Klemens II
| Klemens II Clemens II | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | oktober 1005 Hornburg | ||
| Død | 9. okt. 1047[1] Pesaro | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest, skribent, katolsk biskop (1040–) | ||
| Embete |
| ||
| Far | Konrad von Morsleben[2] | ||
| Mor | Amulrada[2] | ||
| Gravlagt | Bamberg domkirke | ||
| Dåpsnavn | Suidger til Morsleben av Horneburg | ||
| Valgt | 1046 | ||
| Innsatt | 25. desember 1046 | ||
| Saligkåret | Ikke saligkåret | ||
| Helligkåret | Ikke helligkåret | ||
| Festdag | - | ||
| Forgjenger | Gregor VI | ||
| Etterfølger | Benedikt IX | ||
Se også liste over paver | |||
Klemens II, født grev Suidger av Morsleben og Hornburg (født i eller rundt år 1005 formodentlig i Hornsburg, død 9. oktober 1047) var pave fra 25. desember 1046 til oktober 1047.
Liv og virke
Bakgrunn
Han var sønn av grev Konrad av Morsleben og Hornburg og hans kone Amulrad som var datter av grev Erpo von Padberg. Han stammet således fra saksisk adel. Moren r Amulrada var søster av erkebiskopen av Magdeburg, Waltard. At fødestedet hans er Hornburg, bygger på formodninger og ikke samtidige kilder.[3]
Da han ble valgt til pave var han biskop av Bamberg side 1040.
Pave
Kong Henrik III foreslo Suidger som pave da Gregor VI abdiserte i desember 1046. Navnet Klemens tok han på forslag av Henrik III, som mente at det passet på hans personlighet: Det latinske clemens betyr mild og god. Slik var han sikkert sett fra keiserens side, men navnet røper dermed også at han var svært ettergivende i forhold til keiserens ønsker.[4] En særegenhet ved hans pontifikat var at han forsatte som biskop i Bamberg, det vil si, at han regjerte både Roma og sitt gamle bispedømme.
Umiddelbart etter at han ble valgt til pave, kronet Klemens Henrik til tysk-romersk keiser. Alt dette ble møtt med kritikk fra mange hold, selv om Klemens' pontifikat medførte en rekke forbedringer. Noen av dem var resultater av den synode han gjennomførte i Roma tidlig 104, blant annet gjennom dekreter som forbød simoni. En disputt mellom bispesetene Ravenna, Milano og Aquileia om hvilken som skelle ha presedens, ble avgjort i Ravennas favør. Et annet problem som slet på kirken, var striden om presteekteskap (nikolaittismen).
Klemen la byen Benevento under interdikt da den nektet å åpne sine porter for han og for keiseren. Han dro senere med keiseren til Tyskland, og helligkåret Wiborada, en nonne fra Sankt Gallens kloster, som var blitt martyrdrept av ungarene i 925.
Pave Klemens II døde på vei tilbake til Roma allerede 9. oktober 1047 i nærheten av Pesaro. Da hadde han vært pave i under ett år.
Levningene ble bragt nordover, og han ble begravet i Bamberg. Klemens' grav i det vestlige koret i katedralen i Bamberg er den eneste pavelige graven nord for Alpene.
Dødsårsak
Rykter om at han var blitt forgiftet, verserte fra første stund. Hans grav ble åpnet, og for (i alle fall) for tredje gang i 1942. Da ble det ved en toksikologisk undersøkelse av pavens levninger bekreftet at han var blitt forgiftet med blysukker. Det er imidlertid uklart om han ble myrdet, ettersom blysukker ble brukt som kur på den tiden.
Referanser
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118777335, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ Eberhard Segner: Geschichte der Stadt Hornburg. Stadt Hornburg, Hornburg 1994, s. 27–40.
- ^ Bernd-Ulrich Hergemöller: Die Geschichte der Papstnamen, Münster: Verlag Regensberg 1980, s. 49
Eksterne lenker
 |
Forgjenger: Gregor VI |
Pave (liste over paver) |
Etterfølger: Benedikt IX |