Ludwig Erhards første regjering

Ludwig Erhards første regjering var Forbundsrepublikken Tysklands regjering fra 16. oktober 1963 til 26. oktober 1965. Den var en koalisjonsregjering mellom CDU/CSU og FDP, og ble ledet av forbundskansler Ludwig Erhard (CDU).

• Ludwig Erhard (CDU eller partiløs^[1]) – kansler
• Erich Mende (FDP) – visekansler og minister for indretyske forhold
• Gerhard Schröder (CDU) – utenriksminister
• Kai-Uwe von Hassel (CDU) – forsvarsminister
• Hermann Höcherl (CSU) – innenriksminister
• Rolf Dahlgrün (FDP) – finansminister
• Ewald Bucher (FDP) – justisminister
• Kurt Schmücker (CDU) – økonomiminister
• Theodor Blank (CDU) – arbeids- og sosialminister
• Werner Schwarz (CDU) – fødevare-, landbruks- og skogsminister
• Hans-Christoph Seebohm (CDU) – transportminister
• Paul Lücke (CDU) – bygningsminister
• Bruno Heck (CDU) – familieminister
• Elisabeth Schwarzhaupt (CDU) – helseminister
• Hans Lenz (FDP) – forskningsminister
• Walter Scheel (FDP) – bistandsminister
• Heinrich Krone (CDU) – minister uten portefølje
• Richard Stücklen (CSU) – post- og kommunikasjonsminister
• Hans Krüger (CDU) – minister for fordrevne, flyktninger og krigsofre
• Alois Niederalt (CSU) – minister for forbindelser med Forbundsrådet og delstatene
• Werner Dollinger (CSU) – skatteminister

Endringer

• 16. juni 1964 – Ludger Westrick (CDU) etterfølger Krone som minister uten portefølje.
• 1. april 1965 – Karl Weber (CDU) etterfølger Bucher som justisminister.
• 19. februar 1964 – Ernst Lemmer (CDU) etterfulgte Krüger som minister for fordrevne