Liam Cosgrave

Liam Cosgrave
Født13. apr. 1920[1][2]Rediger på Wikidata
Castleknock
Død4. okt. 2017[3][1][2]Rediger på Wikidata (97 år)
Dublin
BeskjeftigelsePolitiker, diplomat, offentlig tjenesteperson Rediger på Wikidata
Embete
  • Leader of the Opposition (1965–1973)
  • Leader of Fine Gael (1965–1977)
  • taoiseach (1973–1977)
  • Minister for Foreign Affairs (Ireland) (1954–1957)
  • Minister of State at the Department of the Taoiseach (1948–1951)
  • Minister for Defence (1976–1976)
  • Teachta Dála (21st Dáil, Dún Laoghaire, 1977–1981)
  • Teachta Dála (20th Dáil, Dún Laoghaire and Rathdown, 1973–1977)
  • Teachta Dála (19th Dáil, Dún Laoghaire and Rathdown, 1969–1973)
  • Teachta Dála (18th Dáil, Dún Laoghaire and Rathdown, 1965–1969)
  • Teachta Dála (17th Dáil, Dún Laoghaire and Rathdown, 1961–1965)
  • Teachta Dála (16th Dáil, Dún Laoghaire and Rathdown, 1957–1961)
  • Teachta Dála (15th Dáil, Dún Laoghaire and Rathdown, 1954–1956)
  • Teachta Dála (14th Dáil, Dún Laoghaire and Rathdown, 1951–1954)
  • Teachta Dála (13th Dáil, Dún Laoghaire and Rathdown, 1948–1951)
  • Teachta Dála (12th Dáil, Dublin County, 1944–1947)
  • Teachta Dála (11th Dáil, Dublin County, 1943–1944)
  • medlem av Europarådets parlamentarikerforsamling (1965–1967) Rediger på Wikidata
Utdannet vedKing's Inns
EktefelleVera Cosgrave
FarW.T. Cosgrave
MorLouisa Flanagan
BarnLiam T. Cosgrave
PartiFine Gael
NasjonalitetDen irske republikk
Den irske fristaten
Irland
GravlagtGoldenbridge Cemetery
Medlem avEuroparådets parlamentarikerforsamling
Liam Cosgrave på Commons

Liam Cosgrave (irsk: Liam Mac Cosgair; født 13. april 1920 i Templeogue i County Dublin, død 4. oktober 2017 i Dublin[4]) var en irsk politiker tilhørende partiet Fine Gael. Fra 1973 til 1977 var han Irlands regjeringssjef (taoiseach).

Liv og virke

Bakgrunn

Liam Cosgrave var sønn av William Thomas Cosgrave, den første president for eksekutivrådet for Fristaten Irland, og ble født under et av farens fengselsopphold.

Cosgrave var selv meget politisk interessert, men utdannet seg først innen jus, og fikk advokatbevilling i 1943.

Politisk virke

Fra 1965 til 1977 var han leder for Fine Gael, fra 1954 til 1957 Irlands utenriksminister, og fra 1973 til 1977 taoiseach (regjeringsjef) i ledelsen for en koalisjonsregjering.

Som taoiseach var han med på å inngå Sunningdale-avtalen med Storbritannia. Avtalen var et (mislykket) forsøk på å få en slutt på konflikten i Nord-Irland.[5] Avtalen var resultatet av et arbeide med å opprette det såkalte allirske råd. Samtalene ble holdt i Sunningdale 6. og 9. desember mellom de tre partiene som støttet avtalen, den britiske statsministeren Edward Heath og taoiseach Liam Cosgrave. Man ble enige om et todelt råd:

  • Ministerrådet skulle sammensettes av syv medlemmer av det nordirske utøvende rådet, og syv medlemmer av Irlands regjering. Det skulle av en utøvende rolle i harmoniseringsspørsmål, og ellers en konsultativ rolle. Dette rådet var det som møtte mest motstand og utløste den lojalistiske generalstreiken.
  • Den konsultative forsamlingen skulle bestå av 30 medlemmer av Dáil Éireann og 30 medlemmer av den nordirske forsamlingen. Den skulle ha rådgivende og reviderende funksjon.

Den 9. desember 1973 ble det endelige avtaledokumentet undertegnet.

Året etter gjorde han seg noe upopulær i egen regjering da han overrasket de øvrige regjeringsmedlemmer ved å ha skjult for dem sin intensjon om å stemme imot et lovforslag som ville legalisere import og salg av kunstige prevensjonsmidler til gifte par.[trenger referanse]

Cosgraves regjering førte en stram økonomisk politikk som førte til at den ble upopulær i store deler av velgermassen.[trenger referanse] Marginalskatten for inntekt kom opp så gøyt som til 77% i ett av regeringsårene. Folket hadde siden 1950-tallet ikke opplevd en så stor arbeidsløshet som den som rådet på 1970-tallet, og regjeringens forskjellige tiltak for å bøte på problemene var så smertelige at den ble nokså upopulær.[trenger referanse]

Etter sin avgang som regjeringssjef i 1977, fortsatte Cosgrave noen år som medlem av parlamentet (Dáil). I 1981 sluttet Cosgrave også der. Hans plass som representant som Dún Laoghaire ble overtatt av han sønn, Liam T. Cosgrave. Han reduserte sitt virke i det politiske liv, uten helt å forlate det.

Han fremtrådte for eksempel i 2010, i forbindrelse med lanseringen boken The Reluctant Taoiseach, som handlet om den tidligere taoiseach John A. Costello og var skrevet av David McCullagh.[6] Han fremstod også offentlig i 2016 i forbindelse av 100-årsminnet for Påskeopprøret.

Han døde i 2017 i en alder av 97 år.

Referanser

  1. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000011163, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 183993744, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Liam Cosgrave, former taoiseach and Fine Gael leader, dies aged 97»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ «Liam Cosgrave, former taoiseach and Fine Gael leader, dies aged 97». The Irish Times (engelsk). 
  5. ^ «On This Day 1973: Sunningdale Agreement signed» Arkivert 30. november 2017 hos Wayback Machine., BBC.
  6. ^ "The Reluctant Taoiseach". RTÉ News and Current Affairs. 15 October 2010.

Eksterne lenker