Moss

Moss
Land		Norge
Fylke		Østfold
Status		kommune
Innbyggernavn		Mossing
Adm. senter		Moss
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		137,77 km²[2] 127,75 km²[1] 10,02 km²[1]
Befolkning		51 240[3] (2023)
Bef.tetthet		401,1 innb./km²
Antall husholdninger		15 235
Kommunenr.		3103
Høyeste topp		Rambergåsen (140,2 moh.)
Nettside		nettside
Politikk
Ordfører		Simen Nord (H) (2023)
Moss 59°26′03″N 10°39′28″Ø
Moss på Commons

Moss er en by og kommune i Østfold fylke på Østlandet. Den grenser i nord til Vestby, i øst til Våler og i sør til Råde. I vest grenser Moss mot Horten (over fjorden).

Moss har et mangfoldig industri- og handelsmiljø, kunstgallerier, variert fjord- og innlandsnatur med Jeløya, Mossemarka og Vansjø. Moss ligger sentralt ved Oslofjordens østside midtveis mellom Oslo og Sverige og har blant annet fergeforbindelse over Oslofjorden til Horten og Vestfold. I Moss ligger også Statens Hus med Fylkesmannen og noen av statens øvrige virksomheter for Østfold. Byen er et viktig handels- og servicesenter for sitt oppland, som i første rekke omfatter Råde og Våler i Østfold; samt Son i Akershus. Politisk innbefatter Mosseregionen kommunene Moss, Råde og Våler. Noen ganger regnes også Hobøl og Vestby til omlandet rundt Moss. Moss har tre videregående skoler, Kirkeparken vgs og Malakoff vgs som drives av Østfold fylkeskommune. Kirkeparken og Moss videregående Steinerskole har nylig^[når?] fått bygget nye lokaler for skolen.

Grunnlaget for byen Moss er å finne i en kombinasjonen av gode kommunikasjoner og vannkraft. Mossefossen i Mosseelva (også kalt Mossa, opprinnelig navn Morsa) med et vannfall på ca. 25 meter, la grunnlaget for et mangesidig næringsliv med sager og møller. Mossesundet bød på en god havn, til tross for en lang adkomst nord om Jeløya. Et alternativt ankringssted var Værlebukta, som ligger utsatt til for sydlige og vestlige vinder.

Geografi

Klima

Det ble drevet meteorologiske målinger i regi av met.no på Jeløya i perioden 1960 − 1995. Høyeste og laveste registrerte temperaturer i perioden var henholdsvis 32,8 grader 3. august 1982 og −25,8 grader 16. februar 1970.^[4]

Geologi

Under sentrum av Moss er det et område med kvikkleire. For å sikre grunnen ved bygging av ny jernbanetrasé gjennom byen i 2022 brukes metoden jetgrouting der det lages 20 meter lange og 60 til 80 cm tykke jetpeler.^[5]

Historie

Mellom 1670 og 1720 var Moss ladested under Fredrikstad. Moss fikk sin bystatus 10. august 1720, og ble dermed Norges 12. by. En stor del av innbyggerne i Moss abonnerte på Moss avis, en tidligere eier av denne avisen het Bjørn Kristensen, han var nevø av den kjente Bjørnstjerne Bjørnson. Kristensen bodde mesteparten av livet sitt i Moss i Klostergata 13.

Navnet Moss

Den eldste formen er Mors, som var navnet på Mosseelva nedenfor Vansjø og Hobølelva ovenfor Vansjø. Det kommer muligens fra den indoeuropeiske roten *mer-, som betyr «dele» eller «splitte», en referanse til den oppdelte dalen elven renner gjennom. Omkring 1400 finner man en referanse til et sted «vid Mos».

Moss kommunes grenser

I utgangspunktet gikk grensene om Moss tett på bebyggelsen som lå i bakkene fra Mossesundet og opp til Vansjø, og ned til Værlesanden. Grensene har blitt endret flere ganger, og byens område utvidet. Ved en grenseregulering i 1946 ble Jeløya kommune, som også omfattet Mossemarka, Kambo og Krapfoss, slått sammen med Moss kommune. Den 1. januar 2020 ble også tidligere Rygge kommune slått sammen med Moss kommune, slik at Moss nå grenser til Råde kommune i sør.

Kommunens våpen

Kråka synes å ha kommet flyvende inn i byens liv og segl som resultat av det som beveget seg på folkemunne. Et tidligere byvåpen hadde et kirkemotiv med fugler flyvende rundt tårnet. Det skal ha vært duer som varslet brann. På folkemunne ble duene til kråker, og i 1954 ble kråkas plass i byens nye våpen forskriftsfestet. Zoologer har beskrevet kråka som en intelligent fugl med næringsvett. Da Rygge og Moss ble slått sammen i 2020, ble Rygge kommunes våpen nytt kommunevåpen for den nye sammenslåtte kommunen Moss.

Folkemengde ved folketellingene 1769–2001

Årstall

Mossekonvensjonen

Moss er kjent for Mossekonvensjonen, som har fått navn etter avtalen mellom Sverige og Norge, som fra norsk side ble undertegnet i Moss den 14. august 1814. Isolert sett var konvensjonen en våpenhvile mellom Sverige og Norge, som satte stopp for krigen mellom nabolandene som hadde startet fjorten dager tidligere. Gjennom Mossekonvensjonen anerkjente Karl Johan Stortingets plass i norsk samfunnsliv. Dette var sentralt for den senere politiske utviklingen i Norge på 1800-tallet, og det sikret i siste instans at Norge hadde selvstendige politiske institusjoner i 1905. 14. august er offisiell flaggdag i Moss og markerer samtidig feiringen av Mossefossens dag.

Politikk

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Moss.

Kommunestyrevalget 2023

Transport

Moss har en god infrastruktur både med tanke på næringsliv og samferdsel.

Sjø

Moss Havn er blant topp tre containerhavner i Norge målt i TEUS.^[6] Moss tilknyttes til Horten og europavei 18 via riksvei 19 med fergesambandet Moss-Horten, Norges mest trafikkerte fergestrekning^[7], med en overfartstid på rundt 30 minutter^[8]. Moss har også flere større industrielle havneanlegg.

Tog

Moss stasjon ligger ca 40 minutters togtur fra Oslo S via Østfoldbanes vestre linje.

Vei

Moss er beliggende ved E6 mellom Oslo (ca 40 min) og Göteborg (ca 2t 25 min). Moss tilknyttes også indirekte til E18 i Vestfold via Fergesambandet Moss–Horten.

Fly

Moss ligger ca 10 minutters kjøring fra den nedlagte lufthavnen Moss lufthavn, Rygge og den militære flystasjonen Rygge Flystasjon. Moss lufthavn hadde flere flyruter til destinasjoner i Europa, men den sivile delen av virksomheten ble nedlagt 1. november 2016.

Industri

Fra siste halvdel av 1800-tallet og frem til 1990-årene var Moss en typisk norsk industriby, hvor særlig mølleindustri, papirindustri, emballasjeindustri, og verftsindustri stod sterkt. Industrien i Moss forsynte det norske markedet med merker som Moss maltextract, regnklær fra Helly Hansen, kjøkkentøy fra IL-O-Van, vaskemidler som Persil, Henko og Milo samt skuremiddelet ATA fra Persilfabrikken, Ballangrud lengdeløpsskøyter, og Ving nøkler. Fra 1930-årene var sentrum av Moss preget av 15–25 industribedrifter i alle størrelser, som kan ha gitt arbeid til 4 000–5 000 mennesker.

Tradisjonen for produksjon og endog en viss type industri går likevel lenger tilbake. Byen ble dannet rundt vannfallet fra Vansjø til Mossesundet, hvor sagbruk og møller ble anlagt fra 1300-tallet av. I løpet av 1700-tallet ble det etablert større og mindre håndverksbedrifter i byen. I første halvdel av 1800-tallet var byen særlig preget av brennevinsproduksjon. I 1705 ble Moss Jernverk etablert; jernverket var i drift til 1873.

Fra 1850-årene stod firmaet H. Gerner & Søn sentralt i etableringen av mølleindustrien i byen. H. Gerner & Søn var en av distriktets største brennevinsprodusenter. I takt med utbyggingen av mølleindustrien ble det bygd nye drifts- og lagerbygninger ved Mossefossen. Dette gjorde Moss til en av de sentrale møllebyene i landet. Mølledrift var såkalt kapitalintensiv industri, med store krav til en moderne maskinpark – men ikke videre arbeidsintensiv. Selv om Moss var en mølleby var det ikke mange møllearbeidere i byen, sammenlignet med arbeidere fra andre bransjer. I dag er de gamle møllebygningene i teglstein kjernen i Møllebyen i Moss, mens møllekonsernet Lantmännen driver møllene som nå ligger direkte ved havnen i Mossesundet.

I 1801 etablerte Momme Peterson firmaet Peterson & Søn som en krambod. Etter hvert gikk firmaet inn i sagbruksdrift og rederivirksomhet. I 1883 etablerte selskapet, som den største aksjonær, Moss Cellulosefabrik på tomta etter Moss Jernverk. Cellulosefabrikken, som fra 1908 het M. Peterson & Søn, var i drift frem til 2012. Fra 1960-årene fikk selskapet M. Peterson & Søn kontroll over andre bedrifter innenfor papirbasert emballasjeindustri i Norge og Norden. I løpet av 1970-årene ble M. Peterson & Søn utviklet til et industrikonsern. I 2006 ble konsernet solgt ut av familien Peterson. Lenge var fabrikken en av Moss største arbeidsplasser, med en arbeidsstyrke på rundt regnet 800–1 000 ansatte på det meste i perioden 1950–1970. I april 2012 ble Peterson i Moss lagt ned med over 300 millioner i gjeld. Nedleggelsen førte til at 284 personer ble stående uten jobb, nesten over natten. «Mosselukta» ble et kjent begrep som beskrev celluloselukten fra fabrikken til Peterson Linerboard i sentrum av byen. Installasjon av moderne renseteknologi reduserte styrken og frekvensen på utslippene, men begrepet levde videre. Det er en vanlig misforståelse at «Mosselukta» konstant henger over byen. Etter at Peterson ble nedlagt forsvant «Mosselukta» helt.

Moss Værft & Dokk var lenge byens største industriarbeidsplass, med nær 1 000 ansatte i perioder. Verftet lå på Jeløya. Etter flere omlegginger og omstruktureringer ble firmaet Moss Verft & Dokk etablert. På begynnelsen av 1970-årene ble verftet slått sammen med Rosenberg Verft i Stavanger, da under Kværners paraply og med navnet Moss-Rosenberg Verft. 1970-årene var den store tiden for produksjon av gasstankere, LNG-skip, som ble utviklet i Moss. Utviklingsavdelingen lå i Moss, mens de store gasstankskipene ble bygd i Stavanger. I Moss ble det bygd mindre gasstankere. I 1980-årene var det over, og det siste skipet ble levert i 1985.

I 1898 ble produksjonen ved Moss Glassverk startet. Svenske glassverks- og norske bryggeriinteresser eide verket, som raskt ble en masseprodusent av glassemballasje til det norske markedet. Frem til 1927 foregikk produksjonen for en stod del for hånd, men ble fra da av utført maskinelt. Etter en ekspansjon frem til 1970-årene ble bedriften flere ganger utsatt for omlegginger, innskrenkinger og salg til nye eiere. Under eierskap av PLM ble Moss Glassverk avviklet i løpet av 1999.

Regntøyprodusenten Helly Hansen ble etablert i Moss i 1870-årene. Frem til 1980-årene lå hoveddelen av produksjonsanlegget på Høyenhald rett ved sentrum i byen. I siste halvdel av 1980-årene ble produksjonen flyttet til nye lokaler i Solgaard Skog, utenfor sentrum. På grunn av en stor finansiell krise, som nær knekket konsernet, ble så å si all produksjon avviklet i Moss og flyttet ut av landet. Helly-Hansen hadde allerede flyttet store deler av produksjonen til lavkostland, men enn så lenge var noe beholdt i Moss. Omstillingen på begynnelsen av 1990-årene reddet selskapet, men ikke industriarbeidsplassene i Moss. Konsernet hadde likevel sin administrative base i Moss frem til 2009, da hovedkontoret ble flyttet til Oslo.

Det generelle bildet er at industriproduksjonen har forsvunnet i økende grad siden 1980-årene. I takt med omlegginger, nedleggelser og utflytinger kan ikke Moss idag sies å være en industriby, men en handels-, tjeneste- og serviceby. Andelen pendlere er også stor, og har økt jevnt i takt med at det er blitt færre arbeidsplasser i byen. Byens største arbeidsgiver er i dag kommunen. Likevel setter industrien sitt preg på byen. I sør sees ennå røyken fra pipa på Rockwool, som produserer mineral-basert isolasjon. På området til verftet driver blant annet Aker Kværner et anlegg for produksjon av kabler til off-shoreindustrien, der har også Wärtsilä Moss AS sin produksjon. På Høyden ved grensen til Rygge kommune produserer Ving nøkler og nøkkelkort (Vingcard). Ellers er Moss og dels Rygge tilholdssted for en rekke industribedrifter, hvor flere er direkte arvtagere etter bedrifter som ble etablert i regionen enten rundt 1914 eller etter 1945.

Befolkning

Innbyggerne i Moss representerer mange ulike nasjonaliteter. Totalt er det 5 497 personer som enten er direkte innvandrer eller norskfødt av innvandrerforeldre. Den 1. januar 2013 var det 30 988 personer som hadde sin bostedsadresse i Moss kommune, og dermed er innvandrerdelen 17,7 prosent av befolkningen. Det er nest høyeste andel i hele Østfold.

Per 2014 var dette de 10 største innvandrergruppene i Moss:^[9]

1. Vietnamesere: 697
2. Polakker: 679
3. Pakistanere: 446
4. Somaliere: 422
5. Tyrkere: 340
6. Svensker: 283
7. Dansker: 196
8. Kosovo: 169
9. Irakere: 161
10. Iranere: 159

Tusenårssted

Kommunens tusenårssted var Mossefossen og Konventionsgården. Dette var det tusenårsstedet i Norge som fikk flest stemmer, og i den forbindelse mottok Mossefossens Venner både sjekk og hederlig omtale fra Miljøverndepartementet. Konventionsgården står på Riksantikvarens fredningsliste, og er den gamle hovedbygningen på Moss Jernverk. Mens Konventionsgården ligger på nordsiden av Mossefossen, ligger den såkalte Møllebyen på sørsiden. Helt frem til 1990-årene var det et levende industrimiljø langs Mossefossen, med møller og bryggeri. Moss Bryggeri ble lagt ned på slutten av 1990-årene, og satte dermed en stopp for bydelens industrielle historie. Helt siden 1970-årene ble det forsøkt blåst nytt liv i bydelen, men først på begynnelsen av 2000-tallet ble planene konkretisert. I Central Pakkhus ligger Moss bibliotek og kino, mens Moss by- og industrimuseum er lokalisert i nabobygget. Ellers finnes flere kontorer og serveringssteder i bydelen. I 2003 mottok Møllebyen Statens byggeskikkpris.

Kulturliv

Moss har et svært aktivt lokalt kulturliv på høyt nivå, både i form av amatører og profesjonelle. Byens hovedscene er Parkteatret i Moss, men konserter og forestillinger kan også finne sted på scener som Kråkereiret og Arena.

I regi av Parkteatret arrangeres scenekunstfestivalen NonStopFestivalen hvert år i september. I 2012 ble det satt opp 20 forestillinger på 5 dager i sjangre som teater, dans, nysirkus, rock m.m.

Christian Frederik-dagene ble arrangert for første gang i 2010.

Festivalen Sin er en lokal musikkfestival.^[10]

Kulturskolen i Moss, Rygge og Våler er kraftsentrum for det lokale kulturlivet, og musikkteatergruppa A.P.P.L.A.U.S. er skolens flaggskip. Byen har flere korps, kor og teatergrupper både innenfor og utenfor kulturskolen. Teaterkråkene er en teatergruppe for barn og unge.

Vennskapsbyer

• Horsens
• Karlstad
• Nokia
• Blönduós
• Novgorod
• Virginia Beach
• Aguacatán, Guatemala

Sport og idrett

Moss har en rekke idrettslag, og fikk sin første idrettshall i 1876.^[11] Allround-NM på skøyter for herrer ble arrangert på Malakoff i 1921 og 1925 av Moss Idrætsforening: samme helg ble det på samme arena ved begge NM-arrangement også arrangert kunstløp-NM.

Moss Fotballklubb ble stiftet i 1906. Klubben ble cupmester i 1983, seriemester i 1987, og tok imot den spanske fotballklubben Real Madrid på Melløs året etter. I tillegg finnes herrefotballklubben SK Sprint/Jeløy i 4. divisjon og Kambo IL i 7. divisjon. HK Herulf er byens beste herrehåndballklubb og spiller i 1. divisjon. Idrettslaget Kråkene er Østfolds eldste ishockeyklubb og ble seriemester i 2. divisjon 2012/2013. Etter dette har klubben spilt i 1.divisjon.

Moss Svømmeklubb (MSK) er byens svømmelag. Klubben konkurrerer aktivt i alle aldersgrupper. MSK arrangerer også svømmekurs sammen med Trygg i vann.

Moss Bueskytterklubb (MBK) ble stiftet 26. april 1966. Klubben har to skytterbaner, en hall på Ørejordet, og en utebane på Noreødegården i mossemarka. Klubbens skyttere konkurrerer på høyt nivå, og har vunnet mange gullmedaljer.

Kjente mossinger

• Gregers Winther Wulfsberg (1780–1846), eidsvollsmann
• Gregers Gram (1846–1929), Norges statsminister i Stockholm 1889–1891 og 1895–1898
• Johan Scharffenberg (1869–1965), psykiater og sosialpolitiker
• Jon Michelet (1944–2018), forfatter
• Eyvind Hellstrøm, (1948–), gourmetkokk og TV-programleder
• Ari Behn (1972–2019), forfatter og billedkunstner

Kunst og kultur i og fra Moss

• Møllebyen
• Grand Island
• Superfamily
• Beezewax
• Kenneth Ishak
• Dusty Cowshit
• Fiin Årgang
• A.P.P.L.A.U.S.
• Teaterkråkene
• Magic Pie
• Vibeke Saugestad
• Weld
• Parkteatret i Moss
• Galleri F 15
• Momentum
• Skulpturstopp
• Kråkereiret
• Verket Scene

Referanser

Eksterne lenker

• Offisielt nettsted
• (en) Moss, Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Moss, Norway – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Moss» i Store norske leksikon
• (no) Kommunefakta Moss - Statistisk sentralbyrå
• (no) Lokalavisen Moss Avis