Laissez-faire

Laissez-faire er et fransk uttrykk som betyr «la det være» eller «la det skure». Det kan også uttrykkes via «laissez-passer», som betyr «la det gå sin gang/passere»

Det er også sagt at dette uttrykket har sin opprinnelse fra 1600-tallet, hvor økonomien i Frankrike var kraftig regulert. Kong Ludvig XIVs reguleringsvennlige finansminister Jean-Baptiste Colbert skal i et møte med en samling forretningsmenn ha spurt om hva han kunne gjøre for at økonomien og handelen ville styrkes. Da skal den liberale forretningsmannen M. Le Gendre ha svart lakonisk: «Laissez-nous faire», noe som direkte oversatt blir «la oss gjøre»[1], med betydningen «bare overlat til oss å gjøre det vi finner hensiktsmessig». Laissez-faire ble deretter et populært internasjonalt slagord for et fritt marked, motstand mot merkantilisme og begrenset statsmakt.

Laissez-faire-økonomi betyr at markedet fungerer best uten innblanding. For eksempel er det unødvendig at staten styrer forsyningen av varer til forbrukere i ulike deler av landet, slik det fungerer i land med planøkonomi. Markedet vil selv effektivt gi tilgang (tilbud) på varer hvor det eksisterer etterspørsel, på grunn av konkurranse og ønske om å tjene penger. Dersom tannkrem er etterspurt, vil markedet levere tannkrem. Hvis markedet etterspør sko i størrelse 45, vil markedet klare å levere slike.

Laissez-faire er en av grunnpilarene i den klassiske liberalismen.

Referanser

  1. ^ En anekdote om Le Gendre blir kort nevnt i J. Turgots «Eloge de Vincent de Gournay», Mercure, august 1759).

Eksterne lenker