Lego

Lego
Org.form		Aktieselskab
CVR‑nummer		54562519
Bransje		Videospillindustrien, leketøyindustri
Etablert		1932[1]
Eier(e)		Kirkbi[2][3] Koldingvej 2, Billund[2][4]
Datterselskap		Lego Interactive LEGO Production Rebrickable
Hovedkontor		Billund
Land		Danmark
Produkt(er)		LEGO programvare[5]
Grunnlegger(e)		Ole Kirk Christiansen
Adm.dir.		Niels B. Christiansen (1. oktober 2017)
Daglig leder		Niels B. Christiansen
Antall ansatte		17 431[6] (2020)
Salgsinntekter		12 244 000 000 DKK (2015)[7]
Omsetning		36 400 000 000 DKK (2018)[8]
Resultat		9 174 000 000 DKK (2015)[7]
Nettsted		Offisielt nettsted (mul)
LEGO 55°44′00″N 9°07′15″Ø

LEGO er en leketøyserie bestående av fargerike plastklosser, tannhjul, figurer og andre deler som kan monteres sammen i nær sagt uendelig mange kombinasjoner. Det var Ole Kirk Christiansen, en fattig snekker fra Billund i Danmark, som fant opp konseptet. Det hele begynte i 1920-årene som treleker, men i 1940-årene ble plastlekene introdusert. I 1953 fikk klosslekene sitt legendariske navn; «LEGO-klossen». I 2006 ble klossene listet i Danmarks kulturkanon.

I 1916 åpnet Christiansen et snekkerverksted i Billund, og tjente til livets opphold ved å bygge hus og møbler for gårdbrukere i regionen, med hjelp fra noen lærlinger. Snekkerverkstedet hans brant ned i 1924 da de to unge sønnene hans satte fyr på høvelspon. Christiansen tok ikke dette så tungt, men så på det som en mulighet til å bygge et større verksted og arbeidet for å utvide virksomheten videre.

Likevel ble livet hans etterhvert påvirket av den økonomiske depresjonen. For å redusere produksjonskostnadene begynte Christiansen å produsere miniatyrversjoner av produktene for å lette utformingsarbeidet. Det var disse miniatyr-gardintrappene og strykebrettene som inspirerte ham til å sette igang med leketøysproduksjon.

Christiansen startet med å lage treleketøy som sparegriser, biler og lastebiler. Disse ble populære, men suksessen var begrenset siden de fleste familier var fattige og få hadde råd til slike leker. Noen ganger fikk gårdbrukere i området kjøpe leker i bytte mot mat. Fortsatt produksjon av praktiske møbler ved siden av lekene var derfor nødvendig for å unngå konkurs. I midten av 1930-årene gjorde jojoen sin entré, noe som sikret aktiviteten for en stund, men dette leketøyet gikk snart av moten igjen like brått som det var kommet. Enda en gang visste Christiansen imidlertid å snu ulempene til sin fordel: Han gjorde jojodelene om til hjul for lekelastebiler. Sønnen hans, Godtfred, begynte å arbeide i firmaet og tok aktivt del i dette.

I 1934 skapte Christiansen firmanavnet LEGO. Ordet stammer fra den danske setningens leg godt sammensetning. LEGO-gruppen hevder at lego også betyr «jeg setter sammen» eller «jeg monterer» på latin, men dette er en ganske utvidet og fri oversettelse av et verb som kan bli oversatt med «jeg leser», «jeg samler», «jeg velger» eller «jeg passerer».^[9]

Da plast ble tatt i allmenn bruk, fulgte Christiansen opp og begynte å produsere plastleketøy. Et av de første modulære leketøy som ble produsert, var en lastebil som kunne tas fra hverandre og settes sammen igjen. I 1947 mottok Christiansen og sønnen Godtfred prøver av plastklosser som kunne settes sammen, fra firmaet Kiddicraft. Disse byggeklossene var utformet og patentert av briten Hilary Harry Fisher Page.^[10]

I 1949 startet LEGO-gruppen produksjon av lignende klosser og kalte dem «Automatic Binding Bricks». Klossene var laget av celluloseacetat og inspirert av tradisjonelle byggeklosser av tre som kunne stables oppå hverandre. Forskjellen var at disse nye klossene også kunne brukes til å bygge en solid enhet som ikke falt fra hverandre. De hadde flere runde tapper på toppen og en hul rektangulær bunn. Klossene kunne settes sammen, men ikke så hardt at de ikke kunne tas fra hverandre igjen. I 1953 fikk de et nytt navn: LEGO-klosser.

Bruken av plast i leketøysproduksjon var den gang ikke høyt ansett av forretninger og forbrukere. Mange av leveransene fra LEGO-gruppen ble returnert, og salget gikk dårlig. Mange mente at plastleketøy aldri kunne erstatte treleketøy, men på tross av kritikken holdt Christiansen ut. I 1954 var sønnen Godtfred blitt underdirektør i LEGO-gruppen, og under en samtale med en utenlandsk kjøper ble idéen om et mer omfattende leketøy-konsept unnfanget. Godtfred Kirk Christiansen så LEGO-klossenes potensial som grunnsten i et system for kreativ lek, men klossenes nokså primitive tekniske utforming var en hindring for dette: Låseegenskapene var begrenset og det var få måter å sette klossene sammen på. Det var ikke før 28. januar 1958 klokken 13.58 at LEGO-klossene fikk patent på sin moderne form. De ble forbedret med små rør på undersiden som støttet opp om den rektangulære bunnen og forbedret klossenes låseegenskaper og fleksibilitet. Ole Kirk Christiansen døde samme år, og Godtfred arvet lederstillingen i selskapet.

LEGO-gruppen utviklet seg betydelig i årene som fulgte. I 1959 ble Futura-divisjonen grunnlagt, en relativt liten gruppe som fikk ansvar for å klekke ut idéer til nye LEGO-pakker. En ny lagerbrann rammet LEGO-gruppen i 1960 og ødela mesteparten av lagerbeholdningen av treleketøy. Heldigvis var LEGO-serien av plastleketøy da blitt sterk nok til at firmaet klarte seg, og det ble bestemt at produksjonen av treleketøy skulle opphøre. På slutten av året hadde LEGO-gruppen vokst til 450 ansatte.

I 1961 og 1962 ble de første LEGO-hjulene introdusert. Dette gjorde at LEGO-klossene kunne brukes til å bygge biler, lastebiler, busser og andre kjøretøyer. På samme tid introduserte LEGO-gruppen også leketøy spesielt rettet mot barn under skolealder. Det ble videre inngått en avtale som lot Samsonite starte salg av LEGO-produkter i Canada, en avtale som varte frem til 1988. På den tiden fantes det mer enn 50 forskjellige pakker med LEGO-klosser.

I 1963 ble det opprinnelige plastmaterialet, celluloseacetat, byttet ut til fordel for den mer stabile ABS-plasten, som fremdeles er i bruk i dag (2020). ABS er ikke giftig, er mindre utsatt for misfarging og deformering, og er også mer motstandsdyktig mot varme, syrer, salter og andre kjemikalier enn celluloseacetat. LEGO-klosser produsert av ABS-plast i 1963 er fremdeles i bra stand 40 år senere, og passer fint sammen med LEGO-klosser fra dagens produksjon.

1964 var det første året da bruksanvisninger ble inkludert i LEGO-pakkene.

Et av de mest suksessrike produktene fra LEGO-gruppen er LEGO-toget som ble introdusert i 1966. Det originale togsettet inkluderte 4,5 volt motor og skinnegang. To år senere kom en versjon med 12 volt motor.

Mer enn 8 millioner LEGO-Pakker ble solgt i 1968. Samme år, den 7. juni, ble den første Legoland-parken åpnet i Billund. Denne fornøyelsesparken inneholder detaljerte modeller av miniatyrbyer som var bygget utelukkende av LEGO-klosser. Den 12 mål store parken hadde mer enn 625 000 gjester det første året. I løpet av de neste 20 år vokste parken til mer enn 8 ganger sin opprinnelige størrelse, og etterhvert fikk den i gjennomsnitt rundt én million besøkende hvert år.

I 1969 kom så DUPLO-systemet i handelen. Dette var et nyutviklet system, rettet mot yngre barn. DUPLO-klosser er dobbelt så store som vanlige LEGO-klosser, noe som gjør dem tryggere for små barn, men de to systemene er likevel kompatible. Vanlige legoklosser passer fint sammen med DUPLO-klosser; derfor er overgangen mellom LEGO-systemene enkel når barna vokser fra de større DUPLO-klossene.

I 1960-årene hadde LEGO-gruppen så stor vekst at pr. 1970 var en av de største utfordringene å håndtere og kontrollere det økende markedet.

I 1970 hadde LEGO-gruppen mer enn 900 ansatte. De påfølgende tiårene markerte en stor ekspansjon inn i nye områder av leketøysproduksjon og markedsføring. LEGO begynte å rette seg mot det kvinnelige markedet med introduksjon av møbler og dukkehus i 1971. LEGO-universet fikk utvidet transportmulighetene da pakker med båter og skip med flytende skrogdeler ble introdusert i 1972.

I løpet av den samme perioden sluttet Godtfred Kirk Christiansen, og hans sønn, Kjeld Kirk Kristiansen, overtok ledelsen i firmaet etter å ha studert i Sveits og Danmark. Et av hans første prosjekter i LEGO-gruppen var etablering av produksjonsanlegg og opprettelse av en forskings- og utviklingsavdeling som skulle være ansvarlig for å holde produksjonsmetodene oppdaterte. Menneskefigurer med bevegelige armer ble introdusert i 1974 i nye familiepakker. De ble en bestselger.

Senere samme år kom en tidlig utgave av LEGO-miniatyrfigurer, uten bevegelige armer og føtter, og med fast hode. Et nytt produksjonsanlegg ble åpnet i Enfield i Connecticut i USA.

«Expert Series»-pakker kom i handelen i 1975. De var rettet mot eldre og mer erfarne LEGO-byggere. Denne serien utviklet seg snart til «Expert Builder», som ble lansert i 1977. Disse pakkene inneholdt bevegelige deler som tannhjul, differensialer, spaker, akslinger og universalledd, og gjorde det mulig å konstruere virkelighetstro modeller av blant annet biler med funksjonell styring og virkelighetstro motorer. Til slutt ble LEGO-verdenen samlet i 1978 med LEGO-minifiguren, som fremdeles er kjent i dag. Disse små LEGO-figurene har bevegelige armer og føtter og et vennlig smil. Figuren ble brukt i mange ulike LEGO-pakker slik at forbrukerne kunne konstruere detaljerte byer med bygninger, veier, kjøretøyer, tog og båter i samme skala, og befolket med de smilende LEGO-minifigurene.

En annen betydelig utvidelse av LEGO-systemet kom i 1979 med den populære LEGO-romserien som inkluderte astronautfigurer, raketter, månefartøyer og romskip. Fabuland, en eventyrserie rettet mot yngre barn, gjorde også sitt inntog dette året. Det samme gjorde Scala-serien som inneholdt smykker og var rettet mot yngre jenter. Kjeld Kirk Kristiansen ble administrerende direktør i LEGO dette året. LEGO-lekene hadde beholdt sin popularitet gjennom nok et tiår.

LEGO-klosser har av en del pedagoger blitt ansett som et uvurderlig verktøy til inspirasjon av barns skaperglede, kreativitet og evne til problemløsning. Helt siden 1960-årene har lærere brukt LEGO-klosser i klasserommet. I 1980 opprettet LEGO-gruppen avdelingen Educational Products Department (som ble omdøpt til LEGO DACTA i 1989) for å videreutvikle lekenes utdanningspotensiale. Et pakkings- og monteringsanlegg ble åpnet i Sveits, og senere et produksjonsanlegg for LEGO-hjul i Jylland i Danmark.

Den andre generasjonen av LEGO-tog kom til i 1981. Som tidligere var disse togene tilgjengelige som enten 4,5 V (batteridrevne) eller 12 V (med transformator), men med mye bredere utvalg av tilhørende deler, blant annet belysning, signallys og elektromagnetiske, fjernstyrte penser.

«Expert Builder»-serien ble i 1982 erstattet av «Technic»-serien. Den 13. august samme år markerte LEGO-gruppen 50-årsjubileet ved å utgi boken 50 år med lek. Året etter ble DUPLO-systemet utvidet til å inkludere pakker for et enda yngre publikum, spesielt spedbarn. De nye pakkene inkluderte babyrangler og figurer med justerbare kroppsdeler. Året etter kom riddere og hester som en del av LEGO-minifigurene. De ble innført i de første slottspakkene.

Lyd og lys-pakker ble introdusert i 1986. Disse settene inkluderte en batteri-pakke med elektrisk lys, sirener og annet tilbehør for ytterligere å forsterke realismen i LEGO-konstruksjonene. Samme år kom LEGO-gruppens utdanningsavdeling med «Technic Computer Control», som er et utviklende system der Technic-roboter, lastebiler og andre motoriserte modeller kan styres med en datamaskin. I Manaus i Brasil ble det også bygget en LEGO-fabrikk dette året. I 1986 ble Technics-serien utvidet med pneumatiske komponenter.

I august 1988 tok 38 barn fra 17 ulike land del i den første verdenscupen i LEGO-bygging, som ble holdt i Billund. Samme år ble LEGO Canada etablert. LEGO-systemet ble atter utvidet med lansering av sjørøverserien i 1989, som hadde flere ulike sjørøverskip, sjørøverøyer og skatter. Serien ble også den første som brøt med det smilende standardansiktet på minifigurene, for å gi et bredere utvalg av sjørøvere.

LEGO-gruppens «Educational Products Department» ble døpt om til LEGO DACTA samme år. Navnet kommer fra ordet didaktikk som er avledet fra gresk og betyr «studiet av læringsprosessen». Dr. Seymour Papert fra laboratoriet for datamaskinstøttet læring ved Massachusetts Institute of Technology, ble kalt «LEGO Professor of Learning Research» etter sitt arbeid med å knytte sammen programmeringsspråket Logo og LEGO-produktene.

En ny serie for avanserte LEGO-byggere ble lansert i 1990. Tre «Model Team»-pakker, som inkluderte en racerbil og et terrengkjøretøy, hadde et detaljnivå og en realisme som ingen tidligere LEGO-pakker kunne måle seg med. Der Technic-serien var mekanisk nøyaktig, var Model Team visuelt og stilistisk fullkommen. LEGO-gruppen ble dette året, som eneste europeiske bedrift, en av verdens 10 største leketøysprodusenter.

Legoland i Billund hadde mer enn én million besøkende i 1990, for første gang i historien. Et professorat finansiert av LEGO-gruppen ble opprettet ved International Institute for Management Development i Lausanne i Sveits, og Xavier Gilbert ble den første «LEGO Professor of Business Dynamics».

LEGO Malaysia ble etablert i 1990. I 1991 standardiserte LEGO-gruppen de elektriske komponentene og systemene. Tog og Technic-motorer ble produsert i 9 V-versjon for å bli synkronisert med resten av LEGO-produktene.

To guinnessrekorder ble satt i 1992 med LEGO-produkter. Den første var et slott satt sammen av 400 000 LEGO-klosser, som målte 4,45 × 5,22 m og ble bygget på svensk fjernsyn; den andre en LEGO-jernbane som var 545 meter lang, med tre lokomotiver. DUPLO ble utvidet med den nye Toolo-serien. I 1993 ble DUPLO-tog introdusert, samt en papegøyeformet innretning for å måke LEGO-klosser opp fra gulvet.

De mest vanlige fargene på grunnleggende LEGO-klosser er rød, gul, blå, sort, hvit, og lysegrå. Andre farger ble innført sent i 1990-årene. LEGO-gruppen unngikk lenge å lage grønne brikker av frykt for at de skulle brukes til å bygge moderne militærkjøretøyer og at LEGO-klosser dermed skulle bli et krigsleketøy, men den frykten ser ut til å være forsvunnet. LEGO produserer nå en serie med bevæpnede indianere, riddere og sjørøvere, og har dessuten laget produkter basert på filmfigurer fra blant annet Star Wars og Harry Potter.

Tidlige prototyper av LEGO-minifigurene hadde flere ulike hudfarger og ansiktsuttrykk, men det ble bare produsert ansikt med gulfarge og med standard smilende ansikt. Med LEGO-sjørøvere i 1989 kom flere forskjellige ansiktsuttrykk, og lisensierte serier slik som LEGO-Star Wars og LEGO-Harry Potter gav minifigurene trekk fra spesielle rollefigurer i filmene, men det var ikke før i 2003, ved introduksjonen av LEGO-basketball, at hudfargepaletten endelig skulle komme til å omfatte mer naturlige ansiktsfarger.

I 2004 besluttet LEGO-gruppen å erstatte noen av fargene: grå, mørkegrå, brun og fiolett, hvorav de to første er kjernefarger i systemet. En stor del av LEGO-entusiastene syntes dette var en svært dårlig idé, og bedriften selv innrømmet at det var et feilgrep, men ville likevel ikke omgjøre vedtaket.

Utformingen av LEGO-klosser er forbausende enkel. Det store utvalget av deler i LEGO-leketøysystemet trenger liten forklaring siden de er laget for barn og er utformet for å være så enkle å bruke at liten eller ingen hjelp fra voksne er nødvendig for å sette dem sammen og ta dem fra hverandre igjen. Omfattende ingeniørarbeid og nøyaktige produksjonsteknikker bak hver enkelt LEGO-kloss må til for å oppnå dette, for den minste unøyaktighet vil gjøre at klossene ikke passer sammen som forutsatt.

En av nøkkelegenskapene til LEGO-klosser gjennom hele LEGO-historien er at de først og fremst er en del av et system: Hver nye serie og hver nye pakke som lanseres er kompatibel med resten av systemet. LEGO-klosser – uavhengig av størrelse, form og funksjon – passer uvilkårlig sammen med alle andre LEGO-klosser på en eller annen måte. Tannhjulene og motorene som kommer med de mest avanserte Technic-pakkene som er utformet for tenåringer kan med liten innsats settes sammen med DUPLO-klosser produsert for treåringer. Dette bidro til at LEGO-systemet kunne vokse og tilpasse seg barn i alle aldre. De uendelige mulighetene i LEGO-systemet gjør at mange voksne også lar seg fascinere.

Produksjon av LEGO-klosser skjer på flere ulike steder rundt om i verden. Pr. 2003 foregår støpingen av alle klosser på én av to fabrikker i Danmark og Sveits. Dekorering og pakking av klossene skjer på anlegg i Danmark, Sveits, USA, Sør-Korea og Tsjekkia. Årlig produksjon av LEGO-klosser er i gjennomsnitt ca. 20 milliarder, eller omtrent 2,3 millioner klosser hver time.

Klosser, bjelker, akslinger, minifigurer og alle de andre elementene i LEGO-systemet er produsert med svært høy presisjon og små feilmarginer. Når de skal settes sammen, må delene ha akkurat passe «gripekraft». De skal ikke være for enkle å dra fra hverandre, ellers vil konstruksjoner av LEGO bli ustabile og lett falle fra hverandre, men de skal heller ikke være for vanskelige å ta fra hverandre, for demontering av en LEGO-konstruksjon for å bygge en annen er noe av det som appellerer ved LEGO-systemet. For at delene skal ha akkurat passe «gripekraft», produseres LEGO-elementene innenfor et tillatt avvik på to tusendedels millimeter (0,002 mm eller 2 µm).

En av teknikkene som bidrar til å opprettholde denne høye graden av kvalitet, er lav kapasitet i formene. Noen leketøysprodusenter bruker former som kan stemple seksti deler på en gang for å redusere produksjonskostnadene. LEGO-former har som regel mye mindre kapasitet og er presisjonsutført. Disse formene har ofte en pris på flere hundre tusen kroner.

Innsprøytningsformene er utstyrt med sensorer for å detektere variasjoner i trykk og temperatur som kan redusere kvaliteten på den resulterende LEGO-klossen. Menneskelige inspektører undersøker resultatene fra formene grundig for å kontrollere at det ikke finnes betydelige variasjoner i farge eller tykkelse. Utslitte former blir innstøpt i grunnmuren i bygninger for å forhindre at konkurrenter får tak i dem. Ifølge LEGO-gruppen er støpeprosessen så nøyaktig at bare 18 klosser av én million ikke lever opp til de strenge kvalitetskravene. Takket være denne omsorgsfulle produksjonsprosessen har LEGO-gruppen kunnet fremstille kvalitetsprodukter i tiår etter tiår. Det er også en av grunnene til at LEGO-klosser produsert for 30 år siden passer fint sammen med klosser produsert i dag.

I juni 2006 ble det bestemt at mesteparten av LEGO-produksjonen i Billund skal flyttes til Øst-Europa. Denne flyttingen vil skje gradvis fra 2007 til 2010. Fra å ha 8 300 ansatte i 2003 vil nå LEGO bare ha 3 000 ansatte fremover.^[11]

Siden starten med produksjon av plastklosser har LEGO-gruppen lansert mange tusen pakker med temaer hentet fra romfart, roboter, sjørøvere, middelalderslott, dinosaurer, byer, forsteder, feriesteder, det ville vesten, Arktis, båter, racerbiler, tog, Star Wars, Harry Potter, m.m. Nye deler blir stadig introdusert, og LEGO-pakkene bli stadig mer avanserte.

Også motorer, gir, lys, lydelementer og kameraer er tilgjengelige for bruk sammen med andre LEGO-komponenter. Det finnes til og med klosser som ved hjelp av en datamaskin kan programmeres til å utføre svært kompliserte operasjoner. Disse programmerbare klossene markedsføres under navnet LEGO Mindstorms.

Sent i 1990-årene lanserte LEGO-gruppen en serie med nye og spesialiserte produktserier rettet mot spesielle forbrukergrupper. Produktserien Bionicle bruker Technic-deler og spesielle karosserier for å lage en serie med actionfigurer for gutter, mens Belville er en mer konvensjonell serie rettet mot jenter og med store bevegelige figurer som i Technic-serien. En gruppe figurer kalt LEGO 4 Juniors har lengre ben enn de klassiske LEGO-minifigurene. I 2003 introduserte LEGO et helt nytt system rettet mot jenter, Clikits, som i hovedsak består av kreative plastsmykker.

LEGO-klosser har også vært brukt til andre formål enn lek. Det har utviklet seg en kultaktig tilhengerskare som har brukt LEGO-klosser til å lage store skulpturer og komplekse maskiner. Noen skulpturer er satt sammen av hundretusenvis av klosser og veier flere titalls kilo. Store mosaikkbilder, fullt funksjonelle hengelåser og pendelur, og til og med en cembalo er konstruert av LEGO-klosser. Et slikt mesterverk løser Rubiks kube ved hjelp av LEGO-motorer og kameraer, en oppgave som mange mennesker ikke klarer. Noen av disse voksne LEGO-tilhengerne, såkalte «AFOLs» (engelsk: Adult fans of LEGO), har dannet egne foreninger og utgjør en viktig kundegruppe. Det finnes også eksempler på at tidligere tiders populære LEGO-pakker er blitt reintrodusert nettopp for å appellere til voksne LEGO-brukeres nostalgi. I Norge finnes det også en slik gruppe LEGO-tilhengere; Brikkelauget.^[12] Brikkelauget ble stiftet 17. november 2005 av en liten gruppe AFOLs, og får stadig flere voksne og unge-voksne medlemmer.

LEGO-leketøy er blitt brukt på et utall uventede måter. For eksempel lanserte The Rev. Brendan Powell Smith i 2001 en webside med bibelillustrasjoner i LEGO-klosser, og ved inngangen til 2011 har websiden ca. 3 600 scener fra over 400 historier fra Bibelen. The Rev. Smith er ikke en ordinert pastor, i forordet til den første av de tre illustrerte bøkene han har gitt ut presenterer han seg som en ateist som har fått et kall fra Gud til dette.^[13] Theory inneholder LEGO-versjoner av sosialteoretikere.^[14] Et sett programvareverktøy kalt LDraw kan brukes til å modellere mulige LEGO-konstruksjoner i 3D. På grunn av den høye graden av uniformitet i LEGO-klossene har de også blitt brukt i felter som datasyn, hvor eksakte dimensjoner og nøyaktige avstander mellom objekter er nødvendig for å lage testdata.

I 2003 hadde LEGO-gruppen et underskudd på 1,4 milliarder danske kroner, noe som førte til at direktør Poul Plougmann ble avskjediget og Kjeld Kirk Kristiansen selv tok over. Året etter ble nesten ett tusen ansatte oppsagt som følge av budsjettkutt.

Imidlertid hadde LEGO-gruppen et enda større underskudd i oktober 2004. Kristiansen fratrådte sin stilling som direktør, skjøt samtidig inn 800 000 DKK av private midler i firmaet.

Fremtidige planer for å få firmaet tilbake på rett kjøl inkluderer salg av Legoland-parkene til andre firmaer i Kristiansen-familiens eie og ytterligere reduksjoner i arbeidsstokken. I april 2005 gav selskapet melding til de ansatte om at mye av produksjonen ville bli flyttet utenlands i løpet av 2006.

En hobby blant entusiaster er å gjenskape populære scener fra kjente filmer med LEGO-klosser. Kunstnere har også brukt LEGO. Blant de mest velkjente eksemplene er den polske kunstneren Zbigniew Liberas «LEGO Concentration Camp», som er en samling av LEGO-konstruksjoner med konsentrasjonsleirtema.^[15]

Et annet kjent eksempel er den prisvinnende musikkvideoen til sangen «Fell in Love With a Girl» av White Stripes. Filminstruktør Michel Gondry filmet en live-versjon av videoen, digitaliserte resultatet og laget deretter en versjon utelukkende av LEGO-klosser.

Flere tegneserier på internett er illustrert med LEGO, ikke minst Irregular Webcomic!.

LEGO selv markedsfører en serie kalt «LEGO Studios», som inneholder et webkamera i velkjent LEGO-stil (Logitech USB Quickcam i ny innpakning), programvare for å lagre video på en datamaskin, gjennomsiktige plaststaver som kan brukes til å flytte på miniatyrfigurene, samt en minifigur som ser ut som Steven Spielberg.

LEGO-gruppens navn er så tett knyttet til flaggskipet at ordet «lego» for mange er blitt synonymt med LEGO-klosser og brukes til og med om lignende plastklosser produsert av andre selskaper. LEGO-gruppen forsøker naturlig nok å begrense slik utvanning av sitt varemerke, og LEGO-kataloger i 1970- og 1980-årene inneholdt følgende notis:

The word LEGO® is a brand name and is very special to all of us in the LEGO Group Companies. We would sincerely like your help in keeping it special. Please always refer to our bricks as ‘LEGO Bricks or Toys’ and not ‘LEGOS’ By doing so, you will be helping to protect and preserve a brand of which we are very proud and that stands for quality the world over. Thank you! Susan Williams, Consumer Services.

«LEGO» skal offisielt skrives med bare store bokstaver. Som vanlig med varemerker krever selskapet at ordet LEGO aldri brukes alene, kun i sammensetninger som «LEGO-pakke», «LEGO-produkt», «LEGO-univers» og så videre.

Siden den siste stående LEGO-patenten utløp i 1988 har flere firmaer produsert klosser som ligner på LEGO-klossene i utseende og funksjon. Leketøysprodusenten Tyco produserte slike brikker en periode, og andre konkurrenter inkluderer Mega Bloks og COKO. Disse konkurrerende produktene er typisk kompatible med LEGO-klosser, og markedsføres ofte som et rimeligere alternativ til LEGO-pakkene. Slike merker er til en viss grad plagsomme for LEGO-gruppen på grunn av mulig forveksling mellom ekte LEGO-produkter og etterligninger.

Konkurrentproduktet COKO produseres av det kinesiske firmaet Tianjin COKO Toy Co., Ltd. I 2002 saksøkte INTERLEGO AG, et sveitsisk datterselskap i LEGO-gruppen, COKO for brudd på opphavsrett. En domstol fastslo at mange COKO-klosser brøt med kopirettighetene. COKO ble beordret til å avslutte produksjonen av de aktuelle klossene, offentleggjøre en formell unnskyldning i Beijing Daily og betale en liten erstatning for tort og svie til INTERLEGO. Dommen ble anket, men oppretthold av «Beijing High People’s Court».^[16]

I 2003 vant LEGO-gruppen en rettssak i Norge mot Biltema for salg av COKO-produkter, på grunnlag av at firmaet brukte produktforvirring i markedsføringsøyemed.^[17] I 2003 ble også et stort parti LEGO-aktige produkter, markedsført under namnet «Enlighten», konfiskert av finske tollere fordi eskene lignet den offisielle LEGO-innpakningen. Den kinesiske produsenten stilte ikke opp i retten, noe som førte til at LEGO-gruppen automatisk vant saken og fikk rett til å tilintetgjøre alle de konfiskerte pakkene. LEGO-gruppen finansierte destruksjon av de 54 000 pakkene i et ønske om å unngå merkeforvirring og for å beskytte forbrukere mot potensielt dårligere produkter.^[17]

LEGO-gruppen har forsøkt å varemerke «LEGO Indicia», LEGO-klossenes velkjente utforming, i et håp om å stoppe produksjonen av Mega Bloks. Den 24. mai 2002 ble saken avvist av den føderale domstolen i Canada fordi LEGO-klossenes utforming ble ansett å være av funksjonell art og at det derfor ville være uheldig å beskytte merket.^[18] LEGO-gruppens anke på avgjørelsen ble avvist av den føderale domstolen for ankesaker den 14. juli i 2003,^[19] men en anke til høyesterett i Canada er planlagt våren 2005.^{[trenger oppdatering]}

LEGO har siden 1960-årene samarbeidet med oljeselskapet Shell. I oktober 2014 bestemte konsernet seg for å avslutte samarbeidet etter press fra Greenpeace, på grunn av Shells planer om oljeboring in Arktis.^[20]

LEGO har bygget flere fornøyelsesparker rundt omkring i verden, alle kjent under navnet Legoland, og inneholder modeller i stor skala, spesielt av kjente landemerker. Den eldste av disse ligger i Billund i Danmark. Andre fulgte etter: «Legoland Windsor» i England, «Legoland California» i Carlsbad i California og «Legoland Deutschland» i Günzburg i Tyskland.

Da Mall of America åpnet i 1992 var en av hovedattraksjonane «LEGO Imagination Center», som var knyttet til fornøyelsesparken Camp Snoopy. To andre slike opplevelsessentre finnes i Downtown Disney-områdene i Walt Disney World og i Disneyland Resort. Disse to sentrene er store LEGO-butikker med mange utstillinger av LEGO-statuer så vel som et lekeområde med kasser av klosser til å bygge med. De tilbyr et stort utvalg LEGO-pakker for salg, inkludert pakker som i LEGO-katalogene annonseres som «ikke tilgjengelige i butikker».

I oktober 2002 skjedde det en betydelig forandring i LEGO-gruppens direktesalgspolitikk gjennom åpningen av den første såkalte «merkevarebutikken» i Köln i Tyskland. Den andre, i Milton Keynes i Storbritannia, fulgte raskt. Ytterligere flere titalls slike rendyrkede LEGO-forretninger åpnet over hele verden de neste par årene, og de fleste eksisterende utsalgsstedene er blitt gjenskapt etter den nye «merkevarebutikk»-malen. Noe som kjennetegner disse butikkene er det såkalte «Pick a Brick»-konseptet, som gir kundene muligheten til å kjøpe enkeltklosser i løs vekt. Salget skjer ved at kunden fyller en liten eller stor kopp eller pose med de ønskede brikkene fra et stort og variert utvalg.

Ved åpningen av de fleste av disse butikkene, inkludert Birminghams Bull Ring kjøpesenter i England som ble åpnet i 2003, er begivenheten blitt markert med utgivelsen av et spesielt LEGO-sett i begrenset opplag.

Lego-entusiaster har også bygget gigantiske LEGO-jernbane-anlegg i idrettshaller eller utstillingslokaler.

LEGO-gruppen har selv, og sammen med andre, publisert en rekke videospill basert på LEGO-klosser.

Blockland er et videospill basert på LEGO-klosser.

My LEGO Network var et spill på internett. Spillerne opprettet sine egne sider og deltok i spill av ulik vanskelighetsgrad hvor man gikk oppover i nivåer. Nettsiden var engelskspråklig.

My LEGO Network er skiftet ut med LEGO Life, som er en mobilapp man kan bruke til å dele bilder av egne LEGO-konstruksjoner.

Sportsbilen Bugatti Chiron ble gjenskapt i Lego i 2018 som Technic sportsbil. Den ble utgitt 1. juni 2018 som en 1:8-modell med 3 600 individuelle deler. 30. august 2018 avduket Lego en fungerende modell av Chiron i full størrelse.

Den ble bygget nesten utelukkende med Lego Technic-elementer (339 forskjellige typer, over én million deler totalt) med unntak for Bugatti-merket, hjulene, en stålramme, et veltebur i stål, en drivkjede i stål og sikkerhetsbeltene.

Motoren ble konstruert av 2 304 Lego Power Function-motorer som finnes i standardmodeller; den ble beregnet å produsere 4 kW (5,4 hk; 5,4 PS) og 92 Nm (68 lb⋅ft) dreiemoment. Bilen ble testkjørt av Andy Wallace, Bugattis offisielle testsjåfør, på Volkswagens Ehra-Lessien testbane. Toppfarten er 20 km/t (12 mph).^{[21][22][23][24]}

• 
  Lego Technic Bugatti Chiron i full størrelse på Paris Motor Show 2018
• 
• 
  Detalj av dør
• 
  Bilen innvendig

• (mul) Offisielt nettsted
• (en) Lego – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Brikkelauget – norske LEGO-fans (norsk)