Kleopas
Kleopas var en person i den tidlige kristne menighet, og var en av de to disiplene som traff Jesus Kristus da han vandret til Emmaus. Disse to blir i kristen tradisjon kalt for emmausvandrerne.
Navnet hans er en forkortelse av det vanlige hellenistiske navnet Cleopatros, som betyr «sønn av en kjent far».
Kleopas dukker opp i Lukas evangelium kapittel 24, vers 13-27, da han vandret fra Jerusalem til Emmaus. Følgesvennens navn blir ikke nevnt. Jesus treffer de to vandrerne, tre dager etter korsfestelsen, altså på oppstandelsesdagen. De to vet ennå ikke om dette når de treffer Jesus. De diskuterer de siste dagers hendelser når en fremmed plutselig spør dem hva de snakket om. Den fremmede blir spurt om å være med hjem for å spise, og det er under måltidet at Jesus bryter brødet, holder nattverd og viser seg som den oppstandne Jesus, før han forsvinner. Kleopas og hans venn skynder seg til Jerusalem for å fortelle disiplene om hva som hadde skjedd, og hva de hadde sett, men Jesus hadde allerede vist seg for disiplene.[1]
En lignende fortelling står skrevet i den lengre avslutningen av Markus evangelium, men i de to andre evangeliene, Matteus og Johannes står det ikke noe om en slik hendelse.
Kleopas opptrer aldri igjen i Det nye testamentet, men i kristen tradisjon blir han ofte forvekslet med Klopas, en annen nytestamentlig person.
Referanser
- ^ «Nettbibelen: Lukas kap. 24, vers 13-27». Besøkt 19.09.2016. «13 Samme dag var to disipler på vei til en landsby som heter Emmaus, seksti stadier fra Jerusalem, 14 og de snakket om alt det som var skjedd. 15 Mens de nå snakket sammen og drøftet dette, kom Jesus selv og slo følge med dem. 16 Men øynene deres ble hindret i å se, så de ikke kjente ham igjen. 17 Han sa da til dem: «Hva er det dere går og snakker så ivrig om?» De stanset og så bedrøvet opp, 18 og den ene, han som het Kleopas, svarte: «Du må være den eneste tilreisende i Jerusalem som ikke vet hva som er hendt der i disse dager.»»