1819-1908) *1872
- Kardinal Pietro Gasparri (1852-1934) *1898
- Erkebiskop Cesare Orsenigo (1873-1946) *1922
- Kardinal Josef Frings (1887-1978) *1942
- Erkebiskop Wendelin Rauch (1885-1954) *1948
- Erkebiskop Eugen Viktor Paul Seiterich (1903-1958) *1952
- Erkebiskop Hermann Josef Schäufele (1906-1977) *1955
- Erkebiskop Oskar Saier (1932-2008) *1972
- Kardinal Walter Kasper (1933-) *1989
- Biskop Johannes Kreidler (1946- ) *2017[6]
Litteratur
- George Augustin, Klaus Krämer: Leben aus der Kraft der Versöhnung, Schwabenverlag 2006, ISBN 3-7966-1306-3, (Band zum 60. Geburtstag)
Referanser
- ^ katolsk hierarki ID kreidler[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Generalvikar Stroppel neuer Domdekan». Pressemeldung. Diözese Rottenburg-Stuttgart. 17. juli 2015. Besøkt 21. oktober 2017.
- ^ «Mitglieder, Vorsitzende und stellvertretende Vorsitzende der Bischöflichen Kommissionen und Unterkommissionen». Deutsche Bischofskonferenz. 20. september 2016. Besøkt 30. april 2023.
- ^ «Rinuncia di Ausiliare di Rottenburg-Stuttgart (Germania) e nomina del nuovo Ausiliare». Tägliches Bulletin (på italiensk). Presseamt des Heiligen Stuhls. 2. mars 2017. Besøkt 2. mars 2017.
- ^ «Seelsorger mit Bodenhaftung und Organisationstalent. Matthäus Karrer neuer Weihbischof – Johannes Kreidler emeritiert». Diözese Rottenburg-Stuttgart. 2. mars 2017. Besøkt 2. mars 2017.
- ^ catholic-hierarchy.org kreidler, lest 12. juni 2024