Klemens V

Klemens V
Clemens V
Fødtca. 1260
Villandraut, Gascogne, Frankrike (?)
Død20. april 1314
Avignon
BeskjeftigelseKatolsk prest, katolsk biskop (1305–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Pave (1305–1314)
  • katolsk erkebiskop (1299–)
  • biskop (1295–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedOrléans gamle universitet
Universitetet i Bologna
FarBertrand de Goth[1]
MorIde de Blanquefort[1]
SøskenBérard de Got
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCollégiale Notre-Dame d'Uzeste
DåpsnavnBertrand de Got
Valgt5. juni 1305
Innsatt1305
Saligkåret-
Helligkåret-
Festdag-
ForgjengerBenedikt XI
EtterfølgerJohannes XXII
Våpenskjold
Klemens Vs våpenskjold
Klemens V på Commons
Se også liste over paver

Klemens V (latin for den milde), opprinnelig Bertrand de Got (født ca. 1260 sannsynligvis i Villandraut i Gascogne i Frankrike, død 20. april 1314 i Roquemaure) ble pave 5. juni 1305 og var dette frem til sin død. Han huskes særlig for sin iherdige forfølgelse av Tempelridderne og for å ha flyttet pavestolen til Avignon i 1309, etter fire år i Poitiers.

Liv og virke

Bakgrunn

Bertrand de Got stammet fra en occitansk slekt. Han trådte inn i grandmontinerordenen og ble munk. Ved læreanstaltene for romerrett i Orléans og i Bologna studerte ham rettsvitenskap.

Senere trådte han inn i pavelig tjeneste og ble kapellan for pave Bonifatius VIII.

Biskop

Bonifatius VIII utnevnte ham i 1295 til biskop av Comminges, og fire år senere (1299) til erkebiskop av Bordeaux. I sin tid som erkebiskop ble han sannsynligvis personlig venn med den franske kongen Filip IV den smukke. Han ble imidlertid ikke kardinal.

Pave

Da Bertrand ble utnevnt til pave i 1305 befant han seg i Bordeaux. Han ble sterkt oppfordret av kurien til å komme til Roma, men valgte å bli i Frankrike og la seg krone til pave i Lyon, i en storslått seremoni der også kong Filip den smukke var til stede. Det skal ha vært Filips påvirkning som førte til at pave Klemens V flyttet pavestolen til Frankrike, først til Bordeaux og Poitiers, så til Avignon i 1309.

Noe av det første Klemens V utrettet som pave var å utnevne hele ni franske kardinaler. I begynnelsen av 1306 presenterte han en nytolkning av de pavelige bullene Clericis Laicos slik at de delene som kunne ha relevans for den franske monarken, ikke lenger fikk noen betydning. Dessuten gikk han langt i å trekke tilbake de to bullene Unas Sanctam, som var blitt utstedt av pave Bonifatius VIII og som var særlig skadelige for kong Filips offensive regentskap.

Ved en i Poitiers den 12. august 1308 utferdiget bulle kalt Regnans in caelis lot Klemens sammekalle til et concilium (allment kirkemøte) i Vienne. Klemens' samling av møtets dekreter, forøket med egne dekretalier, er kjent under navnet «de klementinske dekretalier» og var av ham ment å utgjøre dekretalenes syvende bok, men dette ble stadfestet først av hans ettertreder.

Det ser ut til at Klemens V i hele sin tid som pave bestrebet seg på å tekkes den franske kongen, og dermed lot seg bruke som et redskap for den franske kongemakten. Dette var et klart brudd med tidligere pavers politiske linje.[2] Han anses av noen historikere å ha vært en av de dårligere paver. Bak kritikken vat blant annet den nepotisme som han utøvet ved utnevnelsene til forskjellige poster. Som ett eksempel fikk i hans pontifikat fem av hans slektninger rang som kardinaler. Kritikken gjelder også den ettergivenhet han utviste mot det franske kongehuset. I Den guddommelige komedie kaller Dante Klemens V for «et får uten lov» (Inferno, 19. sang).

Klemens Vs forhold til Henrik VII av Tyskland var i utgangspunktet godt. Men etter påtrykk fra den franske kongen, Filip, begynte pave Klemens V etter hvert å distansere seg fra Henrik.

Klemens var den paven som sendte Johannes av Montecorvino til Beijing/Khanbaliq for å virke i Kina, og sørget for at han ble konsekrert til erkebiskop.

Bilder

  • Kamé med portrett av Klement V
    Kamé med portrett av Klement V
  • Hayton av Corycus overleverer sin rapport om mongolene, La Flor des Estoires d'Orient, til pave Klement V i 1307.
    Hayton av Corycus overleverer sin rapport om mongolene, La Flor des Estoires d'Orient, til pave Klement V i 1307.
  • Portrett av Klement V fra katedral de Saint-Bertrand-de-Comminges
    Portrett av Klement V fra katedral de Saint-Bertrand-de-Comminges

Litteratur

  • Davidson, Basil (1961): The African Slave Trade', Boston: Brown Little
  • Chamberlain, E. R. (1993): The Bad Popes. NY: Barnes & Noble, ISBN 9780880291163
  • Duffy, Eamon (2006): Saints and Sinners: A History of the Popes. New Haven, CT: Yale University Press, ISBN 9780300115970
  • Howarth, Stephen (1982): The Knights Templar. New York: Barnes and Noble, ISBN 9780880296632
  • Menache, Sophia (2002): Clement V. Cambridge: Cambridge University Press, ISBN 0-521-52198-X
  • Richard, Jean (1996): Histoire des croisades, Fayard, ISBN 2213597871

Referanser

  1. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Chamberlain, E.R. (1993): The Bad Popes. NY: Barnes & Noble, ISBN 9780880291163


Forgjenger:
Benedikt XI 		Pave
(liste over paver) 		Etterfølger:
Johannes XXII