Myrtust

Myrtust
Nomenklatur
Carex simpliciuscula
Wahlenb.
Populærnavn
myrtust
Klassifikasjon
Rikeplanter
Gruppekarplanter
Gruppeblomsterplanter
Gruppeenfrøbladete planter
Ordengrasordenen
Familiestarrfamilien
Slektstarrslekta
Miljøvern
Norsk rødliste:
For fastlandet:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig
NT — Nær truet
Artsdatabanken (2021)<[1]
-----
For Svalbard:
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftig

VU — Sårbar
Artsdatabanken (2021)[2]

Økologi
Habitat: myr, fuktig hei og tundra
Utbredelse: kjølige strøk på den nordlige halvkule

Myrtust (Carex simpliciuscula eller Kobresia simpliciuscula) er en flerårig art i starrfamilien.

Beskrivelse

Den blir 10–30 cm høy og vokser i tette tuer. Bladene er 1 mm brede, ru, utbøyde og kortere enn halve strået. Grunnbladslirene er blekbrune, ikke blanke, og med plater. Blomstene sitter i et aks som består av 1 hunnblomst og 0–1 hannblomst. Aksstanden er 5–8 mm tjukk med 4–6 aks. Frukten er en trekantet, matt, blekbrun nøtt.[3][4][5]

Underarter

Myrtust deles i tre underarter med følgende utbredelse:

Fastlands-Norge

På det norske fastlandet forekommer underarten stor myrtust (Carex simpliciuscula subsp. simpliciuscula). Den er knyttet til myr og fuktig hei i fjellet, både under og over skoggrensa. Den er vanligst i den sentrale delen av fjellkjeden fra Jotunheimen nordover til sørlige deler av Trøndelag. Mer spredte forekomster finnes fra Hardangervidda til Hattfjelldal og Rana.[1][8]

Myrtust er knyttet til arealer som tidligere ble utnyttet til myrslått og utmarksbeite. Nydyrking, drenering i myrene, og opphør av tradisjonelle driftsformer har medført tilbakegang i artens populasjonsstørrelse. Arten er vurdert til nær truet (NT) i Norsk rødliste for arter 2021 på grunn av habitatforringelse og negativ påvirkning fra konkurrerende arter.[1]

Svalbard

Polarmyrtust (Carex simpliciuscula subsp. subholarctica) er kjent fra seks lokaliteter på Svalbard. Den vokser i fuktig tundra og myr, ofte i områder med sigevatn fra smeltende permafrost. Dette er de eneste kjente forekomstene i Europa vest for Russland, og planten er dermed en norsk ansvarsart i europeisk sammenheng.[2]

Underarten er vurdert til sårbar (VU) i Norsk rødliste for arter 2021 på grunn av svært liten populasjonsstørrelse. Det er en oppgradering fra vurderingene i 2010 og 2015 der status var sterkt truet (EN). Oppgraderingen skyldes nyoppdagede forekomster, blant annet tre på østsida av Wijdefjorden.[2]

Referanser

  1. ^ a b c H. Solstad m.fl. «Karplanter: vurdering av myrtust Carex simpliciuscula for Norge». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 23. januar 2025. 
  2. ^ a b c H. Solstad m.fl. «Karplanter: vurdering av myrtust Carex simpliciuscula for Svalbard». Norsk rødliste for arter 2021. Artsdatabanken. Besøkt 23. januar 2025. 
  3. ^ B. Mossberg og L. Stenberg (2016). Gyldendals store nordiske flora. Gyldendal. s. 782–783. ISBN 978-82-05-42485-2. 
  4. ^ «Kobresia simpliciuscula». Flora of North America. Besøkt 23. januar 2025. 
  5. ^ «Kobresia simpliciuscula» (PDF). Flora iberica. 18. Madrid: RJB/CSIC. s. 109. 
  6. ^ a b «Carex simpliciuscula». Plants of the World Online. Kew Science. Besøkt 23. januar 2025. 
  7. ^ R. Elven m.fl. (red.) Kobresia simpliciuscula subsp. subholarctica i Annotated Checklist of the Panarctic Flora (PAF): Vascular plants. Besøkt 23. januar 2025.
  8. ^ «Myrtust Carex simpliciuscula». Artskart. Artsdatabanken. Besøkt 23. januar 2025. 

Eksterne lenker