Julijans Vaivods

Julijans Vaivods
Født18. aug. 1895[1][2]Rediger på Wikidata
Vārkava Parish
Død23. mai 1990Rediger på Wikidata (94 år)
Riga[3]
BeskjeftigelseKatolsk prest (1918–), katolsk biskop (1964–) Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedDet keiserlige romersk-katolske teologiske akademi
NasjonalitetLatvia
GravlagtAglona Basilica
Julijans Vaivods på Commons
Latvisk frimerke med Julijans Vaivods' bilde
Erkebispedømmet Riga i Latvia
Bispedømmet Liepaja i Latvia

Julijans Vaivods (født 18. august 1895 i Vorkova ved Preiļi i Latgale i guvernementet Vitebsk i Det russiske rike, død 24. mai 1990 i Riga i Latviske SSR i Sovjetunionen) var en kardinal fra Latvia.

Liv og virke

Bakgrunn

Julijans Vaivods studerte ved det Det keiserlige romersk-katolske teologiske akademi i Sankt Petersburg i Russland.

Prest

Han ble presteviet for Mogilev av biskop Jan Cieplak den 7. april 1918 i Sankt Petersburg. Han ble utsendt til Kurland i suffraganbispedømmet Samogetia for å tjene som sogneprest i Liepāja. Vaivods kom under bispedømmet Riga i 1920, da dette ble utvidet til å omfatte alle Latvias regioner, og kom senere under bispedømmet Liepāja, da det ble opprettet i 1937. Da Latvia ble okkupert av nazistiske tropper i 1944, måtte biskopen av Liepāja forlate bispedømmet, og overlate dets ledelse i Julijans Vaivods' hender, inntil 25. juni 1947, da en apostolisk administrator ble utnevnt. Da var det atter blitt diktatorisk fremmedstyre i landet ved at landet var under sovjetisk okkupasjon. Mens han virket som generalvikar i bispedømmet ble han opphøyd til monsignor den 4. juli 1949.

Monsignor Vaivods var fengslet av de sovjetiske myndigheter fra 1958 til 1960, og ble da satt til tvangsarbeid som politisk fange i en konsentrasjonsleir i Mordovia.[4] I 1962 ble han generalvikar for Riga. I 1964 mottok han en pavelig innbydelse til å reise til Roma for å delta ved den tredje sesjon av Andre Vatikankonsil.

Biskop

Den 18. november 1964 ble Vaivods ordinert til titulærbiskop av Macriana Maior av kardinal Paolo Marella i Roma. Kardinal Marella ble assistert av de latviske biskoper Jāzeps Rancāns og Boļeslavs Sloskāns, som begge var i eksil.

Han var den apostoliske administrator av erkebispeømmet Riga og bispedømmet Liepāja fra den 10. november 1964 og resten av livet. Biskop Vaivods vendte tilbake til Roma i 1965 for å delta ved den fjerde sesjon av Andre Vatikankonsil.

Kardinal

Han var kardinal av Santi Quattro Coronati fra 1983 til sin død. Vaivods var den første latviske kardinal og også før sin død den eldstlevende med en alder på 94 år. Vaivods døde i 1990 og ligger begravet i Aglona-basilikaen.

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Julijan Kardinal Vaivods, Munzinger IBA 00000016949, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Christopher Lawrence Zugger: The forgotten: Catholics of the Soviet empire from Lenin through Stalin. Syracuse University Press, Syracuse 2001, ISBN 0-8156-0679-6, s. 391.
  5. ^ vaivods, lest 7. mars 2022

Kilder

  • Apinis, Pēteris (2006). A Hundred Great Latvians. (på engelsk). Riga: Nacionālais apgāds. s. 106. ISBN 998426288X. OCLC 238892134.