John Aitken (meteorolog)
John Aitken | |||
---|---|---|---|
Født | 8. sep. 1839[1][2] Falkirk[1] | ||
Død | 14. nov. 1919[3][1][4][5] (80 år) Falkirk[1] Manchester | ||
Beskjeftigelse | Fysiker, oppfinner, meteorolog | ||
Utdannet ved | University of Glasgow (studieretning: marine engineering)[1] | ||
Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland[1] | ||
Medlem av | Royal Society (1889–) Royal Society of Edinburgh | ||
Utmerkelser | Fellow of the Royal Society (1875)[1][6] Royal Medal (1917)[7] Keith Medal (1883)[1][6] Fellow of the Royal Society of Edinburgh (1875)[1] Gunning Victoria Jubilee Prize (1893)[1] | ||
Signatur | |||
John Aitken (18. september 1839–14. november 1919) var en britisk meteorolog, fysiker og mariningeniør. Han var en av grunnleggerne av skyfysikk og aerosolvitenskap, og bygde det første apparatet for å måle antall støv- og tåkepartikler i atmosfæren, et koniskop.[8]
Aitken utførte eksperimenter på atmosfærisk støv i forhold til dannelsen av skyer og tåker (1882), om dannelsen av dugg (1885) og om lovene til sykloner (1891). Hans instrument for å telle støvpartiklene i luften har i prinsippet blitt brukt av mange meteorologer i ettertid. Han oppfant også nye former for termometerskjermer som hjalp utviklingen av meteorologi.
Et av hans eksperimenter utført med et selvdesignet apparat ga det første beviset på ny partikkeldannelse i atmosfæren. Dette arbeidet ble dokumentert i en artikkel med tittelen "On some nuclei of cloudy condensation", i det 39. bindet av Transactions of the Royal Society of Edinburgh utgitt i 1898.[9]
Aitken var forfatter av en rekke viktige banebrytende funn "On Dust, Fogs and Clouds" (tittelen på en artikkel fra 1880 han skrev).[10] Allerede i 1874 hadde Aitken konkludert med at når vanndamp i atmosfæren kondenserer, må den kondensere på en eller annen fast partikkel, og uten tilstedeværelse av støv og andre aerosolpartikler i luften, ville det ikke være noen dannelse av tåke, skyer, eller regn. I 1884 konkluderte han med at de strålende fargene som ofte sees i solnedgangen, skyldes lysets refraksjon i støvpartikler i den øvre atmosfæren.[11]
I dag blir hans navn gitt av atmosfæriske forskere til de minste atmosfæriske aerosolpartiklene (Aitken-kjerner), de med en radius på mindre enn 0,1 mikrometer.
Referanser
- ^ a b c d e f g h i j Former Fellows of The Royal Society of Edinburgh 1783 – 2002, Part 1, side(r) 10, www.rse.org.uk, besøkt 13. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som John Aitken (meteorologist), SNAC Ark-ID w6031q8h, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som John Aitken, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/John-Aitken, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 1015, oppført som John Aitken[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som John Aitken, Proleksis enciklopedija-ID 5108[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b University of Missouri, journals.ametsoc.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Royal Society, royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Seinfeld John, Panis Spyros. Atmospheric Chemistry and Physics, Second Edition. Wiley. ISBN 978-0471720188.
- ^ Aitken, John (1898). «On some nuclei of cloudy condensation.». Transactions of the Royal Society of Edinburgh (39): 15–25.
- ^ Aitken, John (1880). «On dust, fogs, and clouds». Proceedings of the Royal Society of Edinburgh (11): 14–18.
- ^ Podzimek, J. (1989). «John Aitken's Contribution to Atmospheric and Aerosol Sciences—One Hundred Years of Condensation Nuclei Counting». Bulletin of the American Meteorological Society. 70: 1538–1545.