Johannes av Ávila
| Johannes av Ávila Helgen og kirkelærer | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | John of Ávila, Juan de Ávila 6. jan. 1499[1]  Almodóvar del Campo | ||
| Død | 10. mai 1569[1] (70 år) Montilla | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, katolsk prest, prest, Kirkelærer | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Salamanca Universitetet i Alcalá Universidad Complutense de Madrid | ||
| Nasjonalitet | Spania[2] | ||
| Gravlagt | Basilica of St. John of Avila | ||
| Saligkåret | 15. april 1894 | ||
| Helligkåret | 31. mai 1970 | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke | ||
| Festdag | 10. mai | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | Andalucía, Sekularprester i Spania | ||
| I kunsten | I bønn foran sakramentet | ||
Johannes av Ávila (født Juan de Ávila, 6. januar 1499 i Almodóvar del Campo i dagens provins Ciudad Real i Spania, død 10. mai 1569 i Montilla i Andalucía i Spania) var en spansk sekularprest. Han er erklært helgen og kirkelærer i Den katolske kirke.
Bakgrunn
Han var fra en velstående bakgrunn,[3] faren var den jødiske konvertitten[4] Alonso de Ávila og moren Catalina Xixón.[5] Han ble 14-år gammel sendt til juss-studier ved Universitetet i Salamanca, men han ga opp studiene etter et år, og det kan skyldes at han måtte forlate universitetet fordi faren var jøde.[5]
Etter å ha forlatt universitetet, reiste han tilbake til barndomshjemmet, hvor han i de neste tre årene levde et strengt liv i bønn og bot.[5]
Presteviet
Hans hengivenhet til troen imponerte en fransiskaner på gjennomreise, og han foreslo at Johannes skulle studere ved universitetet i Alcalá de Henares, hvor han i årene 1520 til 1526 studerte filosofi og teologi under dominikaneren Domingo de Soto. Her møtte han også Peter Guerrero, senere erkebiskop av Granada.[5]
Han ble presteviet som sekularprest i 1525, men i mellomtiden hadde foreldrene dødd, og han var blitt svært velstående. Etter å ha feiret sin første messe i kirken hvor foreldrene var gravlagt, solgte han sine eiendommer og ga bort det meste av sin arv til fattige.[5]
Han ville deretter slutte seg til misjonen i Mexico og Vestindia, men hans ekstraordinære feiringen av messen fikk oppmerksomheten fra presten Hernando de Contreras i Sevilla, og han rapporterte dette til byens erkebiskop og generalinkvisitor, Alfonso de Manrique.[5]
Andalucía
Erkebiskop Manrique anså den unge presten som en god misjonær for å få opp den kristne troen i Andalucía, og etter en betydelig overtalelse gikk Johannes med på å avlyse sin planlagte misjonstur til Amerika. Han leste sin første messe i Andalucía 22. juli 1529, og rykte om hans intensitet og styrke ble umiddelbart slått fast. I Løpet av sine ni år som prest i regionen, ble kirkene fylt av folk da han leste messer. Imidlertid førte hans strenge krav, også til de rike, at han ble rapportert inn til myndighetene i Sevilla. Han ble anklaget for å overdriver lastene med rikdom som ikke ble delt, og at dette stengte adgangen til himmelen for de rike det angikk.
Anklagene ble raskt tilbakevist, og han ble frikjent i 1533.[6] Etter en særskilt invitasjon fra retten, ble han invitert til å tale under messen ved den neste høytiden i San Salvador-kirken i Sevilla.
Hans folkelige popularitet i sitt virke i Andalucía fram til 1538, førte til at han fikk tilnavnet «Andalucías apostel».[5]
Innflytelse
Han er også husket som en som reformerte prestelivet i Spania.[6] Han grunnla flere utdannelsesinstitusjoner hvor elevene forpliktet seg til å utdanne særlig ungdom. Blant de som ble tiltrukket av hans virksomhet var blant andre sentrale kirkelige personer som Teresa av Ávila, Johannes av Gud og Franciscus Borja. Han var også åndelig veileder for Johannes av Korset og Peter av Alcántara.
Særlig viktig var at universitetet i Baeza ble etablert i 1538 ved en pavelig bulle fra pave Paul III[7] Universitetets første rektor ble Johannes av Ávila[8] og dette ble en modell for presteseminarer og for jesuittskoler.[6]
Utviklingen av Jesuittordenen i Spania er særlig knyttet til ham.[6] Han kjente Ignatius av Loyola personlig, og vurderte å slutte seg til jesuittene, men ble rådet fra det av provinsialen av Andalucía. Muligens var det hans jødiske bakgrunn som igjen spilte inn. Men spredningen av jesuittordenen i Spania tilskrives hans vennskap med ordenen.
Død
Han var ganske syk fra 1551 og de siste atten årene i sitt liv. I 1551 kunne han heller ikke delta i Konsilet i Trient, men fortsatte sin forkynning og forfatterskap fram til sin død. Fra 1554 bodde han i Montilla, noe sør for Córdoba av helsegrunner. Da han døde i Montilla, ble han gravlagt i jesuittkirken i byen.
Helligkåring og kirkelærer
Han ble erklært ærverdig av pave Klemens XIII 8. februar 1759 og saligkåret av pave Leo XIII 12. november 1893. 31. mai 1970 ble han helligkåret av pave Paul VI.
20. august 2011, under Verdensungdomsdagene i Almudena-katedralen i Madrid, erklærte pave Benedikt XVI at han hadde til hensikt å erklære Johannes av Ávila som kirkelærer sammen med Hildegard von Bingen, og dette ble gjort 7. oktober 2012.[9][10]
Referanser
- ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 1172, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 11886355X, besøkt 25. august 2023[Hentet fra Wikidata]
- ^ Wilke, J. C.: (2003). John of Avila, St.. In Catholic University of America. New Catholic Encyclopedia. 7 (Hol–Jub) (2. utg), side 963 Washington, D.C. ISBN 0787640042.
- ^ Domínguez Ortiz, Antonio: Los judeoconversos en la España moderna (2. utg.) 1992, Madrid: Mapfre. ISBN 9788471003539.
- ^ a b c d e f g Biografi på katolsk.no
- ^ a b c d Wilke, side 964 ISBN 0787640042.
- ^ Introducción Histórica Arkivert 26. september 2011 hos Wayback Machine., Universidad de Jaén, 26. juni 2005, besøkt 24. september 2011.
- ^ José Biedma, Juan de Ávila y la Universidad de Baeza, cibernous.com, besøkt 24. september 2011.
- ^ «Pope to proclaim St John of Avila Doctor of the Universal Church», Den hellige stol, 20. august 2011, besøkt 26. september 2011
- ^ «Pope names 2 church doctors at start of synod on re-spreading faith to areas where it’s fallen» Arkivert 23. oktober 2019 hos Wayback Machine. The Washington Post, 7. oktober, besøkt 11. oktober 2012