Kleopatra (alkymist)
Kleopatra var en egyptisk alkymist som virket i Alexandria på i det 3. eller 4. århundre. Hennes fulle navn er ikke kjent, men hun er ikke samme person som den mer kjente dronning Kleopatra VII. Kleopatra var et vanlig navn i Egypt på denne tiden, men navnet kan også være et pseudonym.[1]
Kleopatra er blant de eldste alkymistene vi kjenner til. Hun levde før Zosimos av Panopolis, og kan ha vært blant grunnleggerne av disiplinen. Hun er nevnt med stor respekt i det arabiske leksikonet Kitāb al-Fihrist fra 998, og alkymisten Michael Maier skriver i et verk utgitt i 1617 at det var fire kvinner som kjente til hvordan en kunne lage De vises stein: Kleopatra, Maria fra Alexandria, Medera og Taphnutia.[2]
Kleopatras kanskje mest kjente verk er Chrysopoeia, om forvandlingen av materie til gull. Kleopatra arbeidet ut fra alkymistenes hypotese om at all materie er av samme natur og kan transformeres mellom ulike former. De tidlige egyptiske alkymistene er kjent for å ha lagt de første grunnsteinene for det som mange århundrer senere skulle bli til den moderne kjemien, og blant Kleoptras arbeider finner vi arbeider om mål og vekt, og beskrivelser av smelteovner og destillasjon.[1] Det er ikke klart hvem som oppfant destillasjonskolben, men det kan ha vært Kleopatra.[3]
Kleopatras Chrysopoeia
Kleopatra og andre tidlige alkymister uttrykte sjeldent noe med ord som i stedet kunne fremstilles ved hjelp av symboler, og de fire diagrammene under fra Kleopatras Chrysopoeia er gode eksempler på det. Diagrammene stammer fra en reproduksjon av Marcellin Berthelot basert på en gresk transkribsjon av St. Mark fra det tiende århundre.[1]
-
Her fremstilles et apparat for å «transmutere» metaller. Apparatet består av en dobbel destillajonskolbe på et vannbad eller Bain Marie (fra Maria fra Alexandria).
-
Slangen som biter sin egen hale (Ouroborus) er et symbol for filosofisk kunnskap. De tre greske ordene i midten betyr «én er alt», en referanse til troen på materiens enhet, en grunnleggende idé i alkymisk teori.
-
To omkringliggende sirkler med inskripsjoner på gammelgresk. Teksten på den indre ringen kan oversettes med «slangen er en som har giften (altså De vises stein) etter to symboler», og teksten på den ytre med «én er alt, og ved alt, til alt og hvis en ikke inneholder alt, er alt intet». Halen som stikker ut fra sirkelen symboliserer at helheten (alt) er en del av den mystiske slangen, og begge symbolene og ordene er tegn på materiens enhet. I sentrum av ringene er de tre eldste symbolene for kvikksølv, gull og sølv.
-
Denne figuren illustrerer en prosess; kalkbrenning og «transformering» av bly til sølv, sistnevnte metall indikert med en halvmåne på høyre side. Symbolet til venstre, kalt «krabbens symbol», består av to buede linjer med et antall tynne tråder, som minner om antennene til et insekt. Symbolet ble generelt brukt for å indikere en transmuteringsprosess fra et metall til et annet, og vi finner det igjen i Zosimus' senere arbeider.[4]
Referanser
- ^ a b c Meyer, Ernst von; McGowan, George (1898). A history of chemistry from earliest times to the presentday. London : Macmillan, s. 19–21
- ^ Michael Maier (1617). Symbola aureae mensae duodecim nationum. Frankfurt am-Main: Lucas Jennis, s. 57–64. Sitert i Raphael Patai (1994). The Jewish Alchemists: A History and Source Book. Princeton, s. 78
- ^ Stanton J. Linden (2003). The alchemy reader: from Hermes Trismegistus to Isaac Newton. Cambridge University Press, s. 44
- ^ Meyer, s. 44