La finta semplice
| La finta semplice K. 174 Opera av Wolfgang Amadeus Mozart | ||
| Genre | Opera | |
|---|---|---|
| Periode | Wienerklassisismen | |
| Komponert | 1769 | |
| Urfremføring | 1. mai 1769 | |
| Typisk lengde | 154:34 | |
| Satser | 27 (3 akter) | |
| Libretto av | Marco Coltellini | |
| Wolfgang Amadeus Mozarts operaer |
|---|
 |
| Operaer: | |
|---|---|
| (1767) | Die Schuldigkeit des ersten Gebots |
| Apollo et Hyacinthus | |
| (1768) | Bastien und Bastienne |
| (1769) | La finta semplice |
| (1770) | Mitridate, re di Ponto |
| (1771) | Ascanio in Alba |
| (1772) | Il sogno di Scipione |
| Lucio Silla | |
| (1775) | La finta giardiniera |
| Il rè pastore | |
| (1779) | Thamos, konge av Egypt |
| (1780) | Zaide |
| (1781) | Idomeneo |
| (1782) | Die Entführung aus dem Serail |
| (1783) | L'oca del Cairo |
| (1784) | Lo sposo deluso |
| (1786) | Der Schauspieldirektor |
| Figaros bryllup | |
| (1787) | Don Giovanni |
| (1790) | Così fan tutte |
| (1791) | La clemenza di Tito |
| Die Zauberflöte | |
La finta semplice (Den falske dusten), K. 51 (46a) er en opera buffa i tre akter for solister og orkester, komponert i 1769 av den da 12 år gamle Wolfgang Amadeus Mozart til en italiensk libretto av hoffdikteren Marco Coltellini basert på et tidligere verk av Carlo Goldoni. Den ble framført på slottet til erkebiskopen av Salzburg 1. mai 1769.
Mozart komponerte musikken basert på en komedie påbegynt av Philippe Destouches med La fausse Agnès, ou le Poète campagnard (1734).
Operaen var et slags tilbakeslag for Mozart, som ellers i barndommen hadde hatt mye suksess og var regnet som en stjerne. Verket ble påbegynt da keiser Josef II sa til far til Mozart, Leopold, da de besøkte hovedstaden Wien, at Wolfgang burde skrive en opera for det keiserlige operaselskapet. Leopold tok oppfordringa som en konkret bestilling og fikk Wolfgang til å sette i gang uten å ha en kontrakt først. Da operaen var ferdig mislikte visstnok aktørene operaen,[1] og forskjellige intriger gjorde til slutt at den ikke ble satt opp i Wien. Leopold ble sint og skrev et langt protestbrev til keiseren.[2] Keiseren bestilte en undersøkelse, men resultatet ble at operaen ikke skulle settest opp.[3]
Operaen ble satt opp i hjembyen deres, Salzburg, i stedet for.
Episoden i Wien ble etter hvert ganske ødeleggende for karrieren til Wolfgang. Under besøket i Wien ble mor til Josef II, keiserinne Maria Teresia, særdeles fiendtlig innstilt for Mozartfamilien. Keiseren var en viktig slektning til mange monarker og aristokrater som kunne ha gitt Wolfgang en permanent stilling.
Roller
| Rolle | Stemme | Premierebesetning, 1. mai 1769 | Planlagt besetning, 1768 (Wien) |
|---|---|---|---|
| Fracasso, en ungarsk kaptein som bodde med Cassandro |
tenor | Joseph Meissner | Filippo Laschi |
| Rosina, søsteren hans, en baronesse | sopran | Marie Magdalena Haydn | |
| Cassandro, en tyrannisk kvinnehater | bass | Joseph Hornung | Francesco Carattoli |
| Polidoro, den nervøse broren hans | tenor | Anton Franz Spitzeder | |
| Giacinta, søsteren deres | mezzosopran | Marie Anna Braunhofer | |
| Simone, ordonnansen til Fracasso, forelsket i Ninetta |
bass | Felix Winter | |
| Ninetta, hushjelpen til Giacinta | sopran | Marie Anna Fesemayer | Antonia Bernasconi |
Arier
|
Akt 1
Akt 2
|
Akt 3
|
Referanser
Kilder
- Deutsch, Otto Erich, Mozart: A Documentary Biography. Stanford, CA: Stanford University Press, 1965
- Melograni, Pietro, (Trans. Lydia G. Cochrane), Wolfgang Amadeus Mozart: a Biography. Chicago: University of Chicago Press, 2007 ISBN 0226519562, 9780226519562
- Solomon, mainard, Mozart: A Life, 2005
Eksterne lenker
- La finta semplice: partitur og kritisk rapport (tysk) i Neue Mozart-Ausgabe
- An opera buffa in three acts
- The Pretended Simpleton
- Libretto til La finta semplice
- Mozart's 'La finta semplice', Online article at the NPR, 29. juni 2007