Michael von Deinlein
| Michael von Deinlein | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. okt. 1800[1] Hetzles[2] | ||
| Død | 4. jan. 1875[1] (74 år) Bamberg[3] | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest (1824–), diakon (1824–), katolsk teolog, katolsk biskop (1853–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Otto-Friedrich-Universität Bamberg | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Bayern | ||
Michael Deinlein, fra Ritter von Deinlein (1800–1875) var bayersk katolsk erkebiskop av Bamberg fra 1858 til 1875.
Liv og virke
Prest
Etter endt utdanning fra gymnasium studerte Deinlein teologi og filosofi i Bamberg. Den 18. november 1824 ble han ordinert til prest. Dette ble blant annet fulgt av arbeid som katedralprest og midlertidig som pastor fra 1827 til 1830 i Coburg. Etterpå var han regens, og professor i moralsk teologi ved Bamberg Lyceum. I 1841 ble han katedralkapitular og i 1844 generalvikar.
Hjelpebiskop i Bamberg
I 1853 ble han utnevnt av pave Pius IX til hjelpebiskop i Bamberg og titulærbiskop av Adramyttium. Han ble ordinert til biskop den 20. november 1853 av Karl August von Reisach. Fra 1851 til 1856 var han formann i Bamberg historiske forening. I 1856 mottok han personlig adelatittel av den bayerske krone.
Biskop av Augsburg
I 1856 ble han utnevnt til biskop av Augsburg.
Erkebiskop av Bamberg
I 1858 ble han erkebiskop av Bamberg. Som erkebiskop av Bamberg velsignet han Otto, den avsatte konge av Grekenland, som døde i sitt eksil i Bamberg den 26. juli 1867, og fulgte gravfølget gjennom byen til jernbanestasjonen, hvorfra liket ble fraktet med ekspresstog til München, hvor han ble gravlagt 30. juli 1867 i Wittelsbach-krypten i Theatinerkirche.[4]
Erkebiskop Deinlein var vertskap for den 19. tyske Kirchentag i Bamberg i 1868.
Som kirkepolitiker motarbeidet Deinlein pavens fremlegg dogme om pavens ufeilbarlighet ved Det første Vatikankonsil (1869/70). Erkebiskopen forlot konsilet tidlig for å slippe å delta i avstemningen om pavens stilling.
Erkebiskop Deinlein døde i bispembetet i 1875.
Episkopalgenealogi
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santorio (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Carlo Boschi (1715-1788) *1760
- Kardinal Bartolomeo Pacca (1756-1844) *1786
- Pave Gregor XVI (1765-1846) *1831
- Kardinal Karl August von Reisach (1800-1869) *1836
- Erkebiskop Michael von Deinlein (1800-1875) *1853[5]
Litteratur
- Josef Urban (utg.): Michael Deinlein (1800–1875). Biographie in Bildern und Texten zum 200. Geburtstag des vierten Bamberger Erzbischofs. Archiv des Erzbistums Bamberg, Bamberg 2000.
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 12. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 22. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Stadtarchiv Bamberg C2 55001 und BS 485, zitiert in: Ungerer, Ludwig: Ein unglücklicher Herrscher in Griechenland - der Wittelsbacher König Otto, in: Einsichten und Perspektiven 2/2021, hg. von der Bayerischen Landeszentrale für politische Bildungsarbeit, München, s. 66–75
- ^ catholic-hierarchy.org dein, lest 12. juli 2024