Kongeriket Island
| Konungsríkið Ísland Kongeriget Island Kongeriket Island | |
←  1918 - 1944  →
| |
 Flagg |
 Riksvåpen |
| Geografisk plassering | |
| |
| Hovedstad: | Reykjavík |
| Offisielle språk: | Islandsk |
| Styreform | Kongerike |
| Statsoverhode: - 1918-1944 |
Konge Kristján X |
| Regjeringsoverhode: - 1927-1932 - 1932-1934 - 1934-1942 - 1942 - 1942-1944 |
Statsminister Tryggvi Þórhallsson Ásgeir Ásgeirsson Hermann Jónasson Ólafur Thors Björn Þórðarson |
| Areal: | 103 000 km² |
| Befolkning: | 127 791 (1944) |
| Historisk tidsperiode: - Kongeriket opprettet: - Republikk |
Mellomkrigstiden 1. desember 1918 7. juni 1944 |
| Valuta: | Islandsk krone |
Kongeriket Island var et konstitusjonelt monarki som eksisterte fra 1. desember 1918 til 17. juni 1944, da det ble en uavhengig republikk.
Opprinnelse under dansk styre
Island hadde vært underordnet det danske kongehuset siden 1380, selv om det formelt var en norsk besittelse og en del av Norgesveldet inntil 1814. I 1874, ett tusen år etter at den første bekreftede islandske bosettingen ble opprettet, ble Island bevilget en viss form for selvstyre av Danmark, og utvidet i 1904. Forfatningen av 1874 ble revidert i 1903, og en minister for islandske anliggender ble plassert i Reykjavík, og gjort ansvarlig overfor Alltinget. Unionsloven av 1. desember 1918 anerkjente Island som suveren stat, men forent med Danmark under felles konge, Christian X av Danmark, som på Island gikk under navnet Kristján X. Island tok i bruk sitt eget flagg, men Danmark krevde fortsatt å styre Islands utenrikspolitikk og militærvesen. Unionsloven skulle opp til revisjon i 1940, og kunne bli opphevet tre år senere dersom man ikke kom frem til en avtale.
Litteratur
- "Iceland, Home Rule and Sovereignty (1904–44)" at Encyclopædia Britannica. Retrieved on 17 March 2014.